Takk for i år!

Gravid og Glad

Ojsann, enda et år er snart forbi. Det skjedde fort!

Begynnelsen av 2012 var veldig spennende. Et nytt levende vesen var i ferd med å utvikle seg i magen min og det er jo veldig spesielt for å underdrive litt. Vi turte ikke ta alle gleder på forskudd for man vet jo aldri. - Men med tiden til hjelp og med jevlige kontroller hos en særdeles beroligende lege, innså vi etterhvert at det mest sannsynlig ville gå greit. En junidag var vi hos legen og han tok blodtrykket mitt først på ene armen noen ganger, så byttet han til andre armen. Da ante jeg uråd. "...Også sykmelder jeg deg...", sa han. "Ut uka da?". "Nei, til du går ut i permisjon". Og herremin, da ble jeg stressa. Alt jeg skulle ha ferdig før permisjonen! Dagen etter raste jeg til apoteket og kjøpte meg blodtrykksmåler.

I august ble morkaka sliten av det høye blodtrykket mitt og Martin fikk litt lite mat. Vi forsto det vel ikke selv, men vi var på overtidskontroll hos legen så fort han kom hjem fra ferie, og han visste nok hvordan det lå an. Dagen etter bar det til sykehuset tidlig om morgenen. Jeg skulle ligge på en observasjonspost, men hadde tilløp til lakenskrekk. Jeg satte meg på "kjøkkenet" med en tekopp og sa "Jeg er ikke syk, jeg trenger ingen seng... Jeg har aldri vært innlagt på sykehus før...". "Da er det kanskje på tide...", sa jordmora med et smil. Etterhvert måtte jeg bare adlyde for de skulle kople meg til et apparat. Jeg kunne drodlet om de neste timene i timevis! Men jeg spoler fram til tre-tida... Jordmor og lege går ut og inn og lar oss nok raskt, men sikkert venne oss til tanken på at de må inn og hente ut Martin selv. Så spoler vi fram til sytten minutter over fire. Noen er på vei hjem fra jobb og noen ligger på et bord og har nettopp blitt mamma til verdens skjønneste lille gutt! I samme rom er også en stolt pappa. Hurra!

Jeg har tidligere karakterisert de første månedene som et ukontrollert kaos. Det var det sikkert også. Takk og pris for at Tommy hadde lagt ferien sin slik at jeg slapp å være alene de første ukene etter fødsel. Jeg hadde jo nesten aldri holdt et barn før og jeg hadde knapt sett ei bleie. - Men man lærer og går etterhvert inn i et kontrollert kaos :) Det hjelper at Martin blir større også. De første månedene var det tidvis mye skriking. En gang det kom et pizzabud sa jeg "Jeg må legge han ned litt, det kan bli litt skriking". Litt skriking ble det og pizzabudet sa: "Kaller du det skriking? Du kan jo høre på radioen til det der. Har hatt to kolikkunger, jeg. DET er skriking det...".

Uansett litt skriking til å begynne med har vi vært veldig heldige. Martin er frisk og rask og er som regel i storhumør. Spesielt hvis han får besøk og maks oppmerksomhet. Det digger han. I skrivende stund ligger han på matta si og aktiviserer seg selv til en forandring. Tålmodigheten varer sjelden lenge, men det ligger vel i genene uansett.

Alt i alt et begivehetsrikt år til tross for at det nesten kun har dreid seg om Martin :o) Jeg burde lagt ut massevis av bilder av Martin, for han er så skjønn, men vi har nå engang valgt å ikke legge ut bilder av han, så vi får klare oss med et bilde fra da han fortsatt lå i magen...

Takk for 2012 og godt nytt år!

God romjul!

Martins første jul har vært fredfull og fin, men alt har ikke gått helt etter planen. Tommy gikk inn i julen med forkjølelse og jeg fortsetter ut av julen med det samme. Altså ikke helt som planlagt... Jeg skulle gjerne lagt ut et bilde av jula, men som kjent legger jeg normalt ikke ut bilder av Martin på nettet, og jeg oppdaget nettopp at han er med på alle bildene. - Som seg hør og bør, forsåvidt...

