Sandal i Hjerter

Nå er det sannelig på tide med et skobilde på bloggen min igjen. Her er min nye favorittsko, heart sandal, fra Swedish Hasbeens. Jeg har ikke kjøpt den (ennå) da... Tommy er lettere fortvilet over skokjøpene mine. Hver gang han åpner skyvedørsgarderoben tyter det ut med sko. "Det flommer over med sko her og du bruker dem aldri!" sa han sist han åpnet dørene... - Må ha gode sko å gå i og det er ikke alle skoene jeg har kjøpt som er like gode å gå i. Uansett... når det begynner å komme sandaler... da går det mot varmere tider, og varmere tider er det vi trenger. Hvis vi ser bort fra snekkeren da ;)

Jeg kan ikke skrive "dagbok" uten å nevne Martin... Han er morsom. Noen ganger når han blir akutt overtrøtt på kveldene får han latterkrampe for den minste ting. Det er veldig morsomt selv om han selvsagt helst ikke skulle vært overtrøtt. Nå skal det sies at han kan bli grinete når han er overtrøtt også, og da er det bare å legge seg sporenstreks. Ellers henger han seg opp i noen ord som er hysterisk morsomme. Det kan være Boff boff, voff voff, host host, hump hump etc. Hva som er morsomt varierer litt fra dag til dag. Han blir flinkere og flinkere til å leke selv uten behov for underholdning hele tiden. Det kommer sikkert av at han blir stadig mer mobil og flinkere til å bruke lekene sine. Den økende mobiliteten er en sursøt sak... Det er moro å se at han blir større og utvider horisonten sin, men man må jo passe på desto mer. Jeg kaller han "Martin Svingstang" om dagen. Han er litt sånn all-over-the-place og han svinger hodet sitt etter alle lyder. Han er en aktiv, nysgjerrig og blid liten fyr. 

Jeg har vel sagt at han så smått har begynt med mat? Han får hjemmelaget fruktmos ved lunsjtider også får han grøt på kvelden... Jeg koker grøten og foreløpig kjører jeg den i stavmikseren. Vi forsøkte med babygrøt, men den likte jeg ikke helt... Martin var heller ikke helt fortrolig med den... Tror jeg skal forsøke med litt grønnsaker i stedet for grøt en periode. Mosen lager jeg i forveien og fryser ned i små porsjoner. Så tar jeg det opp om morgenen og gir det eventuelt et lite vannbad så det blir litt lunkent. Da synes jeg det er best selv og siden han har noen gener fra meg kan det jo hende han synes det samme selv... Morsmelk er fortsatt hovedmaten hans.

Ålreit... På tide å rydde kjøkkenet! Jeg liker å ta ting i utur og uorden :) Vi pludres... :)

I need a snekker snekker...

- A snekker is what I need!

Kattene har en liten landgang slik at de enkelt kommer seg opp og ned fra terrassen. Vogna derimot har ingen landgang, slik at jeg må eventuelt dra den gjennom gangen og stua. Det kan bli litt for mye for parketten i lengden... Det hadde vært så deilig å kunne trille vogna på terrassen og sette den foran huset slik at ingen andre ser den og at jeg kan følge med på den fra innsiden. Å sette den utenfor døra er helt uaktuelt. Det tør jeg ikke. Jeg stoler ikke det spor på tilfeldig forbipasserende og en stadig mer utrygg verden. Når jeg har trillet tur nå og vil la Martin sove litt mer ute, må jeg sitte ute sammen med han. Det er forsåvidt ikke noen ulempe i disse dager når sola skinner fra blå himmel og det drypper fra takene. Det går mot vår!

