Galleriet

I skrivende stund ligger jeg lett henslengt i sofaen på verandaen. Noen har malt et fantastisk maleri på himmelen som jeg foreviger før jeg vinker til naboen som også er innom galleriet en tur. Et fly svever rett inn i maleriet og jeg fisker opp appen for å se hvor det kommer fra. Brussel! Et par minutter senere kommer et fra Amsterdam. Og med det har kunstneren malt et nytt maleri.

Mini har vært hos farmor og farfar siden torsdag mens vi blant annet har vært i foreldremøte for første klasse! Tommy lurte på hvorfor jeg meldte meg som klassekontakt etter at jeg hvisket til han at jeg ikke ville bli valgt inn i noe styre eller stell. For sånt liker jeg ikke. Plutselig har jeg meldt meg frivillig og tenker at jeg liker det jo egentlig. Historisk sett har jeg rotet meg inn i mye stell og det egentlig for moroskyld. 

Med barnefri start på dagen i dag lå alt til rette for en gåtur. Jeg gikk med Nina og vi gikk 8 km rundt et vann hvor det uheldigvis var myggfestival. Deler av turen måtte vi løpe for å unnslippe overivrige feststemte innsekter. 

Vel hjemme fikk jeg et par timer i sola før jeg kjørte og møtte Mini og faren for å kjøpe sovepose til Mini. Mens faren var innom matbutikken skulle jeg og Mini kikke på noen fisker. Dessverre kom vi i skade for å gå innom en lysende ubåt. Og dessverre dro jeg kortet og lot Mini kjøre en tur. Jeg holdt på å få sjokk da jeg så hva det gikk ut på. Mens jeg så for meg en rolig gyngende tur nede i vannet blant tropisk fisk og koraller, hadde utvikleren av ubåten helt andre planer. Man skulle torpedere båter og andre ubåter! Jeg sto bare og rista forstyrra på huet mens jeg sa til Mini at han ikke hadde fått kjøre den hvis jeg hadde visst hva det gikk ut på. Så vurderte jeg å fortelle han hvilke verdier han fjernet og be han tenke over at det var mennesker i fartøyene. Det slo meg at det også var litt overkill, så jeg lot det hele passere med en oppgitt mine.

Note to self basert på dagens erfaring på et kjøpesenter samt nylig nyhetsbilde; Best å holde seg unna ubåter.

Ok, da lar jeg mine skriveglade fingre hvile og retter igjen blikket opp mot himmelen og flyktige skyer. Og der kom det sannelig et fly til. London denne gang og om et lite minutt kommer det et til fra Paris. Som Trine sier; Vi har alle våre autistiske trekk.

God kveld!

Vi snakkes!