Stillevogn

Sitter på toget... stillevogn... skiltet sier "Vennligst ikke bruk PC her". - men konduktøren sa "Det går nok greit, bare slå av lyden". Mens han smilte... Jeg liker konduktører som smiler :) Jeg liker egentlig veldig mange, bare de smiler...

Nettopp passert Brumunddal. Har satt meg på høyre side så jeg får med meg Mjøsa mens vi kjører sørover... Så er vi på Hamar. Det er genialt å sitte på stillevogn, ingen vil sitte her. Antageligvis fordi du ikke kan snakke her, ikke bruke mobil og ikke bruke musikkspiller. Også kan du ikke bruke PC her. Hvis du ikke har fått dispensasjon da - fra en smilende konduktør...

Jeg husker en annen gang jeg satt på stillevogn. Ved siden av meg satt det fire norlendinger som var alt annet enn stille. Konduktøren kunne ikke unngått å høre dem. Hva er da poenget med stillevogn? De som sitter her nå er stille...

Stange er neste stopp. Hva gjør man på Stange? Reiser til Oslo, ser det ut som. Plutselig er kupeen snart full. Bare jeg ikke får noen ved siden av meg og de som sitter her er stille, er jeg fornøyd. Ei som satte seg, oppdaget at det var stillevogn og tok bagen sin og gikk.

Det begynner å bli ganske mørkt, men det er jul, og folk har pyntet trær og vinduer med julelys. Ojda, noen har pyntet med julelys i kreative farger. Hver sin smak, men slik skal det være...

Så er vi på Tangen. Bor det noen på Tangen? Det lurer jeg på hver gang jeg passerer her. Jeg ser faktisk noen hus her. Fra E6 ser man ingen hus. Nå ser jeg mange hus.

Folk er fortsatt stille. Den eneste passasjeren som satt her da jeg kom på er ei dame i femtiåra. Rødlig nyfrisert hår, briller, øredobber, hvit høyhalset genser. Hun ligger lett henslengt i stolen og leser en bok som hun kanskje har fått til jul. Intetanende om at jeg har forevig henne i bloggen min. Da jeg kom på satt hun og skrev på sin mobil. Hun hadde ikke slått av tastelyden. Hvilket vitner om at hun mest sannsynlig ikke blir lett irritert. Foran meg sitter en relativt voksen fyr, som jeg egentlig bare ser skyggen av i vinduet og derfor ikke kan forevige like enkelt. Men han er forholdsvis stille. Sitter litt urolig og er nok litt utålmodig etter å komme frem.

Nettopp passert Minnesund. Minnesund er tydeligvis ikke noe betydelig sted. Stasjonen står der mørk og trist, og toget stopper ikke. Ikke før etter at vi har passert. Venter nok på møtende tog. Kanskje er Minnesund stasjon for nærme Eidsvoll stasjon og Eidsvoll vant. Det kan nok forsvares. Det møtende toget har sust forbi og vi ruller videre. Her er det bare skog.

Gutten på andre sia av midtgangen plundrer med telefonen sin mens han hører på musikk. Uten dispensasjon. Men hvem bryr seg? Han er stille. Damen med boka er lei av å lese. Hun tar seg et par pastiller, fikser øyeskyggen og smører ansiktet med fuktighetskrem. Så vasker hun brillene. Mens vi ruller inn på Eidsvoll stasjon. Før stasjonen står det massevis av busser. Eneste som ser ut til å vente på toget er en NSB ansatt. Håper det ikke er en ny konduktør som ikke smiler. De fleste er egentlig ganske hyggelige. Det var visst en til som kom på, men han så vel sikkert stille-skiltet og snudde han også. Damen med boka har plutselig fått på seg ørevarmer og et kjede (?). Nå tar hun på seg skjerfet sitt. Ikke spesielt kaldt her, men kanskje hun skal av på Gardemoen. Hm, gutten som fiklet med mobilen kler også på seg. De skal visst ut å fly. Damen med boka tar på seg en brun stor pels. Jeg håper det er en fuskepels.

Nettopp fyllt opp toget på Gardermoen og det er plutselig ikke så stille lenger... Mellom Gardermoen og Oslo er tydeligvis alt lov. De som var stille før Gardermoen prater i telefon, og de som kom på toget fortsetter praten de hadde på flyet.

Ikke så veldig lenge til vi er i Oslo. Jo nærmere Oslo, jo mindre stille. Jeg logger av og pakker stille ned PCen. For selv om de andre ikke klarer å være stille, så kan jo jeg være det. Det pleier jo å være motsatt... :) Fortsatt god jul!