Før jul skulle jeg inn på en koselig liten forretning med babyklær og leker. Det sto noen vogner utenfor, men jeg sleit med dørene og dro med meg vogna inn i den trange butikken. Sover han? Da kan han kanskje bare stå ute?, sa betjeningen til meg. Nei, det tør jeg ikke!, svarte jeg. For tjue / tretti år sia kunne han sikkert stått ute. Verden var et tryggere sted før. Nå må man passe på alt man eier. Apropos... På hotelldørene står det ofte en lapp hvor man blir bedt om å legge verdisaker i safen før man forlater rommet. For meg er det ensbetydende med at hotellrommet ikke er sikkert og kan få uvedkommende gjester. Ergo er det uaktuelt å legge Martin igjen sovende på et hotellrom mens vi går i restauranten eller lignende med en babycall i veska. Det er jo ikke plass til han i safen! ;) Jeg vet mange gjør det, og jeg sier ikke at de er spinnville, jeg sier bare at jeg ikke ville gjort det selv. Men hva vet vel jeg? Jeg har gått trilletur på hålka og det var i alle fall ikke trygt.

Vi har forresten nettopp kommet hjem fra en tur i deilig vær! Da vi kom hjem kom trehusbortigata-naboen forbi med sin datter på to måneder! Jeg har knapt snakket med henne tidligere, så det var koselig å slå av en prat. Håper det kan bli noen felles trilleturer på oss etterhvert :)

- Men tilbake til det jeg trenger... En snekker! Kjenner du en, så send han til meg sporenstreks! =o)

Sove, ikke gråte...

Forevigelse av det ene beinet mitt under dagens trilletur! Helt normalt!

Nok en helg er snart forbi! Lørdag fikk vi besøk av svigermor og Brit som ville sjekke hva som hadde skjedd med Martin. Jeg kom i skade for å skrive at han var 47 cm lang, og de ble bekymret ;-) Det var selvsagt helt feil, han er 67 cm! Skrivefeilen ble korrigert sporenstreks :) Uansett hyggelig med besøk! 

Mitt mest tålmodighetskrevende prosjekt for tiden er å lære Martin å sove i egen seng. Å sove! Å sovne er et helt annet prosjekt... Om han skulle lært det tidligere er egentlig ingenting å drodle ved siden jeg ikke klarte å bevege meg stort om natta for få uker siden. Nå klarer jeg det, så jeg kan stå opp og løfte han ut av senga hvis han våkner og er sulten. Hvilket skjer... Han sover fortsatt mesteparten hos meg selv om han starter natta i egen seng. Jeg har bestilt en bok om barn og søvn! The no cry sleep solution, heter boka. Jeg er ikke tilhenger av noen skrikekurer, så tittelen på boka hørtes perfekt ut! Får håpe innholdet er like perfekt :)

Nå skal jeg drikke et glass vann og spise masse mokkabønner! Hva er vel mer logisk å gjøre sent på en søndagskveld?

Gakk gakk og god helg!

Med Martins første badeand og et hus som dufter av eplemos ville jeg bare si god helg! Martin er vill etter mango og banan, men jeg er sannelig ikke sikker på om eplemos faller i smak. Det finner jeg ut når han våkner.

Cæsar har nettopp kommet inn. Han klorer på sofaen, raser rundt og forsøker desperat å få oppmerksomhet. Han ble kastrert for mange år siden, men han har ennå ikke forstått det. Tror kanskje dyrlegen ikke kastrerte han nok.

Prosjekt barsellunsj ble avbrutt i dag etter særdeles dårlig planlegging av en forholdsvis ustrukturert mamma. Men aldri så gæli at det ikke er godt for noe. Jeg har fått laget eplemos og Martin øver seg på å sove i egen seng. Dvs han har ikke fått sånn stor sprinkelseng ennå for vi har aldri klart å bestemme oss for hvilken (!). Vi kjøpte derfor en midlertidig bedside-seng som vi bruker foreløpig. Foreløpig er det perfekt størrelse på den, men vi må nok få tak i en større snart. Jeg blir litt ekstra stressa når han ligger oppe i senga, for da fanger ikke babycallkameraet han. Vi har ingen "høyde" å sette den på. Tviler på at mamsen og papsen hadde babycall verken med eller uten kamera da jeg var liten og jeg ble da stor jeg også.

