De siste to dagene har jeg ikke hatt lyst til å skrive noe. Jeg har egentlig bare sittet apatisk og lamslått i sofaen. Fredag var vi på besøk i Oslo. TV´n sto på i bakgrunnen og viste en av de siste etappene i årets Tour de France. Plutselig sier de at det har skjedd en eksplosjon i Oslo og vi skrur over på Nyhetskanalen. Bildene er helt uvirkelige. En stund etter sier de at det er meldt om skyting på Utøya. Vi ser på hverandre og forstår ingenting. Så reiser vi hjem og ser videre på nyhetene. Det blir bare verre og verre. Når vi legger oss er det meldt om sytten døde. Når vi står opp neste morgen er det nittien. Det ble for mye å fordøye. Etter det har alt bare stått stille. Vi kjenner mest sannsynlig ingen involverte, men det er likevel tungt. Mange har mistet noen, og de må ha det helt grusomt. Mange har vært midt oppe i det og har sett ting som ikke ingen skal måtte se. Det aller verste er at mange fine mennesker er borte for alltid. Alt på grunn av hat og ondskap som bor i ett enkelt menneske. Det er uforstålig, skremmende, og forferdelig trist. Verden går videre og vi må leve videre, men samme hva de sier, blir det aldri som før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar