Takk for i år - 2016 !

Mens det ennå smeller rundt øra på oss er det på tide å takke for 2016 og åpne for 2017...

Mini har blitt 4 år i år og da er han ekorn i barnehagen. Da er det plutselig ikke alt han kan spise til middag, for ekorn spiser ikke hva som helst. Men de spiser nøtter... :-) Ikke at vi spiser nøtter til middag av den grunn. Jo forresten.., til indisk. Må ha cashew...  Mini har blitt en bestemt (mer bestemt) ung mann som veldig godt vet hva han vil. Og ikke vil. Sammen med sin bestemte natur er han også en snill liten morsom fyr med et godt glimt i øyet.

Hva ellers er det å si om 2016? For min del har jeg blitt sprekere, i alle fall var jeg på god gang helt til oktober nærmet seg slutten og helsa sto for fall. Jaja, ikke noe alvorlig da, bare konstant forkjølelse som setter en demper for mye moro. Jeg har investert i tran og vitaminer og tenker at 2017 skal få en frisk start... Det er gull verdt å ha noen som hjelper en og pusher en og jeg merker vanvittig stor forskjell på når jeg trener alene og sammen med treneren. Ingen kjære mor, men det føles veldig bra etterpå.

Faren har også blitt sprekere og har lagt ned timevis på sykkelen, blant annet på Mallorca. Det er enda godt noen synes sykling er morsomt. For meg er det bare blod, svette og tårer. Alt på en tur. Ingen sykkeltur uten nærkontakt med bakken. Bedre å jogge, for da har man allerede stort sett begge beina i nærheten av bakken. Jeg har riktignok en tendens til å falle hvis jeg drister meg opp på mølla, men jeg faller ikke langt med mine 1.69. Eller det gjør jeg jo forsåvidt - horisontalt bakover.

I dag tok Trine & Co med oss til Drøbak for å se på fyrverkeriet i havna. Det startet presis klokka 17 og det var flott! Øreklokker for små ører hadde nok gjort susen, men det er store muligheter for at vi reiser tilbake neste nyttårsfeiring, så da får vi huske det da... Etterpå reiste vi hjem og laget ferdig middagen. Kalkun var planen, men Mini bestilte kylling, så da ble det kylling. Kylling med god fløtesaus som jeg hadde startet på tidligere på dagen og deilig Walldorf-salat som jeg må takke Meny for... Etter middag og dessert møtte vi Trine & Co igjen ute for stjerneskuddfeiring. Så ble de minste trøtte og Mini rakk akkurat å falle i dyp søvn før det virkelig begynte å smelle rundt øra på oss.

Jeg har visst ikke hatt så produktive poter mot slutten av 2016, men vi får se hvordan det blir i 2017. At potene hviler betyr ikke at det ikke skjer noe. Det betyr vel kanskje bare det at  tid og overskudd til å la fingrene fare over tastaturet ikke alltid er tilstede. Men det stopper ikke tiden - så velkommen 2017. La det bli et godt år!

Vi snakkes!

Grevens tid

Tenk deg at det er kvelden før 1 desember. Du har nettopp ligget syk i flere dager og 1 desember er det julebord. Men vent da, det er noe annet den 1 desember... Hva kan det være? JO, det er jo første luke i adventskalenderen og du har helt glemt å kjøpe julekalender til en liten gutt på 4 år. Du er ikke helt fornøyd med deg selv. 

- Du har nettopp tenkt at du er meg, så bare slapp helt av! Sjansen for at du har stålkontroll på tilværelsen er stor, men hvis du ikke har det, er du ikke alene... Hvis du ikke har kontroll, så finn løsninger mens veien blir til.

I tillegg til å prøve julebordskjoler og pakke klær til julebord, pakker jeg inn en kalenderpakke med noe sjokolade som jeg fester en hjertelapp med tallet 1 på og henger på peisen. Mini elsker sjokolade. Så går dagene og jeg pakker inn en pakke hver dag. Jeg reiser på konferanse og pakker inn pakker som pappa får i oppdrag å henge opp. Så kommer 9. desember. Jeg sitter på jobb og banner stille når jeg husker at jeg helt glemte å ordne med dagens pakke. Pappa har forklart at adventsnissen ble forsinket. Jeg forter meg hjem etter jobb, pakker inn en pakke som jeg henger på peisen før jeg henter Mini i barnehagen. En fornøyd Mini finner pakke nr 9 og konkluderer med at adventsnissen må ha sittet i kø. Aldri så gæli at det ikke er moro for noe.

I morgen er det 10. desember. Oldemor fyller 91 år vi skal oppover for å feire. "Hvor gammel tror du oldemor blir da, Martin?", spør jeg hans mens vi spiser middag og snakker om hva vi skal i morgen. Mini påstår hardnakket at oldemor blir 16 år, og det tror jeg oldemor blir glad for å høre.

Morgendagens pakke er klar og hengt opp på peisen... Bursdagsgave spør du? Nei, så langt har jeg ikke kommet. Det får vi ta i morgen. Bedre i grevens tid enn aldri.

I barnehagen trekker de en hver dag som får med seg et hyggelig kort fra julenissen. Mini er som regel en av de siste som blir trukket ut enten det er julekort fra nissen eller Rufse som skal bli med hjem, men i år fikk han den aller første luken! Det var stas.

Vi snakkes!