Årets utfordringer åpenbarer seg

Må man være rik og berømt for å få nappet sine øyenbryn hos norges beste og eneste øyenbrynstylist??? For noen år siden var jeg og to venninner på en slags "Bli-ny-helg" på Holmsbu. Der ble vi presentert for en fascinerende og hyggelig øyenbrynsstylist ved navn Fred Hamelten . Man kunne nok ikke se de helt store forandringene på oss etter den helga, men vi hadde i alle fall fått ny inspirasjon og fantastiske øyenbryn. En stund etter var vi tilbake hos mirakelmannen for å fikse på fadesen (jeg snakker for meg selv). Når det nå er jungel nord for pupillen igjen, forsøkte jeg å få ny time for meg og en venninne. 2011 er fullbooket og 2012 er ikke åpnet for booking ennå. Ventelister har han gitt opp pga stor pågang. Jeg fortviler, men bøyer meg i støvet...

Ellers har jeg oppdaget risikoen med å handle sko fra en utenlandsk nettbutikk. Min nyervervelse, ett par UGG Lynnea, er endelig ankommet. Men den ene skoen har en flekk! - Og jeg har arvet en flekk-skrekk fra min kjære samboer. Det sies vel at den første flekken er verst.

Tredje utfordringen burde jeg sagt var strømregningen, men den er det bare å le av, så jeg fortviler ikke.

Derfor hopper jeg raskt til neste utfordring som er det faktum at jeg er et dårlig bokklubbmedlem. God for bokklubben, men dårlig for meg selv. Ofte returnerer jeg bøkene jeg glemmer å avbestille, men denne gangen het boka "Lykkeprosjektet". Hvem returnerer Lykke når de får den i postkassa? Etter at jeg hadde åpnet bokpakken slo jeg på TV. Ser man det; Hellbillies synger "Leite etter Lykka". Jeg kunne ikke annet enn å lure på hvem som ville fortelle meg noe. Det kan jo være at noen som har stått meg nær forsøker å sende meg noen jordiske hint om at sko ikke er alt her i livet, siden jeg har vært litt fiksert på sko i det siste. Når i tillegg skoen jeg lykkelig mottar har en flekk, da må jeg kanskje ta hintet.

To av mine "kolleger" har nylig blitt forlatt av sine hustruer. Det er litt interessant at dette ofte kommer overraskende på menn, men det får bli tema i et senere innlegg. Uansett, poenget mitt er at mine utfordringer er mikroskopiske i forhold til mange andres utfordringer for tiden. Så jeg priser meg lykkelig med mine utfordringer og feirer det hele med en liten sjokolade...