Ja vi elsker Oslofjordtunellen!?

Å kjøre Oslofjordtunellen er risikosport hvis en skal rekke noe. Det er egentlig risikosport uansett, når jeg tenker meg om...

I dag tidlig var den fylt med Glava. Nå skal det sies at det er bedre at den fylles med Glava enn at den fylles med vann, men den er like stengt uansett. I ettermiddag var den stengt pga røykutvikling i en lastebil. Da jeg sjekket veimeldinger på mobilen og så at den var stengt, tenkte jeg: Det må være mobilen som har hengt seg opp og ikke klarer å hente inn nye veimeldinger. Jeg ringte derfor 175 for å sjekke. Jeg har kjørt tunellen en del i det siste og er nesten på fornavn med de som sitter på 175. Men bare nesten. Eller egentlig vet jeg ikke hva de heter. Men jeg har i alle fall snakket med dem en del ganger.

Ikke nok med at jeg ble for sen pga stengt tunell. Et godt stykke etter tunellen ble jeg stoppet i trafikkontroll. Jeg kjører alltid med bilbelte. Ikke en meter uten bilbelte. Så det slapp jeg å fikle med. "Det er trafikkontroll og vi vil gjerne se vogn- og førerkort". "Hm, hvis jeg har det så", svarte jeg. "Ja, det håper jeg. For da blir det mye mindre jobb på meg og færre problemer for deg", svarte den hyggelige herremannen i gul vest med logo for Statens Vegvesen på brystet.  "Problemer liker jeg ikke, så jeg får sjekke da", svarte jeg.

Jeg fant fram både vogn- og førerkort og viste det til mannen. Bilen står på min gode far, og herremannen uttalte navnet hans. "Ja, det er faren min", sa jeg. "Han kjenner jeg", svarte herremannen. "Jeg har hørt mye om deg", fortsatte han. "Alle som kjenner min far har hørt mye om meg", lo jeg. Summa summarum hadde jeg faktisk en ganske så trivelig trafikkontroll og fikk med meg hilsner før jeg raste videre.

Ergo var det kanskje ikke så dumt at Oslofjordtunellen var steng i dag tidlig, for da fikk jeg en trivelig trafikkontrollstopp i stedet. Den overpositive delen av meg kan i alle fall tro at den mener det.

- Aldri så gæli at det ikke er godt for noe.