God Jul !

På tide med en aldri så liten julehilsen på min lille blogg. Julekvelden er over. I år som i fjor ble jeg ferdig med den siste julegaven på lillejuleaften. Jeg hadde en forholdsvis rolig innspurt på storsenteret mens jeg iaktok stressa innspurtere. Det er interessant å gå på shopping å slappe av og å være den personen som du irriterer deg grønn over når du selv er stressa...

Julekvelden tilbragte vi hjemme hos mine foreldre. Jeg fikk latterkrampe under middagen. Virkelig latterkrampe er virkelig krampe, og jeg endte liggende på gulvet til krampen hadde lagt seg...

Etter middagen ble det etterhvert pakkeutdeling, og det er utrolig at man på en julekveld uten små barn kan ha så vanvittig mange pakker. Vi ble ferdig med å dele ut pakkene en gang etter midnatt... Den hvite luen med dusk fikk jeg i går og jeg sitter visst med den i skrivende stund... Føler meg litt som en hvitnisseblogger.

Nå skal hvitnissebloggeren følge med på en romantisk komedie med Julia Roberts og Hugh Grant. Har sett den mange ganger før, men like moro hver gang. Hugh Grant er i ferd med å intervjue skuespillerne fra en film uten å ha peiling på verken filmen eller journalistikk. Minner meg litt om den gang jeg var sportsjournalist uten å ha peiling på sport. Eller den gangen jeg forsøkte meg på litt kulturjournalistikk og spurte Henning Sommerro hva han gjorde der... Jeg trodde han var kirketjeneren i kirka... =o) Kan ikke vite alt!

God jul og godt nytt år!

Art

I fare for å bli tvangsinnlagt for skoavhengighet, må jeg bare forevige denne skoen på bloggen min.

Det var ikke kjærlighet ved første blikk. Ei heller andre. Men tredje gangen jeg så skoen, falt jeg pladask. Og hva skjer når man ikke griper sjansen først? Jo, da er den utsolgt i størrelsen din. Kanskje det var et tegn fra oven om at jeg har fått skodosen min for 2010? Det var i så fall veldig dårlig gjort å fortelle meg det på denne måten...

Skoen som kommer fra The Art Company, er iflg www.brandos.no designet og produsert i Rioja regionen i Spania. Hvilket beviser at det kommer mer enn bare god vin fra Rioja =o)

Skolykke

Min akutte skodilla fra i sommer har utviklet seg til noe kronisk...

Det hele startet i sommer med et par svenske tresko. Utover høsten oppdaget jeg spanske sko, og det har visst blitt noen av dem også...

Min nyeste anskaffelse er et par El Naturalista ved navn Tesela. Det var et mareritt å få dem på, men de er en drøm å ha på beina.

De skriver på websiden sin: "Our designers are inspired by dreams of a better world". Jeg blir selv inspirert mens jeg studerer www.elnaturalista.com og leser ivrig videre...;

“Naturalistas” are world travelers who embrace life and all its experiences. They enjoy every moment of every minute, and every minute of every moment. They are full of life and content. They live in harmony within themselves… and with others. It is a good way to be remembered, demonstrating that there is another way of “walking through life”.

Kan det sies bedre? Åhhh, lykken er å nyte livet med et par nye sko.... ;o)

Dobbel 3-fot-syke-smell

Vi har tatt farvel med vår gamle båt og kjøpt en splitter ny Nor-Dan 820W.  Vår gamle båt var 21 fot og den nye er 27 fot. Det må man vel kalle en dobbel 3-fot-syke-smell...

Det er godt å drømme om sol, sommer og båtliv når gradestokken viser 12 blå og det ennå er en måned igjen til jul...

Coca cola, Fanta, Cerveza, Agua....... - og en nydelig kirke!

Knappe tre uker etter at jeg var på sommerferie i Valencia og Barcelona, reiste jeg tilbake til Barcelona. Denne gangen med min svigerinne Bente. Vi hadde en veldig fin tur og fikk tid til både strandliv og sightseeing. Værgudene var på vår side og Barcelona viste seg fra sin beste side med strålende sol og temperatur på rett under 30. Føttene mine derimot, viste seg fra sin verste side, med vannblemmer over alt. Nok om det....

Drikke-selgerne og deres blå kjølebager på stranda i Barcelona formeres med lynets hastighet. Det går ikke så mye som ett minutt mellom hver fyr som solgte noe å drikke. Kjekke å ha, men når en begynner å trampe takta til Coca cola, Fanta, Cerveza "sangen" deres, så vet man at man har hørt nok. Massasji-damene synger sammen med dem, og de utgjør et etterhvert komisk kor.

Jeg fikk ikke samlet dem til et korbilde siden de var over alt, men her er et bilde av favoritt-siden min av La Sagrada Familia. Kirken som ble tegnet av Gaudi skal etter planen stå ferdig en gang rundt 2030. Qui vivra verra, som de sier i nabolandet...

Fantastiske Valencia

Ferien vår i år skulle gå til Toscana, men ikke alt går som planlagt... Kvelden før vi skulle reise gikk jeg inn på yr.no og sjekket værmeldingen. Det var spådd lyn og torden, noe som resulterte i en tiltagende feriepanikk, noe som igjen resulterte i at vi booket om flybilletten til Barcelona.

Siden jeg skulle reise til Barcelona noen uker etterpå, valgte vi å ta toget til Valencia. Det viste seg å være et lurt valg. Valencia ga mersmak med sine fantastiske strender, gode hoteller og gode restauranter. Vi bodde først to netter på Neptuno, et fint lite strandhotell. Støy fra diskotek rett over gata og steinharde senger gjorde at vi booket om til Las Arenas Balneario Resort. Bildet øverst viser litt av hotellet og en "liten" ekstra bygning som man kan booke til konferanser og selskaper etc. Hotellet var helt fantastisk!

Gamlebyen i Valencia er et hyggelig sted. Favorittrestauranten var The Ginger Loft Cafe. En koselig liten restaurant som serverer spennende deilig mat servert av kelnere som får deg til å føle at du er deres eneste gjest.
Dette bildet er dog ikke fra favorittrestauranten, men fra en plaça som jeg ikke husker navnet på...

Spørsmålet er ikke om vi skal tilbake eller ikke, spørsmålet er når vi skal tilbake. Ikke vet jeg, men jeg gleder meg allerede!

Her er det noe muffens!

Fikk plutselig blodsukkerfall på jobben i dag og hadde dermed en god grunn til å fylle på sukker ved hjelp av en muffins... Nei nei, kantina var stengt! Ja! Automaten i gangen hadde muffins. Jeg puttet på en tjuekroning, og ut kom ingenting. Svindel! For å irritere meg enda mer, spyttet automaten ut vekslepengene så de føk gjennom lufta og jeg måtte krype på alle fire for å plukke opp pengene. Jeg SKULLE ha muffins, så jeg puttet på flere kroner. Jeg fikk muffinsen og gulvet fikk ny forsyning av vekslepenger.

Ting gikk ikke helt på skinner for meg i dag, så jeg hadde egentlig ikke lyst å kjøre hjem. Det med god grunn... Plutselig kom det en brannbil med blålys i full fart og jeg og alle andre i køa kjørte så langt inn til siden som mulig for å slippe brannmennene forbi. Har aldri sett en branndame, så jeg kaller dem brannmenn... Da jeg skulle kjøre igjen skjedde det noe mer muffens. Jeg trillet bakover og holdt på å trille på bilen til ei stakkars dame før jeg fant bremsen, fikk bråbremset og satt bilen i riktig fartsretning. Akk.

Dagen endte med en burger på Burger King. Har vært noen smeller denne uka. 2 ganger is-smell med tilhørende kvalme tidligere i uka og man blir ikke så reint lite kvalm av en feit burger fra Burger King heller.

Men nå er det sommer og sol og snart ferie, og da skal jeg ligge i hengekøya mi og være lykkelig over alle flausene jeg unngår. Oj, helt til hengekøya ryker og jeg ligger på bakken og spreller med en verkende rygg. Nææææ, det skjer jo ikke....

Ikke sitt før du har tatt en titt...

I dag gikk jeg på en smell på jobben. Solen skinte, fuglene sang, det ble lunsjtid, og det betyr en ting; utelunsj! Vi forsynte oss i kantina, gikk ut og satte oss ned for å spise. Ikke tenkte jeg på at det hadde regnet i natt... Jeg ble selvfølgelig klissvåt og valget av lysblå olabukse denne morgenen, ble plutselig et dårlig valg. Men jeg visste råd! Etterpå skulle vi sitte på et møterom med mange ledige stoler med stoffsete. Jeg hoppet fra den ene stolen til den andre til stolene var våte og jeg var tørr =)

Det finnes heldigvis ingen bilder av hendelsen, så jeg pynter på historien med et bilde av rosene som jeg fikk av min kjære på bursdagen min. De er like flotte i dag som da jeg fikk dem for flere dager siden!