Nei, hørt slik. Jeg skulle bare ønske god helg og nå er jeg på drodlingens vei igjen! Jaja, god helg!

Potensielt glatte veier...

Vi er veldig fornøyde med den nye bilen. Den er god å kjøre og tar seg fram på glatta. Jeg er dog noe tvilende til bilens syn på føreren. Når det er midt på vinteren og veiene er fulle av snø og is - så sier den til deg "Potensielt glatte veier"! Makan, hva tar han meg for? Riktig nok sklei jeg av veien for et par uker siden, men det var jo på ren is med dårlige piggfri vinterdekk.

Apropos merkelig informasjon fra de stadig mer intelligente bilene. Pappa har også kjøpt seg ny bil, en Opel Mokka. Jeg lånte den forrige helg når jeg skulle til frisøren. Den hadde ikke tiltro til meg i det hele tatt. På rask vei inn i en rundkjøring peip bilen og fortalte meg at jeg var i ferd med å kollidere! "Hallo, jeg er ikke helt på bærtur, jeg har bare dårlig tid...", forklarte jeg den. Da roet den seg og kom ikke med flere tullemeldinger.

Det begynner å bli noen dager siden forrige status, så jeg får kort nevne hva vi har gjort... Jeg er jo som kjent flink til å fatte meg i korthet :) I helga feiret vi Martins halvtårs dag! Lørdag feiret vi sammen med mamma og pappa og Bente og Malin og på søndag kom svigermor og svigerfar. Martin fikk masse fine gaver :)

Mandag var vi på helsestasjonen. Han er nå 67 cm lang og 7050 gram! Nå begynner vi snart å snakke kilo vel? Selv om vi nettopp har begynt å innføre litt fast føde er vektoppgangen kun takket være morsmelk! Det er sannelig ikke rart at jeg er så sulten at jeg spiser oss ut av huset. Jeg blir aldri mett..., jeg bare spiser og spiser... Martin viste at han er flink til å snu seg rundt på magen og at han er flink til å fly som Supermann og både lege og helsesøster var fornøyd. I alle fall helt til jeg var dum og spurte om hvordan jeg skulle avvenne han med å sovne til puppen. Jeg fikk råd om å amme han i senga som vanlig og legge han i egen seng når han sovner. Så fikk jeg ny time om to uker! "Det må gjøres systematisk", sa helsesøster. Æsj, tenkte jeg... Jeg vil ordne det selv! Jeg vil bare ha noen gode råd på veien! Om to uker er vår faste helsesøster tilbake og hun har forhåpentligvis litt mer tiltro til meg. Hun har i alle fall hatt det tidligere.

Onsdag var det min tur til å gå til legen. Jeg har fått ny medisin og må ta blodprøve hver fjortende dag. "Enbrel er en fantastisk medisin, men den kan ha noen bivirkninger som gjør at vi må følge deg opp nøye", sa legen. Så ble jeg sendt på laben for å ta et lass med blodprøver og om en stund må jeg ta 24 timers måling av et eller annet. Hold deg frisk, sier jeg. Ting blir veldig mye enklere og du sparer veldig mye tid! Forøvrig skal amming være OK iflg St.Olavs. Bare tilfelle du skulle lure..., slik som jeg gjorde...

Nå har vi kommet til torsdag og i dag har vi hatt innedag. Vi har lekt og sovet masse. Martin hadde et par haneblunder tidligere i dag og da jeg skulle gi han mat i firetia i ettermiddag, sovnet vi begge og våknet ikke før i halv sju tia! Martin har begynt å legge seg tidligere og naturlig nok stå opp tidligere. Jeg legger meg like sent og blir derfor derfor ganske trøtt...

I morgen skal vi forsøke å rekke barselgruppelunsjen. Martin synes det er kult å treffe andre på sin alder, så jeg håper vi får til det.

På tide å brygge seg en kopp te før jeg lander på madrassen. Nattinatt!

Color Of Youth ...

