I helga var vi på julebord på Bjertorp Slott med jobben til Tommy. Et flott sted med god mat! Martin var selvsagt med. Han sjarmerte damene og skapte rykninger i ei og anna livmor til mennenes store fortvilelse :)
Vi kjørte ned på fredag. I slottsdøra ble vi møtt av en utrolig hyggelig fyr som ønsket velkommen og pludret med Martin. Det viste seg at det var "guiden" som på kvelden hadde et lattermildt stand-up-show. Showmannen heter Kjell Sigvart Heltorp. Han spilte et par roller så godt at både jeg og flere andre var skråsikre på at han var homofil. Etterpå fikk vi vite at han er gift og har to barn. I tillegg til å være vanvittig morsom, var han også så inkluderende og hyggelig at bare det talte for at han ikke var helt hetero. "Det finnes ikke så hyggelige hetero menn", sa jeg til Tommy ;-) Under middagen hjalp han også til å vugge vogna til Martin så han sovnet mens vi fikk spist middag i ro og mak. Makan til service :)
Det var forresten ikke mangel på de som ville holde Martin. Det er litt deilig å ha besøk eller være sammen med andre som kan holde Martin og gi han 100 % oppmerksomhet. Det er ikke det at han lider noen oppmerksomhetsnød, men når jeg har stått og pludret og sunget ved stellebordet gang på gang mens Martin har sprellet villt med beina, bysset, lekt og underholdt med bamser og rangler, vasket og hengt opp klær, forsøkt å rydde litt, forsøkt å få i meg noe mat, jaget katter ut av lekegrinda og ammet og ammet og alt man skal gjøre i løpet av en dag. Puhhh. Da er det ikke alltid jeg føler at jeg klarer å gi 100% ved pludring på slutten av dagen. Men Martin er fornøyd han. Bare han får et smil og en bofferiboff-rap (ræpp, ikke rap...;), så smiler han stort tilbake. Han har begynt å klø fælt i tenna som han forsåvidt ikke har fått ennå, så han forsøker å stappe alt han kan i munnen sin og gomler villt. Han har et par biteringer. Jeg får eventuelt sjekke med helsesøster om det er noe mer vi kan gjøre for at det skal bli bedre...
Åja, jeg kom litt på avveie... Vi var på slottet... Det var fint! Å være på slottshotell med en liten kar kan dog være en utfordring. Stelle-fasilitetene er litt så som så. Jeg lovet Martin et godt bad da vi kom hjem og det fikk han. Dessuten fikk jeg i meg noe mat som magen hans ikke likte på lørdag slik at det ble veldig trøstesløs vræling natt til søndag. Vi var "hjemme" fra julebord i god tid før midnatt og tenkte vi skulle få en god natts søvn. Den gang ei. Hva naboene fikk, vet jeg ikke..., men vi fikk i alle fall ingen klager.
Vinsjefen holdt et lite foredrag om slottets historie og om bruken i dag. Det brukes til julebord, konferanser, golf, bryllup... Jeg fikk ikke med meg alt for Martin ville helst at jeg snakket med han, men fikk med meg såppass som at når svenskene feiret bryllup der, gjorde de det én dag, mens nordmennene ble en helg... Gjerrige svensker, altså :)
Jaja, nei, nå skal jeg puste ut litt. Martin ligger og sover, men kjenner jeg han rett, så våkner han snart. Han forstår tilsynelatende heldigvis forskjell på natt og dag, så han sover bedre og mer sammenhengene om nettene.
Snakkes!
På vei ut slottsdøra og på vei hjem... |
Slottskatten |
Hei Line
SvarSlettSå fint å høre at dere tar ham med overalt. Det er faktisk fordelen med disse smårollingene, man kan ta dem med stort sett på det meste :-) Verre er det når de blir større og MÅ i senga si for å sove.Morsomt å følge dere :-) Ha en fin tirsdag :-)
Hilsen fra Bente
Heisan Bente!
SlettTakk, morsomt at du følger oss =o)
Hehe, vi får kjøpe ei seng som ikke er så god slik at det blir enkelt å få han til å sove når vi er på tur ;-)