I dag vaiet det svenske flagget hos naboen og det slo meg at det måtte være nasjonaldagen deres. Gratulerer med dagen blågule bror!
Foruten nasjonaldagen til Sverige tror jeg dette har vært slow-motion-dag for meg. Det begynte i dag tidlig da en halvveis nabo kjørte nesten oppi bakluka på bilen min fordi jeg kjørte forsiktig i 30-sona. De som har egne barn er ofte de verste i trafikken. De stresser til barnehagen eller til skolen eller til foreldremøte og videre til og fra jobb og glemmer å bry seg om de som de meier ned i forbifarten. Vi som ikke har barn, vi kjører forsiktig - livredde for unger og katter og hunder som plutselig løper ut i veien med et mål, men uten en mening. OK, jeg innrømmer litt generalisering, det finnes unntak...
På vei hjem kjørte jeg innom senteret for å raske med meg en kaffe fra Stockfleths. Energi til andre halvdel av arbeidsdagen... Jeg stakk innom apoteket og ventet tålmodig ved kassa mens en forvirra barnefar fikk en gjennomgang av hvilke myggmidler han kunne bruke på ungen. Ungen var tydeligvis veldig populær blant myggen, stakkar. Ingen av myggmidlene var testet på barn, så de ble enige om at det var best å passe på at barnet var påkledd og evnt spraye myggmidler på en caps som ungen kunne bruke. Slettes ikke noen dum ide, tenkte jeg. Bak meg sto en pensjonistdame og pustet og stønnen for å tydeliggjøre sin misnøye med å vente så lenge. "Unnskyld frue, er ikke du pensjonist? Hva skal du egentlig rekke?", spurte jeg henne. Men jeg spurte ikke høyt da, så jeg fikk verken noen veske eller paraply i hodet. Der sto jeg tålmodig og ventet på at mannen skulle få vite det han trengte å vite om myggmidler til barn. Jeg skulle jobbe videre etterpå. Der sto hun og kavet med sin eske Paracetamol, og jeg vet fortsatt ikke hva hun skulle rekke. - Men jeg fikk med meg at hun skulle ha Q-tips. Hun klødde så i ørene... Begge delene kunne hun kjøpt på Ultra som garantert ikke hadde noen kø på den tiden av dagen, men det kommenterte jeg heller ikke.
Så reiste jeg hjem. Også da var jeg en irritasjon for bilen bak. Forbi en barneskole kjørte jeg forsiktig og etter fartsgrensa. Langs med skoleveien satt en sliten gutt seg ned med rumpa på fortauskanten og beina uti veien. Kanskje en logisk ting å gjøre for den nye generasjonen, "idiotisk" tenkte jeg, men kjørte likevel pent forbi med en stressa fyr i bilen bak. Det slo meg at alle de som jaget meg i trafikken i dag var menn. Mystisk.
Mens jeg drodler om dagens erfaringer fra trafikken må jeg nevne noe som skjedde lørdag formiddag. Jeg skulle avsted å bytte dekk på bilen. "Du kommer sent, men godt, Line", sa alltid lærerinna mi til meg da jeg kom slengende inn i klasserommet etter alle andre. Samme snille frøkna sa: "Jeg skjønner ikke hvordan Line får med seg noe. Hun følger jo aldri med...". Nok om det, tilbake til sent bytte av vinterdekkene... På veien hadde onkel Politi kontroll. Jeg ble nysgjerrig og lurte på hva de kontrollerte. Jeg sjekket at jeg hadde vognkort og førerkort og verifiserte med hukommelsen min at jeg ikke hadde drukket alkohol på så lenge jeg kan huske. I stedet for å kjøre utenom kontrollen på vei hjem, passet jeg på at jeg ikke kjørte for fort, og la turen innom kontrollen. Det var fullt! Makan, de hadde ikke plass til flere biler... Jeg kjørte slukøret videre, men fikk i alle fall med meg at det var promillekontroll. Hvis jeg slekter på min mor ville jeg ikke klart det uansett. Sist hun ble stoppet ga politimannen opp etter flere iherdige pusteforsøk. "Du ser ikke så veldig beruset ut", sa han og sendte henne videre.
Har jeg forresten nevnt at jeg har fått meg ny solhatt? Litt over en hundrings på Lindex! Veldig fornøyd med kjøpet :-) Litt mye solbriller og litt lite hatt på bildet, riktignok. Men det er ikke enkelt å ta selvportrett. Lille Zara er foreløpig livredd for hatten, men hun var livredd Dagsrevyen til å begynne med også, så hun blir nok vant til den.
Nok drodling for i dag! Sommer!
