Denne påsken gikk jeg på en skikkelig reklame-smell. Etter å ha sett reklame for Abra Havn mens jeg sjekket mailen min fikk jeg en vill idé om å reise til Kristiansand i påsken. Langfredag ankom vi Abra Havn og ble møtt med et smil og et Hiv O´Hoi. Det satte standarden for resten av ferien. Samme hvem vi møtte var det Hiv O´Hoi som var frasen. Først avreisedagen fikk jeg meg selv til å si Hiv O´Hoi. Riktignok etter å ha stått i stram givakt til Langemann. De andre dagene gikk det i et brydd "Ja... Hei..." :-)
Vi fikk en sjørøverkåk i Kaptein Sabeltanns Paradegate. Flott kåk med mini-kjøkken, fint bad og gode senger.
Ingredienser til Skalkens rottesuppe!
Byggene i Abra Havn er forseggjort og hvis man sperrer opp øynene for detaljer får man enda mer valuta for pengene. Det er ikke spesielt billig å overnatte i sjørøverbyen, men det er vel verdt pengene.
Et skjelett på vei ut av brygga rett er noe av det en plutselig kan få øye på...
Saragossa, Valdemars båt, falt i smak hos Mini. Der kunne han løpe rundt både inni og oppå...
- Slik skal du smile mamma! Tenna mot hverandre! Gjør det da!
- OK da... (man velger jo sine kamper med omhu ;-)
Selv om Saragossa var morsom var det nesten mer morsomt å ake i dødningeskallen... Hvordan jeg har klart å ikke ta bilde av den utvendig... Ja, si det... Både mamman og pappan kom seg også ned sklia.
Far og sønn i lek ved porten inn til Abra Havn...
Jeg var litt i tvil om jeg skulle bestille Sjørøverfrokost. Jeg syntes 700 kroner for frokost for oss tre var litt vel dyrt. Takk og lov for at jeg gjorde det, noe annet ville vært ufullstendig. Det var show under frokosten og både Langemann og Pelle og Pysa og de andre gjorde en glimrende jobb. Pelle & Pysa er jo bare utrolig morsomme med passe mengde humor som sklir rett hjem både hos liten og stor. Som de kunne synge og showe alle mann!
Etter frokosten fikk vi bli med Langemann og Den Sorte Dame på tokt. Spennende tur. Igjen med flotte sanger.
Etter sjørøvertoktet vendte Den Sorte Dame tilbake til Dyreparken og vi vinket farvel fra brygga i Abra Havn.
Selv en liten mann trenger en stille stund ved vannet for å lufte sine store tanker...
Det var jo ikke bare Abra Havn som var reisemålet. Vi skulle jo til Dyreparken også. Mini var forsåvidt mest interessert i å kjøre biler... Pappa virket ikke spesielt fortvilet over det, men mamma ble litt utålmodig etterhvert...
Løver gjør visst som de selv vil, så når løven ikke vil posere så tar man heller et bilde av ryggen dens... Det er fascinerende å være så nær et farlig dyr!
Før en Gepard-oppvisning ville Mini som nevnt bare kjøre bilene utenfor Laumanns.
- Vi reiser ikke til Kristiansand for å kjøre bil en hel dag, sa jeg noe oppgitt. Pappa bar Mini i forsøk på å rekke oppvisningen og jeg misviste veien til der showet var. Mirakuløst nok fant vi fram. Geparden er visst det raskeste pattedyret og kan komme opp i en fart på 112 km/t. Det klarer den riktignok ikke mer enn noen få hundre meter og hvis den ikke får tak i byttet sitt på de meterne stopper den opp og venter på neste forbipasserende. Da dyrepasseren gjorde klart tauet med kjøttstykket for å demonstrere hurtigheten til gepardene kunne man høre de mjaue akkurat som Cæsar og Zara! Mjauuuuu...
- Nei, dere skal vente på brua. Jeg skal ta toget alene!, krevde Mini og beviste med det at han nå ikke bare er bestemt, men også hakket mer selvstendig og tøffere :-)
Nettopp vært innom Vaffelstua, klokka har passert 1500 og mamma forsøker desperat å få "flokken" mot utgangen. - Vel vitende om at nøkkelen er tom for batteri og jeg ikke vet om bilen finner igjen nøkkelen slik at den får startet. Jeg fant ut at jeg var den som kom til å banne minst dersom bilen ikke ville starte før retur til Oslo, så jeg ville hente bilen selv :) Mini ville helst leke mer og etter lekeparken ble det noen runder til med bil og ferje utenfor Laumanns.
Så bar det hjemover og joda, bilen den starte den, og batteriene i nøklene er begge byttet... :-)
Vi snakkes!
Ser ut som dere hadde en kald og fin ferie :-) Ser ut som Martin har storkost seg :-) Så koselig å se. Fine bilder. Tante gleder seg til å høre om turen fra Martin.
SvarSlett