Tripp trapp tresko...

Jeg har endelig fått mine første swedish hasbeens!

Etter masse surfing på nettet fant jeg endelig fram til en liten butikk i Henningsvær som hadde skoene.  Butikken heter "Ho Milla" . Jeg vet ikke om damen som driver butikken bor i butikken eller tar med seg butikken hjem, men hun yter i alle fall døgnåpen kundeservice. Jeg sendte henne en mail på kvelden, hun svarte meg rett før midnatt og neste formiddag var skoene allerede på vei sørover =) Topp service!

Min kjære samboer er ikke helt fornøyd med at jeg tramper over parketten i tresko, så jeg tripper rundt så lett jeg kan på mine nye tretær... =)

swedish hasbeens

Jeg har så lyst på disse treskoa! Sjekket med flere norske nettbutikker, men de er utsolgt... Hvis jeg bestiller på www.swedishhasbeens.com, må jeg ut med 2 tusinger inkl fortolling. Sist jeg hadde tresko var for over 25 år siden. Da var de lysebrune med bilde av ei blid ku på hver sko. Skal vedde på at de gamle ku-treskoa mine ikke kosta like mye! Mø...

Hummer og burger på Aker Brygge

Var nettopp på Aker Brygge og spiste sammen med bla min kjære kusine, Elin. Hun som får gjøre hva hun vil, og gjør seg bare til. Gulp, eller var det meg det. Som det gastronomiske vesen hun er, gumlet hun i seg en hummer mens jeg med min simple gane kastet meg over en cheeseburger. Det var forøvrig Elin som introduserte meg for burgere, en sommerdag i ferien min da jeg var halvparten som ung som jeg er nå. Siden jeg fikk smaken på burgere litt senere enn vanlig unger, har jeg hatt mye å ta igjen. Nam nam... =)

Malin

Nam nam, alkoholfritt, håper jeg! =)

Fargerikt cruise

I anledning svigermor og min bedre halvdel sin 100 årsdag (i sum) var vi på Color Cruise til Kiel. Vi hadde en veldig koselig og ikke minst skikkelig morsom tur. Her er vi på vei opp fra à la carte restauranten etter et bedre måltid...

Jon var øltørst og dura opp trappa før jeg rakk å ta bilde... ;o)

Strategisk

Tommy på sin faste plass i restauranten - rett ved cognac-tralla - selvsagt =)

Paris

Tommy fylte nettopp 40 år og i den anledning reiste vi til Paris i mai. Vi bodde rett ved Sorbonne universitetet på et hotellrom som var bra, men knøttlite.

Paris er en flott by og hvor du enn snur deg så er det en eller annen fantastisk fin bygning å se på. Da vi ikke tok bena fatt, tok vi båt mellom attraksjonene...

Men en langhelg var ikke nok til å få med seg alt, så vi må nok tilbake ikke bare en, men flere ganger =)

Bildet viser tett trafikk på Champs Elysées en forholdsvis varm, men forblåst vårdag i mai...

Grand sphinx

Stor sphinx... Funnet i Tanis og befinner seg nå i den egyptiske utstillingen i Louvre.

Oss og Venus fra Milo

Meg og Tommy foran Venus fra Milo... Statuen symboliserer Afrodite, kjærlighetsgudinnen, eller Venus som er det latinske navn. Statuen ble funnet i april 1820 på øya Milos i Hellas og befinner seg nå på Louvre i Paris.

Måtte kjærlighetsgudinnen bringe oss hell og lykke =)

Eiffeltårnet by night

En sen kveld i Paris så vi Eiffeltårnet lyse opp i natten og jeg insisterte på å gå bort til det, for det var jo bare rett borti veien... Tommy forsøkte å forklare at det var ikke så nærme som det ikke så ut som, men jeg lot meg ikke overbevise. Så vi gikk og gikk og gikk og gikk... Og vi kom fram :) Nydelig skue enten det bare lyser eller glitrer i natten...