I skrivende stund sitter jeg hos frisøren og farger vekk alle hårstrå som forsøker å få meg til å se ut som en bestemor i stedet for en mamma... De skal bare vite at jeg ikke lar meg eldes uten kamp!

Kaffe og rosinbolle fra Stockfleths er andaktelig inntatt... Jeg er nesten rolig bortsett fra at jeg er redd for at Martin plutselig våkner og insisterer på å få mat øyeblikkelig. Han er på trilletur med mamsen, så foreløpig er det kontroll... Han vil ikke ha flaske, kun pupp, så der har vi en jobb å gjøre...

Tommy er på senteret og henter marsipankake. Jeg hadde egentlig planer om "storslagen" halvtårsdag-feiring, men jeg var litt for treig med planleggingen... Kake blir det uansett!

OK, nå skal jeg straks klippes! Håper Martin kjenner meg igjen... Puppen er i alle fall uendret.

Vi pludres!

Vår lille Martin er 6 mnd!

Hipp hurra og gratulerer med 6 måneders dagen, Martin!

Et halvt år! Tia går fort og gudene vet hvor den blir av. Vi forsøker å forevige så mye vi kan på bilder og video og i hukommelsen, men det er vanskelig å ta vare på alle øyeblikk. Det er så mange av dem, dog aldri for mange :)

Vi er litt bevisste på å ikke legge ut for mange bilder av Martin på nettet, men samtidig er vi så ubevisst stolte at i dag kunne jeg ikke dy meg... :-) Mellom mamman og pappan sin er han uansett trygg :-)

På bursdagen sin våknet han ekstra tidlig. Vi var hos bestemor og bestefar og skulle ta fatt på veien hjem. Vi kom oss tidlig av gårde og var hjemme igjen lenge før Oslos køer våknet til liv etter noen timers pause. Martin sov hele veien! Han har powernap nr 2 nå. Sviskealarmen gikk igjen etter at vi kom hjem, så vi avsluttet hendelsen med et lite bad. Da han var ferdig badet og ren og pen ble han trøtt igjen, og tretthet må med søvn fordrives...

Martin vokser fort og det bemerkes spesielt av de som ikke ser han så ofte. Han har fått dilla på å ligge på magen. Han kaster seg rundt så fort han får en mulighet, hvilket gir oss litt å passe på... Han innser ikke helt sine egne begrensinger, for å si det slik :) Kattene blir bare mer og mer interessante. Her om dagen holdt han Cæsar i halen så Cæsar spant i kjent Donald Duck stil... Tror Cæsar har en form for tålmodighetskvote ovenfor Martin, men vi må passe på at han ikke bruker opp hele kvoten ennå... Jeg forsøker å vise Martin at pusekatter skal strykes pent og forsiktig over pelsen, men det er visst morsommere å ta et godt tak i pelsen og nappe til.

Mens Martin lader opp til kvelden og resten av bursdagen sin, skal jeg ta en liten sofapause.

Vi pludres!

En vanlig permdag på landet...

"Åh, jeg kjinte mæssom itte att deg med det såmmå je, Line!", sa butikksjefen mens han hjalp meg å lete etter noe jeg skulle kjøpe med for mamma. "Ser je så gammal ut?", spurte jeg med forsøk på å virke morsk. Forsøket druknet i et smil. "Neida", humret han i skjegget og fortsatte å lete... Etterpå sjekket jeg at jeg hadde husket alt jeg ville trenge for å lage hjemmelaget lasagne i leirgryte før jeg labbet videre til kassa. Det er det vi gjør på landet. Vi labber... Jeg pleier å rase, men her labber jeg. Det er ingen som stresser deg. Med litt flaks møter du kanskje på en rød gammel traktor eller en gammel mann med hatt på vei til butikken. Det er ingen som jager bak deg og du jager ingen. Det er ingen som står å tripper bak deg når du står i kassa og betaler. Ting går i sitt eget behagelige tempo her. I kassa møter jeg en kjent gammel mann som jobbet der også den gangen jeg gikk på barneskolen rett ved... "Næmmen dæ var ei sjelden dame å sjå!". "Ja, je æ kænskje itte så ofte innom lenger". "Nei, men je jobbe jo itte så mye lenger hell. Je ble pensjonert for et par år sia. Ja, dæ va et hyggelig gjensyn!". Jeg fikler etter telefonen min, finner fram et bilde av Martin, viser det til ekspeditøren og sier "Her æ'n!". "Åh, nei dær æ'n ja!". Så skravler vi litt mer før jeg betaler, pakker ned varene og kjører sakte hjem.

