You should be dancing

Jeg er i ferd med å bli gal! Gal av vinter og gal etter sommer! Jeg gikk nettopp ut på verandaen og psykologisk fornuftig sett burde jeg tenkt: "Hurra! Solen skinner! En deilig vinterdag!". - Men alt jeg tenkte var; Fortsatt is i svingen, snø på bakken, kaldt i lufta, tror jeg går inn igjen. Jeg er ikke skapt for denne tundraen.

I savnet etter sommeren fant jeg fram bilder fra i fjor.  Dette bildet ble tatt nøyaktig en måned før Martin kom til verden. I alle fall hvis du trekker fra fire timer og tjueen minutter. Det var en fin sommer! Mange klager på sommeren som var, men jeg har bare solskinnsminner fra den. Jeg har også bare solskinnsbilder virker det som.  Pluss bilder av at også fedre kan være nokså gravide i det de venter på å at deres eneste datter skal gi dem et etterlengtet barnebarn. 

Jeg fikk nylig vite at naboen venter en liten gutt! Det blir den tredje gutten på få år hvis du ikke regner med faren i huset. Jeg er nesten litt misunnelig. Jeg savner den friskhetsfølelsen og energien jeg hadde som gravid. Hvordan har det seg at mange får enten gutter eller jenter? Naboen har som sagt snart tre gutter, to andre naboer har to jenter hver seg, en annen nabo har tre jenter. To andre naboer har en av hver, men de har også forskjellige fedre til sine barn. Veldig pussig det der.

Martin ligger i lekegrinda og smiler til meg samtidig som han utforsker sjiraffene på teppet. Nå har han funnet Fantorangen, kompisen til Kuraffen. Men Kuraffen og Fantorangen sees ikke så ofte for Kuraffen holder til på stellebordet. Derfor har også Kuraffen måttet la seg vaske et par ganger ekstra. Martin krabber ikke ennå, men han kommer seg langt opp på armene og drar av og til knea under seg som om han skal til å krabbe. Ellers liker han å danse til BeeGees. Da danser han med armene... You should be dancing... Og vi skal danse mye mer, bare det blir sommer...