Nirvana

Snart på tide å legge seg, men må få ned en status så jeg har noe å se tilbake på når jeg ligger på gamlehjemmet med PC´n på magen og desperat forsøker å huske hvordan en surfer på nettet. Hm, nei, jeg håper jeg overlever bloggen min og at vi har fått noe mer spennende enn PC når den tiden kommer.

Men OK. Hvis man kan si at uka startet forrige helg, så begynte vi uka med å gå på en sofasmell. Dvs vi kjøpte ny sofa. Kattene har klort sunn den forrige sofaen så de må få noe nytt å klore på ;o) Arbeidsuka begynte bra, men fortsatte dårlig med vondt i huet nesten tre dager på rad. Den som finner opp varig kur mot hodepine blir en holden mann eller dame. Ingen fredag uten tortillas. I alle fall ingen vanlig fredag... Og det var vel det.

Ofte tenker jeg "åhhh, endelig helg". Tviler sterkt på at jeg er den eneste som gjør det. Men det er egentlig en skummel tanke. Helga er 2/7 av uka. Hvis man skal leve 2/7 av uka og bare eksistere resten, da får man et kort liv. Omtrent 28 % av livet lever man om man skal tenke slik. I alle fall fram til man blir pensjonist og kan leve hver dag.

 

"Do not dwell in the past, do not dream of the future, concentrate the mind on the present moment" - Buddha .

Det er en vakker setning! "Å være i nuet", kaller vi det vel på norsk. Ikke like vakkert formulert, men det betyr noe. Jeg fikk plutselig assosiasjoner til en gullfisk (uten sammenligning forøvrig). Jeg skjønner meg ikke helt på gullfisker, men jeg innbiller meg at så lenge de har rent vann, litt mat og noe grønt gress, så er de fornøyde. Jeg forestiller meg at de svømmer rundt og er lykkelig og fornøyde og oppdager noe nytt for hvert sprell med halen. Det skal være en myte at de har kort hukommelse, men myter sitter hardt.

Uten at jeg er noen religionviter og til tross for at jeg tidvis kan være noe materialistisk, mener jeg likevel at Buddhismen er den mest fornuftige religionen eller filosofien vi har. (Forrige setning var en innledning til fortsettelsen for at jeg ikke skal virke helt blassert). Det er likevel min fasinasjon av sko som gjorde meg oppmerksom på denne læresetningen. Jeg surfet på ShoeLounge sine sider. De selger også andre fine ting og jeg kom over et armbånd som de selger med denne teksten inngravert.

Uansett, man kan vel alltids ha sko som sitt nirvana? I alle fall for en stund? ;o)

UGG Lynnea

Da jeg trodde alt håp var ute, fant jeg plutselig en engelsk nettside som har disse skoene i min størrelse...

Jeg har brukt timevis på nettet for å få tak i skoene til en fornuftig pris. Hvis man bestiller noe for over 200 kr fra utlandet står staten og gnir seg i hendene i vant positur. Prisen ble derfor kanskje ikke så fornuftig, men staten kan bare slurpe i seg pengene mine denne gangen, for jeg MÅ ha skoene...

Jeg fant mine UGG Lynnea på Cloggs.co.uk. Det finnes vanvittig mye fake UGGs der ute. UGGAustralia.com har heldigvis en side hvor man kan sjekke om en nettside er en autorisert forhandler.

Nok en lykkelig skodag er snart forbi...

iRobot...

En amerikansk science fiction film fra 2004 med Will Smith i hovedrollen? Eller en norsk science fiction film fra 2011 med en liten, rund og forvirra støvsamler i hovedrollen?

En sen ettermiddag denne uken, hadde jeg time hos fysioterapeut. For en gang skyld var jeg tidlig ute...

- Jeg ser på klokka. Fem minutter igjen til timen. Jeg setter meg ned i sofaen. Åpner opp glidlåsen på dunjakka og tar meg en slurk av min medbrakte kaffe latte på helmelk fra Stockfleths. Enkel må den være, dobbel blir for sterkt for en sart sjel. Nam. Før brukte jeg sukker i latten, men nå er det bare kaffe og melk. Nytelse! Jeg er nok siste pasient for dagen, for det er tomt på venterommet. Jeg benytter stillheten, kaffen og sofaen til å slappe av etter en stressende dag på jobben. Midt inne i min lattemeditasjon vekkes jeg av en plingenling. Plingelinglyden varer noen sekunder og erstattes av en svak dur. Så blir duren sterkere.

Plingelingen er ukjent for meg, men durelyden har jeg hørt før. Nå er han på tur igjen, tenker jeg, mens jeg venter på at han skal komme rundt hjørnet. Så durer han rett forbi meg - en liten kar jeg såvidt har hilst på før. Han enser ikke at jeg er der, og durer rett forbi. Stillingsbeskrivelsen til den lille karen er "Støvsamler". Han heter iRobot. Første gang jeg så han, pekte jeg på han og spurte fysioterapeuten; "Si meg, jobber det bare menn her?".

Jeg er fascinert av iRobot som surrer rundt. De som kjenner han sier at han er intelligent, men jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Han skal være smart nok til å holde seg unna området hvor alle våte sko har stått. Men likevel raser han rett opp i søla og slurper i seg sølevannet. Kanskje han ikke er dum, kanskje han bare tøyer grenser. I tillegg er han en tøffing. Han forsøker å bestige dørterskler. Noen ganger setter han seg fast oppå dørterskelen og må hentes ned igjen av redningsmannskap neste morgen. Han er bøllete også. Finner han ledninger til mobilladere, så spiser han dem.

"Line, vær så god". Det er min tur. Jeg peker igjen på iRobot og ler. Fysioterapeuten ler også. Han vet hva jeg tenker om kameraten deres. iRobot bryr seg heldigvis ikke og surrer videre i sin egen lille verden.

Godt nytt år!

I år som i fjor og i forfjor hadde vi besøk av min eminente "kokke"-kusine Elin på nyttårsaften. Jeg og Elin reiste til Jacobs på Holtet og handlet mat til årets siste kveld. Jacobs er en spennende butikk, men vi kunne med fordel vært litt tidligere ute. Butikken var stappfull av andre som skulle handle. Å finne parkeringsplass var første utfordring. Når vi endelig hadde fått parkert bilen og kommet oss inn i butikken var det like trangt der som på parkeringsplassen. Alle finner veien til Jacobs, og hver gang jeg er der, ser jeg kjente fjes. Denne gangen så vi en hallodame fra NRK og i fjor så jeg en talkshow -programleder fra TV2.

"Same procedure as last year, Miss Elin?". 

"Same procedure as every year, Miss Line!".

Til forrett fikk vi pestogratinert hummer, servert med salat, vaktelegg og høyeksplosive granatepler. Også loff og aioli da... Til vin valgte vi Masi Modello delle Venezie Rosato 2009, selv om planen egentlig var champagne. Rosé fungerte like godt!

Til hovedrett fikk vi andebryst med brekkbønner, sukkererter, ovnsbakte mandelpoteter, salat, flere høyeksplosive granatepler og en liten klatt søtpotetmos. Søtpotetene smakte som alt annet veldig godt til tross for at det var jeg som sto for mosen... Mest sannsynlig fordi jeg fulgte Elin sin verbale oppskrift til punkt og prikke :o)

Vin til hovedretten var Jaboulet Beaumes de Venise le Paradou 2008.

Etter middag fikk vi besøk av gode naboer som vi feiret nyttår med til langt utti natten!

Godt nytt år!