Tryllefløyten

Da har jeg endelig vært i Operaen jeg også. Lørdag var jeg og mamma og så på Tryllefløyen. - En opera av Wolfgang Amadeus Mozart som hadde sin premiere i Wien 30. september 1791. Dessverre var det ikke lov å ta bilde under forestillingen. Jeg skulle gjerne tatt bildet av Nattens Dronning da hun kom dalende ned fra himmelen i en stilig glitrende blå kreasjon. - Men sceneteppet i Operaen er ikke så verst glitrende det heller. Utrolig stilig...

Min favoritt-karakter i Tryllefløyten er Papageno. - En humoristisk snakkesalig fuglefanger som fikk publikum og orkesteret til å le flere ganger. Det var likevel balansert, slik at det mest kultiverte publikumet ikke hadde noen grunn til å gremmes. Forestillingen foregikk på tysk, men et par ganger slo Papageno plutselig over til norsk. Det vekket liv i publikum og krydret forestillingen. Da Papageno gjorde et tappert forsøk på å være helt stille, ikke si noe, kom det et nys fra en publikummer. Papageno responderte med "Prosit!". Vi lo og orkesteret lo.

Som jeg fortalte før helga, var mamma strålende fornøyd med å få tak i rimelige billetter. Hun lo godt da jeg fortalte henne at seteplasseringen var "Barkrakk uten ryggstøtte. Begrenset sikt.". Forventningene var derfor ikke store, men vi ble positivt overrasket da vi fant setene våre. Bildet til venstre viser utsikten vår til scenen. Jeg tror jeg holdt kameraet litt utenfor balkongen, men det var slettes ikke dårlig sikt uansett. Jeg har hatt mindre sikt med topp plassering tidligere - sittende bak et stort hode med store krøller.