Sitter på bussen en sen ettermiddag etter jobb. Jeg ser på alle som taster febrilsk på telefonen sin. Sant å si får jeg litt skrivekløe selv når jeg sitter her. Jeg plukker fram min egen lille mobil fra veska. Det er trangt om plassen nå som togene står stille, men folk er litt mer siviliserte enn sist. Mannen ved siden av meg sitter med beina godt spredt og jeg synes jeg kjenner pulsen hans på låret mitt. Jeg klemmer beina mine tettere sammen mens jeg lurer på om han har mye mellom beina siden han tar så stor plass. Jeg kaster et blikk ned og ser med en gang at Ja! Det har han så visst. En hel halvlitersflaske med CocaCola.
Så er jeg framme ved bilen som om 9,5 til 14,5 uker er byttet ut med en skikkelig Countryman. Men hvem teller uker?
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar