Jeg har i det siste tenkt at Mini må bli en Karate-kid. Karate er disiplinerende og barn trenger disiplin. Spesielt dagens barn som tror de er keisere hele gjengen. Jommen det er jo litt slik. Da vi var barn måtte vi innrette oss etter de voksne, mens jeg føler at det i dag er barna som i større grad styrer skuta.
Da jeg så Mini spille fotball med faren tidligere i dag så jeg at mine karate-planer fort kan bli utfordret. Han er så treffsikker med den ballen at jeg ble helt målløs der jeg satt.
Mini var så utholdende og hadde så kraft i sparket at det var skikkelig moro å se på. P.t. ser jeg noen utfordringer i forhold til å spille på lag med andre, men det kommer...
Om få dager fyller jeg 41 år. Da bestesam nylig fikk en elev som er godt voksen, men yngre enn det.., presterte han å si til sine kolleger "Jeg orker ikke å kjøre med så gamle kjerringer!". Han snakker ofte før han tenker. Det kan visst gå i arv, har jeg hørt. Uansett; hans kolleger lo og gjorde han oppmerksom på at hans datter er eldre... Ingen spør meg om hva jeg ønsker meg til bursdagen min, men hvis de spør så skal jeg svare en hvit orkidé :-)
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar