Virkeligheten

Det er stille etter stormen eller skal vi kalle det en orkan det som raste inn døra etter barnehagen... "Ungene var slitne i dag, de trenger nok en uke på å komme i gjenge igjen", fikk jeg høre da jeg hentet. - Slitne? De har hatt ferie og sovet en uke, tenker jeg, men skjønner veldig godt hva hun mener.

På kjøkkenet bøyer jeg meg fram for å plukke opp noe og Mini ser på meg. "Du har hull i puppa du, mamma", sier han. Jeg ser på han spørrende. "Det er en tom stripe der", sier han. Ikke helt sikker på om jeg vil ha en tom stripe eller en form for kløft, men fra unger og fulle folk får du uansett sannheten (sies det). Så går ettermiddagen slik den ofte gjør og det nærmer seg legging.

"Er det monstre her?" "Nei, Martin. Ingen monstre verken i, under eller over senga di. De finnes bare på filmer, de", forsøker jeg å forklare Martin som tripper på perrongen og venter på å hoppe på toget til Drømmeland. "Hvorfor finnes de bare i filmer, mamma?". "Fordi de må ha noe å lage filmer om". "Hvorfor det?", spør Mini videre. "Fordi virkeligheten ikke alltid er like spennende...", svarer jeg. Mini legger seg ned i senga og sier "Nei, ikke her i huset i alle fall". 

Mulig vi må jobbe litt med spenningsnivået 😂

Men først er det en god natts søvn som venter. 

Vi snakkes!