Juleaften var vi hjemme hos mine foreldre. Vi reiste opp lille juleaften slik at vi fikk en rolig julekveld uten mye kjøring. Martin fikk så mange julegaver! Litt tidlig for han å pakke opp gaver ennå, så vi måtte hjelpe til ;) Vi pakket opp og pakket opp og pakket opp... Heldigvis var det masse mykt. Han vokser og trenger stadig påfyll med klær. I romjula har jeg vasket vask etter vask med nye klær... På julekvelden kom farmor, onkel Stein, bestemor og tante. Elin kom innom en liten tur for å si hei, så reiste hun ned til faren sin. I år spiste jeg faktisk ganske mye julemat! - Og enda mer riskrem... Nam nam! Martin var forresten veldig utholdende! Han er fortsatt som regel i veldig godt humør så lenge mat og søvn etc er under kontroll. Når han ser sin oldemor får han latterkrampe hver gang. Jeg lurer på hvorfor. Oldemor synes i alle fall at det er stor stas! =o)

Første juledag bar det hjem igjen med bilen full av gaver. Andre dag var vi hos Tommys foreldre på julemiddag. Vi kom alt for seint, delvis fordi jeg var syk og delvis fordi Martin sov. Selv om vi kom for seint fikk vi middag! Det må jeg si... Det var uventet, og veldig godt!

Resten av jula husker jeg ikke så mye av for jeg har bare virret rundt med tungt hode og snørr i nesa. Ålreit, det var status! Jeg skal få pyntet opp med noen bilder etterhvert! Viktig, for jeg skal jo bestille bok av det jeg har blogget om i løpet av året som er gått!

Fortsatt god romjul! Vi pludres!

Bitte lille juleaften...

Martins første julegave!

Da var alle pakkene pakket, i alle fall nesten..! Det var ikke enkelt å vite hva vi skulle kjøpe til Martin. Har får alt han trenger og mer til uansett, men vi fant da på en leketing til slutt. Tidligere i uka kjøpte vi en bedside-krybbe til han slik at pappaen etterhvert kan få plass inne hos oss. Det blir nok en stund til han får sove på eget rom. Jeg må ha kontroll og lett kunne sjekke at han puster, ikke har rullet over på magen etc... ellers blir jeg bare stressa og får ikke sove. Sjekke Martin altså... Pappaen får passe på seg selv når han sover ;)

Tidligere i dag kjørte jeg Cæsar til kattepensjonatet. En harmoni senket seg over huset. Ingen rastløs katt som jager "lillesøstra" si så busta fyker og jeg kan ta det litt mer med ro mtp Martin. Det er litt slitsomt med en katt som Cæsar og et lite barn, men det ordner seg.

Ellers er vi vel i rute. - Bortsett fra at Tommy har fått influensa eller en sterk forkjølelse. Han tåler visst ikke å ta ferie. Når han slapper av blir han syk... Får håpe feberen faller litt til julekvelden. Kanskje han bare er syk etter gaver ;o)

Nei, nå er det på tide å sove! Nattinatt!

Snart jul!

- og er ennå ikke ferdig med gavene! I går passet farmor og farfar Martin mens jeg raste en liten tur innom senteret. Fikk kjøpt litt, men mangler fortsatt mye. Det får bli som det blir i år. Etter fødselen har jeg blitt veldig mye dårligere i marg og bein. Begynnelsen på dagen er aller verst. Når alle bevegelser en gjør er vondt, da begrenser det seg litt hva en orker utenom det man absolutt må. Jeg får ringe ledd-legen min på nyåret og spørre hva jeg kan gjøre. Hun er så glad i babyer at hun gir meg sikkert time sporenstreks om jeg lover å ta med Martin :-) Sist jeg var til kontroll hos henne fant jeg ut at hun var venninne med fødselslegen som dro Martin ut og inn i den virkelige verden. Verden er ikke stor :) Jeg ba henne hilse! Jeg fikk aldri snakket med legene etter selve fødselen, og det savnet jeg litt. Omtåket og fortumlet fikk jeg noen raske beskjeder før de raste videre. Jeg savnet en liten legevisitt på barsel etter at den verste tåka hadde lagt seg. Jaja, jul blir det uansett!

I går kveld, eller i natt, rettere sagt... fikk jeg gjort klart julekortene. Når man har fått barn har man liksom ingen unnskyldning til å ikke sende julekort lenger :) Eneste unnskyldningen hadde vært at det koster 10 kroner for et frimerke, og det er jo en fantasifull pris. Ære være mail!

Martin ligger i vugga si og sover nå. Eller sov, får jeg si... Den beveger på seg, så han er nok i ferd med å våkne. Den siste tia har han blitt mye stødigere i nakken. Vi må være litt obs på at han nikker fram med nakken, men sidelengs og bakover har han rimelig bra kontroll. Ojoj, bevegelser og grynting. På tide med litt pludring og bleieskift, tenker jeg!

Vi pludres!

Bjertorp Slott

I helga var vi på julebord på Bjertorp Slott med jobben til Tommy. Et flott sted med god mat! Martin var selvsagt med. Han sjarmerte damene og skapte rykninger i ei og anna livmor til mennenes store fortvilelse :)

Vi kjørte ned på fredag. I slottsdøra ble vi møtt av en utrolig hyggelig fyr som ønsket velkommen og pludret med Martin. Det viste seg at det var "guiden" som på kvelden hadde et lattermildt stand-up-show. Showmannen heter Kjell Sigvart Heltorp. Han spilte et par roller så godt at både jeg og flere andre var skråsikre på at han var homofil. Etterpå fikk vi vite at han er gift og har to barn. I tillegg til å være vanvittig morsom, var han også så inkluderende og hyggelig at bare det talte for at han ikke var helt hetero. "Det finnes ikke så hyggelige hetero menn", sa jeg til Tommy ;-) Under middagen hjalp han også til å vugge vogna til Martin så han sovnet mens vi fikk spist middag i ro og mak. Makan til service :) 

Det var forresten ikke mangel på de som ville holde Martin. Det er litt deilig å ha besøk eller være sammen med andre som kan holde Martin og gi han 100 % oppmerksomhet. Det er ikke det at han lider noen oppmerksomhetsnød, men når jeg har stått og pludret og sunget ved stellebordet gang på gang mens Martin har sprellet villt med beina, bysset, lekt og underholdt med bamser og rangler,  vasket og hengt opp klær, forsøkt å rydde litt, forsøkt å få i meg noe mat, jaget katter ut av lekegrinda og ammet og ammet og alt man skal gjøre i løpet av en dag. Puhhh. Da er det ikke alltid jeg føler at jeg klarer å gi 100% ved pludring på slutten av dagen. Men Martin er fornøyd han. Bare han får et smil og en bofferiboff-rap (ræpp, ikke rap...;), så smiler han stort tilbake. Han har begynt å klø fælt i tenna som han forsåvidt ikke har fått ennå, så han forsøker å stappe alt han kan i munnen sin og gomler villt. Han har et par biteringer. Jeg får eventuelt sjekke med helsesøster om det er noe mer vi kan gjøre for at det skal bli bedre...

Åja, jeg kom litt på avveie... Vi var på slottet... Det var fint! Å være på slottshotell med en liten kar kan dog være en utfordring. Stelle-fasilitetene er litt så som så. Jeg lovet Martin et godt bad da vi kom hjem og det fikk han. Dessuten fikk jeg i meg noe mat som magen hans ikke likte på lørdag slik at det ble veldig trøstesløs vræling natt til søndag. Vi var "hjemme" fra julebord i god tid før midnatt og tenkte vi skulle få en god natts søvn. Den gang ei. Hva naboene fikk, vet jeg ikke..., men vi fikk i alle fall ingen klager.

Vinsjefen holdt et lite foredrag om slottets historie og om bruken i dag. Det brukes til julebord, konferanser, golf, bryllup... Jeg fikk ikke med meg alt for Martin ville helst at jeg snakket med han, men fikk med meg såppass som at når svenskene feiret bryllup der, gjorde de det én dag, mens nordmennene ble en helg... Gjerrige svensker, altså :)

Jaja, nei, nå skal jeg puste ut litt. Martin ligger og sover, men kjenner jeg han rett, så våkner han snart. Han forstår tilsynelatende heldigvis forskjell på natt og dag, så han sover bedre og mer sammenhengene om nettene.

Snakkes!

På vei ut slottsdøra og på vei hjem...

Slottskatten

God helg!

I dag har jeg vært i Cyberspace Allé og kjøpt julebordskjole og julebordsunderkjole! - Pluss et par klær til siden jeg var så godt i gang. En tunika måtte jeg til en liten butikk i Stockholm for å få tak i... Da er det bare å få tak i et par svarte pensko. Må nok i samme gate... Mon tro om noe kommer til å passe! Tanken var å kjøpe en kjole som var ammevennlig, men det var ikke enkelt. Jeg vil nok uansett trekke meg litt tilbake på hotellrommet når jeg skal amme i et julebordsfølge...

Vi har ikke vært ute av døra siden dåpen. Noe sier meg at ti blå i ferske lunger ikke er helt optimalt. Kan vel si at jeg begynner å bli litt lei, så jeg håper det blir varmere snart.

I kveld har jeg blitt servert Naan-pizza av Tommy. Det kan anbefales! Naan som pizzabunn (f.eks Santa Maria sine), legg på pizzasaus, tomater, ønsket fyll (vi bruker skinke, paprika og løk) og strø på ost på toppen. I ovnen på ca 225 grader i ca 12 minutter eller til osten har smeltet og blitt gylden. Det er så godt! Nesten like raskt som Grandiosa og mange ganger så godt! Tommy tar på ruccola, piccolotomater og noen dæsjer olivenolje på sin, men jeg tar den "bar"... Så godt!

