Alcudia ☀️

God formiddag, straks ettermiddag..., fra Alcudia!

Vi spoler tilbake et par døgn. Det er fredag kveld og vi sitter i et noe forsinka fly.Mini er litt utålmodig og jeg finner noe han kan se på. Selvsagt måtte det være sikkerhetsinstruksjonene. Det er Minis første tur og jeg har nødig lyst å fortelle han at det beskriver hva vi må gjøre hvis flyet detter ned. Jeg tenker fort og sier "Se der, hvis vi lander på vannet får du ake sklie!". "Jeg håper vi lander på vannet, mamma!", sier han og jeg og faren ser på hverandre og tenker at det håper ikke vi.

Tre og en halv time senere lander vi i Palma i svarte natten. "God ferie da!", sier en hyggelig stuert til meg i det jeg er i ferd med å gå. "Takk det samme, skulle jeg til å si, men...". Han smiler og sier at ferien hans er over, men hvis han hadde hatt mer ferie ville han tilbragt den på Mallorca. Han forteller om den gangen de hadde med sin dengang fire-åring til Alcudia. Han forteller om da han hadde forsvunnet fra dem på stranda og at de hadde funnet han igjen tre timer senere. "Det er så langgrunt der. Jeg var aldri redd for at han skulle drukne eller noe", sier han. "Jeg hadde vært mest redd for andre folk jeg", tenker jeg høyt. "Ja, det er det da, men det var Røde Kors og politi over alt". Så sier vi hadet en gang til og jeg går kontrollert i land (ingen sklie) og finner igjen Mini og faren som står og venter på mora som nok en gang har stoppet for å skravle med noen. 

 

Minis første tur gikk så bra. Han fikk en Trunki-koffert av bestemor og bestesam til bursdagen sin og den satt han på gjennom flyplassen mens en av oss dro. Så er det lørdag morgen og vi ser for første gang Mallorca i sollys. Langstrakte strender, palmer og innbydende hav. Små fisk, som egentlig er ganske store, svømmer i stimer. Heldigvis er de ikke nysgjerrige.

  

I skrivende stund ligger jeg på en strandstol mens Mini og faren er i bassenget sammen med krokodilla. Det er et tynt tynt skylag foran sola, men den klarer å få strålene sine gjennom. Rett foran meg i bassenget står en stor og fin fluesopp-fontene som liver opp bassenget sammen med alle barna som koser seg uti der. Mini kjører krokodillen sin under soppen og nærmer seg solsenga mi. Jeg tror kanskje han vil ned til stranda... 

...Et par timer, et sjøbad og en joggetur senere...  

Sitter på balkongen og har nettopp spist lunsj. Vi skal snart ned og ta oss en is og en kaffe i baren. Nede på strandpromenaden beveger folk i alle former og fasonger seg. Noen med barnevogn og noen til rullestol. Andre til fots. De aller fleste i strandsandaler. Her er det sol, strand og bading som gjelder.

 

  

Vi snakkes!