Sitter på toget... stillevogn... skiltet sier "Vennligst ikke bruk PC her". - men konduktøren sa "Det går nok greit, bare slå av lyden". Mens han smilte... Jeg liker konduktører som smiler :) Jeg liker egentlig veldig mange, bare de smiler...
Nettopp passert Brumunddal. Har satt meg på høyre side så jeg får med meg Mjøsa mens vi kjører sørover... Så er vi på Hamar. Det er genialt å sitte på stillevogn, ingen vil sitte her. Antageligvis fordi du ikke kan snakke her, ikke bruke mobil og ikke bruke musikkspiller. Også kan du ikke bruke PC her. Hvis du ikke har fått dispensasjon da - fra en smilende konduktør...
Jeg husker en annen gang jeg satt på stillevogn. Ved siden av meg satt det fire norlendinger som var alt annet enn stille. Konduktøren kunne ikke unngått å høre dem. Hva er da poenget med stillevogn? De som sitter her nå er stille...
Stange er neste stopp. Hva gjør man på Stange? Reiser til Oslo, ser det ut som. Plutselig er kupeen snart full. Bare jeg ikke får noen ved siden av meg og de som sitter her er stille, er jeg fornøyd. Ei som satte seg, oppdaget at det var stillevogn og tok bagen sin og gikk.
Det begynner å bli ganske mørkt, men det er jul, og folk har pyntet trær og vinduer med julelys. Ojda, noen har pyntet med julelys i kreative farger. Hver sin smak, men slik skal det være...
Så er vi på Tangen. Bor det noen på Tangen? Det lurer jeg på hver gang jeg passerer her. Jeg ser faktisk noen hus her. Fra E6 ser man ingen hus. Nå ser jeg mange hus.
Folk er fortsatt stille. Den eneste passasjeren som satt her da jeg kom på er ei dame i femtiåra. Rødlig nyfrisert hår, briller, øredobber, hvit høyhalset genser. Hun ligger lett henslengt i stolen og leser en bok som hun kanskje har fått til jul. Intetanende om at jeg har forevig henne i bloggen min. Da jeg kom på satt hun og skrev på sin mobil. Hun hadde ikke slått av tastelyden. Hvilket vitner om at hun mest sannsynlig ikke blir lett irritert. Foran meg sitter en relativt voksen fyr, som jeg egentlig bare ser skyggen av i vinduet og derfor ikke kan forevige like enkelt. Men han er forholdsvis stille. Sitter litt urolig og er nok litt utålmodig etter å komme frem.
Nettopp passert Minnesund. Minnesund er tydeligvis ikke noe betydelig sted. Stasjonen står der mørk og trist, og toget stopper ikke. Ikke før etter at vi har passert. Venter nok på møtende tog. Kanskje er Minnesund stasjon for nærme Eidsvoll stasjon og Eidsvoll vant. Det kan nok forsvares. Det møtende toget har sust forbi og vi ruller videre. Her er det bare skog.
Gutten på andre sia av midtgangen plundrer med telefonen sin mens han hører på musikk. Uten dispensasjon. Men hvem bryr seg? Han er stille. Damen med boka er lei av å lese. Hun tar seg et par pastiller, fikser øyeskyggen og smører ansiktet med fuktighetskrem. Så vasker hun brillene. Mens vi ruller inn på Eidsvoll stasjon. Før stasjonen står det massevis av busser. Eneste som ser ut til å vente på toget er en NSB ansatt. Håper det ikke er en ny konduktør som ikke smiler. De fleste er egentlig ganske hyggelige. Det var visst en til som kom på, men han så vel sikkert stille-skiltet og snudde han også. Damen med boka har plutselig fått på seg ørevarmer og et kjede (?). Nå tar hun på seg skjerfet sitt. Ikke spesielt kaldt her, men kanskje hun skal av på Gardemoen. Hm, gutten som fiklet med mobilen kler også på seg. De skal visst ut å fly. Damen med boka tar på seg en brun stor pels. Jeg håper det er en fuskepels.
Nettopp fyllt opp toget på Gardermoen og det er plutselig ikke så stille lenger... Mellom Gardermoen og Oslo er tydeligvis alt lov. De som var stille før Gardermoen prater i telefon, og de som kom på toget fortsetter praten de hadde på flyet.
Ikke så veldig lenge til vi er i Oslo. Jo nærmere Oslo, jo mindre stille. Jeg logger av og pakker stille ned PCen. For selv om de andre ikke klarer å være stille, så kan jo jeg være det. Det pleier jo å være motsatt... :) Fortsatt god jul!