 

Når jeg kommer hjem er Martin fortsatt våken, men trøtt. Han får ny bleie, en liten sup med melk, så går vi en liten tur. Når vi kommer hjem kommer pappa hjem fra jobb. Mamma har tatt seg ferie i dag, for hun klarer ikke være på jobb når barnebarnet er på besøk. Litt etter kommer tante og bestemor også kommer Elin. Vi spiser boller, skillingsboller, mokkabønner og drikker kaffe og brus. Martin hopper bokstavelig talt fra den ene til den andre, for han liker å hoppe.

 

Tenk om det hadde stått en elg i bakgrunnen! Da hadde bildet vært fint... (Mamma)

 

Litt senere på kvelden går sviskealarmen. Babycallen står på og jeg sier; "Sviskealarm, sviskealarm. Hvis du hører meg mamma, kom opp!". Like etter kommer mamma opp trappa. Martin har begynt å spise fruktmos og det har gjort at den ellers livlige magen hans har tatt det litt piano i de siste dagene. Han har spist avokado et par dager, så banan noen dager, så mango... I dag laget jeg sviskekompott til han. Jeg kokte noen svisker noen minutter til de var møre og fikset resten med stavmikser og litt av kokevannet. For å si det fint; Det tok noen få timer, men det funket!

 

Martin gnir seg i øynene, så det er på tide å legge han.

Vi pludres!

Farvel Herr Driftssikker!

I dag sa vi farvel til Toyotaen og velkommen til vår nye Mazda. Jeg får alltid et forhold til bilene mine/våre. Den første bilen min, en rød Opel Kadett fra 1983 full av rust het Pluto. Den endte opp på et knokkelloft i Stavanger av alle steder. På vei til Stavanger hadde den visstnok slukt liter av olje, pussig nok. Han visste nok at han skulle til en oljeby. Neste bilen - en lys grønn Golf I fra 1981 heter Kermit. Jeg sier heter, for jeg har ikke klart å kvitte meg med den så den står i låven hjemme hos mamsen og papsen. Den neste bilen var en Toyota Corolla. Den hadde fargen lipstick-red, eller rosa for å si det på godt norsk. Den het Pink Panter. En drosje kjørte inn i sia på meg, så den måtte på Toyota og fikses. Den ble igjen der og hjem tok jeg med meg en Toyota Avensis stasjonsvogn. Den var for ny til å ha sjel og har derfor ikke fått noe navn. I dag satte Tommy den igjen hos en forhandler og tok med seg hjem en Mazda CX5. Siste turen min med Toyotaen endte i ei snøfonn. Siden har jeg ikke kjørt den. Den har uansett vært en trofast følgesvenn.

Farvel farvel!

Jeg bruker litt tid på å legge Martin om dagen. Nå har jeg nettopp vært nede og holdt rundt han og nynnet på Lykkeliten. Det pleier å fungere. Nå sover han i alle fall. Jeg har så smått begynt å gi han litt most frukt. Han har fått avokado nå i tre dager og i morgen skal vi teste med banan. Jeg tror ikke jeg har fått i han så mye som en teskje hver gang, men han har i alle fall kjent smaken... Enten liker han ikke avokado eller så har han ikke knekt spise-koden ennå. Det kan forresten virke som det er en liten mellomting. Jeg gleder meg uansett til vi skal begynne med litt grøt. Kanskje jeg triller bort på helsekosten og kjøper litt hirseflak i morgen. Det inneholder visst jern, så jeg bør finne ut om jeg likevel skal gi han ekstra jern.

