Hipp hipp hurra!

Hipp hipp hurra. Denne 17. mai har vi ikke utvandret, men sovet oss gjennom dagen til vi på kvelden reiste til foreldrene til Tommy og grillet.

Dvs det var supersvigerfar som grillet mens vi andre gomlet og åt. Utover kvelden stappet jeg i meg så mye kransekake at det kunne holdt til neste jul hvis det ikke hadde vært så godt. Jeg er som kjent på sukkerfri diett, men føler meg rimelig sikker på at det ikke er sukker i kransekake. Ei heller i is for den saks skyld...

På vei til grilling i dag fikk vi oppleve historie. Bilen vår rundet 100.000 km. En æra er over! Bilen begynner å bli gammel. Det har den vel begynt med helt siden den ble født. Vi er vel alle i ferd med å bli gamle fra den dagen vi blir født. Kommer ingen vei utenom. Kan dytte i seg så mye blåbær en bare gidder. Det går samme vei åkkesom. Men bilen eldes med stolthet. Det har nesten ikke vært noe tull med den. Så er den kanskje ikke den råeste i klassen heller. Før hadde Tommy to spreke Audi-biler. Nå har han en Toyota, en Honda og to katter. En kompis av han spurte for litt siden: "Hvor gikk det galt?". - Hmmm, itte vejt je ;o)