Lillepus ble sterilisert, ID-merket og øyeoperert sist torsdag. Første natta lå hun helt stille og var vel mer eller mindre i sjokk, stakkars lille. På formiddagen ble hun veldig kjælen og koste masse. Plutselig spratt hun opp og klarte å smette både seg selv og den store kragen gjennom balkongdøra, opp på rekkverket, hoppet ned fra terrassen, raste gjennom thujahekken og så smatt hun under carporten til naboen. Cæsar gikk inn til henne og passet på henne. Etter en stund gikk han bort til henne og dyttet i henne forsiktig med poten. Det virket faktisk som han forsøkte å si "Lillepus, du må gå ut herfra". Cæsar er jo smart når han vil... Så fikk vi nesten tak i henne, men hun rev seg løs og sprang innover vegen til en annen nabo. Opp en mur, gjennom skogen og siden vet vi ikke hvor hun ble av. Vi letet lenge og snakket med naboer og ba de si fra hvis de fant henne, og det var full krisealarm. Så begynte det å regne mye. Vi gikk inn og var skikkelig deprimerte over at nyopererte Lillepus hadde stukket av. Jeg trodde ikke hun ville komme tilbake siden hun i utgangspunktet var villkatt. Da det sluttet å regne gikk Tommy ut på trappa. Mot han kom Lillepus, uten krage, men ellers frisk og rask. Hun var tydelig redd og det tok litt tid før hun kom inn igjen, men hun kom til slutt. Det første hun gjorde var å finne kassa si, for hun måtte på do! Cæsar har vondt for å forstå at Lillepus må hvile. Han vil helst leke. Så for at Lillepus skal få ro, er Cæsar noen dager på kattepensjonat. Vi sluser oss inn og ut av dører for å være sikker på at Lillepus ikke stikker av igjen. Hun må være inne i ti dager. Det skal bli godt å kunne ha dørene åpne igjen!
