mandag 24. september 2012

Ice Ice Baby

I går trillet jeg og Martin til senteret. Han sover heldigvis godt i vogna si når vi er på tur. Etter et par innkjøp sikret jeg meg en is i kjeks med pistasj og sjokolade før vi trasket hjemover. Har du noengang tenkt på at hvis du ber om en is med pistasj og sjokolade, så får du som regel akkurat det. Du får ikke en is med sjokolade og pistasj. Er det fordi de tror du vil ha det i den rekkefølgen eller er det fordi de kun husker det i den rekkefølgen du sier det? Heldigvis er det nye eiere i isbaren... Har jeg fortalt at hun som jobbet der før sjappa ble solgt lo da hun så meg? Jeg er visst litt for glad i is.

Vi har forresten innført smokk! Martin digger smokken, men han får kun smokke med måte :-) Hvorfor kaller de det narresmokk? Ikke noe ensbetydende positivt ord...

Slik lød innlegget jeg begynte på en gang tidlig i forrige uke. Jeg vet ikke hvordan noen klarer å være såkalt mammabloggere... Kanskje de er supermammaer som rekker alt. Personlig har jeg nok med å få i meg selv og ikke minst Martin nok mat. Hadde det ikke vært for Tommy hadde jeg vel ikke fått i meg så mye mat. Fra å vaske håret mitt nesten hver dag, rekker jeg plutselig ikke å vaske det mer enn kanskje to ganger i uka... Men så lenge man rekker det viktigste, får en nøye seg med det.

Når det er sagt, sover han rolig i bagen sin nå mens vi begge sitter ute på verandaen og nyter høstsolen. Vi startet dagen med seksukerskontroll. Kameraten veier nå 3690 gram! Hurra! Legen sa at alt så bra ut og at vekta var god! Jeg var litt spent på det! Neste kontroll er seksmåneders kontroll? For et sprang... Etter kontrollen i dag trillet vi innom senteret og handlet. Jeg har forsøkt å ikke inngå i barnevognmafian. Det er de som går rett på samme hva de støter på. Problemet jeg støter på er Bakovergåere som ikke ser hva de støter på. Gjerne litt yngre vesener... Det er godt vogna er lett å manøvrere. Men så i dag holdt jeg på å gå ned en mann. Tror det var dybdesynet mitt som tok litt pause. Kanskje det ikke er noen mafia, kanskje de bare har synsproblemer.

Åkkesom..., nok drodling for i dag. Martin vil ha oppmerksomhet og da får han det. Du kan ikke skjemme bort et spedbarn, sies det :-)

tirsdag 11. september 2012

Du vet du er blitt mamma når...

2 dager f.m.
- kjæresten din sover på gjesterommet selv om dere er gode kjærester...
- du står på badet og steller deg om "morgenen" og det drypper melk på føttene dine...
- du beregner trippel så god tid til det du skal rekke og fortsatt ikke rekker det...
- du ikke har shoppet sko på over en måned og heller ikke savner det...
- du begynner å legge deg klokka 10 og er i seng til klokka 2...
- helsetjenester blir gratis og du endelig får valuta for skattepengene...
- du vet hvem kuraffen er...
- livet har fått en ny og bedre mening...

=o)  Martin er fire uker i dag! Hurra! =o)


tirsdag 4. september 2012

Martin...

Veldig medtatt, men mest lykkelig...
... heter han, men han gråt ikke da han ble født. Ikke før etter 50 sekunder. Det var lenge nok til å stresse de lærde i rommet. Jeg tenkte det var et snilt barn, men må innrømme at jeg tok et lettelsens sukk da jeg hørte at han skrek fra naborommet. Han var under den magiske grensen 2500 gram, og de lærde syntes han var liten. Jeg syntes han var perfekt...

Den første tiden måtte han fores hver tredje time døgnet rundt. Mamma og pappa ble slitne, men innsatsen til alle tre bar frukter og på kontrollveiingen i dag veide han over 3 kilo! Dagene går med til å stelle, amme, bysse han i søvn og google på nettet hvordan man skal få mer morsmelk til en tørst og sulten liten krabat. Jeg trodde ammingen skulle være piece of cake, men som mye annet her i livet byr det på utfordringer det også. Jeg drikker svart te og forsøker å slappe av. I to dager nå har jeg tatt en liten time-out og forsøker å ta det mest mulig med ro. Å slappe av skal visst være bra. Så får vi se om det fører til striere strømmer i melkesjøene. Etter veiingen å dømme, skulle det strømme bra nok.

En pussig sak ifm det å få barn er at vi aldri rekker noenting lenger. Før var vi alltid litt forsinket. Nå er vi alltid veldig forsinket, om vi i det hele tatt kommer oss av sted... Morgenkåpen sitter på til folk begynner å reise hjem fra jobb og omtrent samtidig inntas frokosten gjerne samtidig med at Martin inntar et av sine mange måltider. Multitasking er bra.

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Mauren av Inger Hagerup
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...