I dag har jeg ligget i senga med vanvittig hodepine. Kanskje migrene, men jeg kaster ikke opp slik jeg gjorde før i tia, så jeg vet ikke. Men jeg får vel ikke klage. Etter at jeg begynte på Magnesiumprosjektet mitt, 2 kapsler magnesium hver kveld, har jeg hatt mye mindre vondt i huet. Da jeg lå og bare ville sove meg gjennom hodepinemarerittet, hørte jeg en kjent støy som jeg husker godt fra i fjor. Den forbaskede trampolinesesongen har startet. Unger hyler og skriker i symfoni med ei trampoline som knirker. Trampoliner framkaller så mye skrik og skrål at de burde være forbudt i trange nabolag. I alle fall hvis foreldrene ikke ber dem dempe seg litt. Skulle likt og sett at mine foreldre hadde latt meg holde slik et leven da jeg var liten og ikke hadde trampoline. La ungene leke og le og ha det gøy og la de rope litt innimellom, men ikke skrike og skråle så stemmebåndene ruller av smerte i timevis da. Jeg snakker ikke om småunger som naturligvis skriker litt innimellom, de hopper jo heller ikke på trampoline, men voksne unger som burde skjønt bedre. Og om de ikke skjønner bedre, så hadde det vært en fordel om foreldrene gjorde det. Det er flere trampoliner i nabolaget, men bare en som framkaller min irritasjon. Hvis jeg ser bort fra den ene pokkers trampolina har vi et fabelaktig nabolag. Og jeg har faktisk ikke spesielt vondt i huet lenger, så jeg kan forhåpentligvis jobbe og fylle opp statskassa i morgen! Ha en trampolinefri natt! Nattinatt...
Stakkars lille ungen til pappan sin
SvarSlettTakk for sympatien pappan min :o)
SvarSlettÅ det var da så lite
SvarSlett