Så sitter jeg endelig på flyet til Barcelona. Jeg skulle egentlig reist i går med Ryanair, men våknet med vondt i huet og kastet opp, og fant fort ut at det kunne bli en veldig lang og ubehagelig reise. Når ting skjærer seg helt, tenker jeg alltid det må være for en grunn. Jeg har dog ikke hørt at flyet aldri landet, så jeg tipper det må være andre årsaker til at jeg aldri kom med det flyet. Kanskje drosjesjåføren hadde bortført meg eller jeg hadde blitt ranet på den noe utrygge Rambla-gata. Ikke vet jeg, men aldri så gæli så må det jo ha vært godt for noe?
Jeg tror flyet vårt heter H.C.Andersen. Men jeg er ikke helt sikker. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at det sto ”Danish writer” på halen. Jeg ble så opphengt i at det sto dansk forfatter på et Norwegian fly at jeg glemte helt hva den danske forfatteren het. Til tross for at jeg gikk på bakerst… I tillegg var et SAS fly på vei ut da jeg gikk opp trappen og jeg ble så fascinert da motorene begynte å bråke at jeg glemte alt annet.
Kapteinen må ha hatt god tid i dag. Vi fikk en grundig innføring i tyngden på flyet og farten flyet ville ha da det skulle ta av. Til og med hvor mange hester hver motor ville bruke for å få oss opp i luften, fikk vi vite. Dessverre husker jeg ikke alle detaljene, men det var mange tonn og flere hester enn man får plass til i en normal stall. Kan det ha vært 300 km/t ved avgang? Jeg tror det var noe slik. Kapteinens norske navn og språk ga en behagelig følelse om at det ville bli en trygg tur.
Fruen foran meg fortvilte litt for at hun ikke fikk sitte ved siden av mannen sin. Hun slo seg til ro med at det nok var straffen hun fikk for ikke å bytte etternavn da hun giftet seg. En morsom teori, men det kan sikkert ha like mye med at de ikke reserverte seter tidsnok.
Etter hvert kommer det en dame på høyttaleren. Jeg mener bestemt hun sa ”Mine damer og harer”. Jeg har foreløpig ikke sett noen harer om bord, men man vet jo aldri. Eller kanskje hun sa feil, eller jeg hørte feil. Det kan tenkes jeg hørte feil, for i et blad jeg leste trodde jeg det sto ”Hygge for harefuglene”, når det egentlig sto ”Hygge for hagefuglene”. Hva er det med de harene som hopper rundt i hodet mitt i dag? Bladet jeg kjøpte før jeg gikk på flyet heter Maison. Det er et interiørmagasin og det var det eneste bladet som ikke lyste opp magasinhyllen med diverse ”Sex-overskrifter”, til tross for at det var helt normale kvinneblad. Det sømmer seg ikke med slike overskrifter på et fly, vet du. Så det ble stoler og bord og belysning og alt annet som hører interiør til… Nå er damen på høyttaleren igjen. Hun vil at vi skal kjøpe mat, men ingenting virker fristende. Jeg så i Sky Menu og tenkte jeg skulle kjøpe meg en vann og en muffens, men det var helt til jeg så at de hadde puttet inni cranberries eller caramel, på godt norsk. Hvorfor i alle dager vil man putte noe slik inni en muffens? Det skjønner jeg ikke helt. Det får bli med en vann og en melkesjokolade fra Freia sjokoladefabrikk. Da vet jeg hva jeg får. Det ene er sunt, det andre skal visstnok ikke være fullt så sunt, men summa summarum blir det ikke så ille.
Den ene av herrene på høyre side av midtgangen sliter litt med å finne riktig lysknapp. To ganger har han trykket på ”kelnerknappen” i stedet for lysknappen. Ikke vet jeg hvorfor han skal skru på lyset så mange ganger, men han får bare trykke… Det går visst med litt vin og whisky fra serveringsvogna. Og det før lunsj? Ikke rart folk sliter med å finne riktig knapp.
Fascinerende… Det er sikkert 99% voksne om bord på flyet og de viser tegnefilm med Pluto. Jaja, det er sikkert moro for den ene ungen som er om bord. Og kanskje for noen voksne også. Men de voksne som sitter rundt meg ser ut til å være mest opptatt av å lese. Til og med herremannen som først var mest opptatt av å trykke på feil knapper.
En veldig snau time siden vi reiste. Drøye to timer igjen. Straks tid for sjokolade… På tide med en skrivepause…
Nå har jeg spist opp sjokoladen og drukket litt av vannet. For en liten stund siden sa kapteinen at vi passerte Amsterdam og etter hvert ville passere Paris. Da er vi godt på vei. Nesten to timer siden vi reiste og en time igjen. Det skal bli godt å komme fram. Jeg føler jeg har reist siden i går morges. Riktignok reiste jeg ikke langt det første døgnet, men kofferten var pakket, og jeg var jo i alle fall på vei til baderommet før jeg fant ut at det ikke var gjennomførbart å reise lenger.
På tide å la min lille røde Acer Ferrari få en pause. Ikke veldig lenge til jeg er i Barcelona og får sett Tommy igjen nå. Han har vært på noe jobbrelaterte greier i Madrid og vi skulle møtes i går i Barcelona. I går ble til i dag. Og med det og litt lett turbulens, sier jeg god tur videre til meg selv og en god dag til deg som har hatt leselyst nok til å lese alt dette. Happy happy =o)