På tide å legge seg. Selv eier jeg ikke leggetid eller leggerutiner, jeg kan legge meg seint og tidlig. Men Martin trenger nok snart noen fast leggetid skulle jeg tro... Jaja, han sover nå altså, men jeg kan likesågodt legge han klokka tolv som klokka ti. Han sover uansett ganske mye for tia. Relativt korte, men hyppige søvnintervaller på dagtid og lengre om nettene. Jeg mater han et par ganger om nettene, tror jeg. - Med mindre han forsyner seg selv uten at jeg får det med meg... Ikke godt å vite, jeg er litt i svime om nettene.

OK, god natt og god helg!

Vel døpt...

Martin ble som nylig skrevet døpt på søndag. Det ble en fin dag spesielt takket være 4 x snille og hjelpsomme besteforeldre!

Lørdag kveld pyntet vi til selskap sammen med Tommys og mine foreldre. Martin lå og sov hele tiden. Vi fikk til og med avsluttet med en matbit på Egons etterpå. Jeg bestilte en stor pizza bare til meg selv! Jeg sa til kelneren; "Denne skal jeg spise helt alene!". "OK, jeg tror jeg kommer med en take-away boks til deg med en gang, jeg", svarte han med et smil. Og som sagt så gjort. Jeg måtte feige ut og brukte boksen...

Da vi kom hjem sa jeg til mamma; "Jeg skjønner hvorfor man har besteforeldre...". "Åh, hvorfor det? For å redde situasjonen?". "Ja!".

Mamma og pappa bodde hos oss til søndag og sørget for at vi nådde kirka i tide og at vi husket på alt som vi potensielt kunne glemt. Seremonien gikk veldig greit, og hadde dåpen startet noen minutter tidligere kunne vi unngått operasang under selve seansen. - Men jeg klager ikke! Det må være lov å aktivt delta i egen dåp :) Jeg snek meg som nevnt inn i sakristiet og Martin hadde sovnet innen vi gikk ut igjen...

Elin, Einar, Bente, Marius og Malin er Martins faddere. Einar tok turen helt fra Svalbard, og det satte vi stor pris på! Litt usikre på hvem av dem som vil påta seg det religiøse ansvaret... Margunn, vår gode venn og nabo vet hvordan den biten ligger an, og har allerede påtatt seg ansvaret for "det åndelige" som hun selv sier... :) 

Martin var den eneste som "stilte til dåp" den dagen og vi fikk presten for oss selv da vi skulle fotografere. Da blitzregnet stilnet, raste vi videre til dekket bord der Åse og Leif hadde laget deilig koldtbord. Etterpå ble det kaker som var laget på dugnad. Nam nam! Jeg rakk egentlig ikke å spise så mye under selve selskapet, men jeg har tatt det igjen i etterkant og er konstant kvalm :)

Martin fikk masse fine gaver! Matskrape og skje i sølv, sølvkrus, serviettring i sølv, sølvskje og sølvbestikk... Vi ønsket oss fine barnebøker / eventyrbøker, og det fikk han masse av! Penger fikk han masse av og allerede i en alder av tre måneder har han mer penger på kontoen enn jeg hadde før jeg ble myndig (i alle fall nesten...)! Så fikk han en morsom høydemåler hvor vi kan sette inn bilder av han etterhvert som han blir eldre... Aldri sett en sånn før, artig! Flott fotoalbum... Sånne morsomme små sko for oppbevaring av første håplokk og første tann, fikk han! Også et veldig fint barneservise med Hans og Grethe! Masse fint!

Det var skikkelig koselig å se alle, men det ble alt for lite tid til å snakke med hver enkelt! Jeg vet ikke om jeg engang rakk å snakke med alle! Neste gang, OK hvis det blir noen dåp nr 2 da..., da går vi for restaurant eller innleid hjelp som kan sørge for oppvask og rydding etc... Mamsen og papsen måtte reise da farmor svingte med stokken og ville hjem ;), men foreldrene til Tommy samt Bente, Malin og Brit ble igjen og hjalp oss rydde lokalet.

En fin fin dag!

Hva heter barnet?

I dag ble lille Martin døpt! Han skrek "litt" under selve seansen, og presten mente menigheten hadde fått en ny sanger :-) Etter dåpen lurte jeg meg inn i sakristiet. Etter litt mat sovnet han, så vi lurte oss ut igjen. Resten av dagen var han eksemplarisk :)

Dåpskake må til!

Toppen av Brits kransekake! Nam nam!

Mer referat fra dåpen kommer når jeg får summet meg litt :)