 

I dag har det gått i ett, så nå skal jeg bare bokstavelig talt lande i sofaen. Martin har vært snill og morsom og lattermild som vanlig, men lattermilde dager kan jo også ta på :) Nå er det "OJ! OJOJ!" som er veldig morsomt. - Og derav "Små barn store gleder" ;-)

 

Nattinatt!

Einar + Silje = Baby!

Hurra! I natt ble jeg "tante" til ei bittelita jente. Hun er enda mindre enn det Martin var, men så skulle hun heller ikke ha sett verdens lys før om en drøy måned. Fetter Einar og Silje måtte reise i full fart fra Svalbard til Tromsø hvor de er nå. Synd de er så langt unna. Silje skulle jo egentlig føde der hun kommer fra. Men er det en ting som er sikkert med fødsler, så er det at man ikke skal planlegge altfor mye. Det går aldri som planlagt uansett virker det som. Hovedsaken er uansett at det går bra. Gjett om vi gleder oss til å se den lille! Den lille jenta er 47 cm og 2044 gram, men plutselig har hun vokset seg større og sterkere hun også :-) 

Plutselig er det to spedbarn i nærmeste slekta!

Gratulerer Einar og Silje :-)

God helg!

Heisan! I dag var det barselgruppelunsj på senteret. Jeg rakk det nesten! Hurra :-) Det var koselig å se flere i barselgruppa igjen og Martin syntes det var stor stas å se sine likesinnede. Han virket veldig opptatt av gromme Jenni :-) Moro å se spedbarnskommunikasjon!

Jeg kom meg litt sent av gårde i dag... Cæsar ville absolutt være med på tur. Jeg ga han noen godbiter så han skulle holde seg inne, men han kom etter meg uansett. Jeg måtte lokke han inn igjen og da var jeg så sur at jeg lot som jeg kastet en støvlett etter han så han raste ned trappa. Jeg er ikke akkurat stolt av den handlingen. Mon tro om jeg bør ta noe cat-anger-management-kurs? Cæsar kan få det til å klikke totalt for meg. - Så er han egentlig bare oversosial og veldig leken. Jaja, jeg får telle til ti neste gang. Også får jeg låse katteluka slik at han ikke kommer seg ut. Det burde vært en timer på katteluka slik at den kan være låst i ti minutter også låses den opp igjen. Hvorfor har ingen tenkt på det?

Nå ligger Martin fortsatt og sover i vogna si etter at vi kom hjem fra tur. Kanskje på tide å vekke han. Jeg får jo panikk hvis jeg ikke får foret han minst hver tredje time. Det henger nok igjen fra den første barseltia med tretimers-stell og ei sinna dansk jordmor som kjeftet på meg fordi jeg forsov meg til et stell. "Har du ikke stilt alarmen på mobilen? Du må bruke alarmen!", kommanderte hun på forstålig dansk. "Jeg kunne brukt alarmen hvis jeg hadde hatt ettmannsrom. Du setter ikke på alarmen og risikerer å vekke sidemannen midt i siestaen!". Jeg tenkte det bare, jeg sa det ikke. Du krangler ikke med ei voksen jordmor.

Forresten; Jeg sendte SMS til naboen i går og advarte om glatt vei. Litt utpå ettermiddagen mens jeg satt og ammet Martin ringer det på døren... "Ler du av meg nå?", sier naboen og peker på bilen som står i samme fonna som jeg sto i litt tidligere. Med lang fonn-erfaring ga jeg henne tips til hvordan hun skulle komme seg ut av den. Hun fulgte tipset mitt og kom seg helskinnet hjem. Da jeg kom hjem fra senteret i dag kom en annen nabo skliende sidelengs nedover veien. På sett og vis fikk han rettet opp og fikk etterhvert rygget oppover.

Nei, nå må da Martin våkne snart. 

God helg! Vi pludres snart!