Pensjonist og en stjerne :)

I dag hadde bestemor sin første pensjonistdag! Gratulerer så mye til henne med ny status som pensjonist! En av motivasjonene for å bli førtidspensjonist var å kunne se mer til Martin, og det får hun gjort allerede på fredag for da skal hun hente Martin i barnehagen og ta han med oppover mens jeg og pappaen skal på show til helga. Jeg snakket med en på jobben i dag som er bestefar i en alder av 47 år! Han hadde vært på en barnehagetilstelning med barnebarnet sitt og møtt en gammel klassekamerat som var der med sin førstefødte :-) - Så kult å være så ung bestefar da!, utbrøt jeg. - Jammen, nå har jeg jo ikke tid...!, svarte han. Så det er kanskje ikke så dumt å være besteforelder i litt mer voksen alder.

Da jeg hentet Martin i barnehagen i dag spurte jeg en barnehagetante om Martin hadde vært rampete i dag. - Litt, men det er alderen. Ingenting å bekymre seg over!, svarte hun. - Martin er blitt så flink til å snakke! Han forteller at mamma bæsjer!, fortsatte hun. Ojojoj, tenkte jeg. - Ehm, du skjønner, han kan jo ikke rase rundt alene i huset mens jeg er på do, så når jeg er på do sitter han på en krakk på badet og venter, sa jeg. Like etterpå tok fornuften tak i meg og sa "Hvorfor i alle dager måtte du utdype det da, Line? Kunne du ikke bare latt det forbigå i stillhet?". - Det er flere år til du får gå på do alene, svarte hun heldigvis muntert, også kom vi heldigvis over på annet samtaleemne.

Inntullet i et håndkle etter bading i kveld pekte Martin på en stjerne og sa "Det er en måne!". - Det er en stjerne!, svarte jeg. - NEI, måne!, sa Martin. - Stjerne!, lo jeg. Og slik fortsatte vi. Ikke pokker om mamma skulle kalle det for en stjerne og ikke pokker om Martin skulle ta feil av en måne og en stjerne... Jaja, vi ble visst ikke enige, men vi var fortsatt i godt humør etterpå. - Pappa hjemme? - Nei, pappa er ikke hjemme. - Nei, snart! - Ja, snart. - Skal vi se Brannmann Sam, Martin? - Nei, vente til pappa hjemme. - OK, da venter vi til pappa er hjemme.

Så kom pappa hjem og tok over barneTVtitting og pussing av tenner mens jeg løp en tur på over 4 km med Christina og jeg løp hele veien uten stopp! Det har sine fordeler å løpe sammen med noen som pusher deg. Hadde jeg løpt alene hadde jeg antageligvis latt beina mine gå et par ganger, men Christina hadde ikke tenkt å la beina mine gå. Så da løp de da.

Tiden løper også og det er på tide å ta kvelden.

Vi snakkes!