Ut av dvalen

Det er ikke mye jeg er allergisk mot, bortsett fra kulde. Kanskje ikke fysisk sett, eller jo, man vet jo aldri, men i alle fall psykisk sett. Om vinteren sliter jeg med å følge mine fornuftige visjoner om å leve i nuet, nyte hver dag, og alt det der. Det er bare rett og slett veldig vanskelig når det det er mange blå og få timer med lys. Det er jo ganske innlysende at det er vanskelig å finne lyspunkt i kaldt mørke. - Men denne helga våknet jeg igjen! Lørdag våknet vi til strålende sol og knall blå himmel. Jeg raste inn i boden, fant fram terrassestoler og bord, satte meg i solveggen og slukte alle solstrålene jeg fikk tak i. Årets første ute-smoothie satte et ekstra sommerlig preg på lørdagen. 

I dag våknet vi igjen til strålende sol og like knall blå himmel som i går. Det var riktignok littegranne kaldere på starten av dagen, så smoothien ble byttet ut med en varm kopp te. Litt senere på dagen gikk vi en passe lang tur.  Jeg ville forevige årets foreløpige mest solrike dag, men kameraet sa "Bytt batteripakke". Det var kaos i alle roteskuffer hvor reservebatteriet teoretisk sett kunne oppholde seg,  så Hippocampus og andre relevante hjernedeler må ta seg av forevigelsen denne gangen. 

Det var "litt" hålkeføre noen steder og jeg lovet meg selv en sjokolade hvis jeg klarte å holde meg på bena uten knall og fall. En gulrot for å nå sitt mål kan fint byttes ut med en sjokolade.  Vel tilbake på kaia med godt utført oppdrag, kjøpte jeg en Smil. - Så satte vi oss på brygga og tittet utover isen som var i ferd med å smelte mens ivrige fiskere fortsatt tok sjansen på at den var trygg nok for pilking. "Du hiver jo i deg all sjokoladen på en gang", sa Tommy. "Ja, tannlegen har sagt at jeg skal spise alt på en gang og ikke gomle på for mye godteri over lang tid", svarte jeg. Det er sikkert over tjue år siden jeg fikk den oppfordringen og det er den beste oppfordringen jeg har fått fra en tannlege noen gang.

Litt senere på kvelden ringte mamma meg. Etter en stund sier hun; "Hvis du går ut på terrassen kan du se et fly fra Brüssel som skal lande på Gardermoen". "Hæ?". Jeg går ut på terrassen i kveldsmørket og ser flyet. En forbipasserende nabo lurer på hvorfor jeg står på terrassen i mørke kvelden og stirrer opp på himmelen. "Jo, mamma har lastet ned en app og følger med på hvor flyene går". "OK, har de ikke TV der foreldrene dine bor", spør han lattermildt. Det er kaldt når sola har gått ned, og jeg går inn igjen. Mamma fortsetter... "Hvis du går ut, ser du et fly fra Gardermoen som skal til Billund". "Jammen, mamma, jeg har jo nettopp fått i meg varmen igjen", sier jeg. Så raser jeg ut på terrassen og ser flyet. Det er en fiffig verden vi lever i.

Ha en fiffig uke!