Kroppscanning på Heathrow

På vei hjem fra London, ble jeg utsatt for kroppscanning for første gang... Etter sikkerhetskontrollen på terminal 5 på Heathrow ble jeg dratt til side og puttet inn i en grønn boks. Det var en noe surrealistisk opplevelse. Jeg spurte om å få bildene, men det fikk jeg dessverre ikke. I mangel av disse bildene, har jeg heller tatt med et bilde av restauranten vi åt på etterpå. - Gordon Ramsay Plane Food. Deilig mat, rask servering, og definitivt den beste "fly-maten" jeg har smakt...
Men tilbake til den kropp-scanninga... Jeg syntes de var ganske klønete, så jeg spurte om de tok meg inn for å trene på scanning, eller om jeg så mistenksom ut. Fikk ikke svar. Så da spurte jeg heller om det ble bra bilder eller om jeg burde holde inn magen. Fikk fortsatt ikke svar. Etter at de hadde surra fælt, skulle jeg endelig få gå. I høflig engelsk stil, sa jeg "Thank you" i det jeg skulle gå. Men jeg hadde jo egentlig ingenting å takke for, så jeg trakk det tilbake og gikk på Gordon Ramsay hvor jeg åt en suppe som varmet sjelen.

Vår-weekend i London

Min kusine Elin var i gavmildt humør før jul og foreslo at vi skulle gi våre mødre en London-tur. I begynnelsen av mars gikk turen til London og vi bodde på koselige Millenium Bailey´s ved Gloucester Road. I løpet av turen fikk vi tilfredsstilt både kulturelle, materalistiske og gastronomiske behov.

Vi besøkte bla St.Paul´s Cathedral og London Tower. Til tross for at jeg i min ungdom jobbet i nærheten av London noen måneder, hadde jeg ikke besøkt noen av stedene. På London Tower, tittet vi på kronjuvelene før vi hutret oss videre med buss til Tate Britain. De hadde en Henry Moore utstilling som vi besøkte. Det var en merkelig opplevelse. I respekt for en mann som ikke lever lenger, velger jeg å ikke kommentere kunsten. Men jeg kan vel med god samvittiget si at det ikke var helt min "cup of tea".

Vi fikk også med oss musikalen Grease på Piccadilly Theatre. Den var slettes ikke verst, men dessverre ble jeg sittende bak et digert hode, så sikten var begrenset og opplevelsen ble deretter...










Før vi skulle på musical, tok vi en "Pre-theatre" middag på Criterion Restaurant som ligger midt på Piccadilly Cirkus. Restauranten er spektakulær (som de selv skriver på sine websider). Bildet viser taket i restauranten. Maten var deilig! Jeg "skrapte" tallerkenen med en skive brød for å få i meg absolutt alt... Neste gang jeg er i London skal jeg med all sikkerhet spise en middag på Criterion.

Düsseldorf

I går tok vi T-banen inn til Düsseldorf for å kikke litt før flyet gikk sent på kvelden. Området rundt Düsseldorf Hauptbahnhof var grått og trist, men vi fant til slutt fram til et trivelig shoppingstrøk... Elva på dette bildet er muligens av en del av Rhinen, uten at jeg skal vedde noe på det... Men stemningsfult var det der, i alle fall...

Boot 2010

Denne helga var jeg, Tommy, pappa og Arendals trivligste båtbygger i Düsseldorf for å traske rundt på Boot 2010. Sjøen for alle på Lillestrøm blir aldri det samme heretter. Messa var gedigen! Massevis av messehaller, massevis av båter og selvsagt massevis av nysgjerrige mennesker. Bildet av meg og papsen er fra hallen med de største båtene.


Neste bilde er fra en av våre lunsjpauser i en av de mange messehallrestaurantene. Uten mat og drikke, duger helten ikke...









De neste bildene er også fra hallen med de største og dyreste båtene. Denne hallen hadde et galleri langs veggene slik at man kunne gå høyt hevet over bakken og få panoramautsikt til alt som var å se...

Turen begynte forøvrig som vanlig med litt stress. Det var litt mer kø enn forventa gjennom Oslo så da vi kom til gaten var den i ferd med å stenge... Men det gikk bra denne gangen også =)

Tysk parkeringshus

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så dette skiltet i parkeringshuset på Düsseldorf Flughafen. Disse parkeringsplassene har god plass, man kjører enkelt på skrått inn og man kan rett og slett ikke gjøre feil.

Denne gangen kan bildet tale for seg selv - jeg har rett og slett ingen kommentar...

Hm... en tysker jeg snakket med påsto at det var pga kvinners sikkerhet... Neeei, jeg tror mer på min egen versjon =)