Hahaha

Kort status før villdyret våkner. Kjært barn har mange navn...

I går hørte jeg noen merkelige lyder nede fra badet mens jeg ryddet etter middagen. Tommy stelte Martin så jeg ble nysgjerrig og raste ned. Der står Tommy og lager de merkeligste grimaser og lyder og Martin har latterkrampe! Første latterkrampe er foreviget på video :)

Ellers er det meste klart til dåpen. I går var jeg og Martin i dåpssamtale i kirken. Jeg fikk beskjed om å ikke si noe som gjorde at vi ble diska fra dåp på forhånd. Hva tror man om meg? Jeg har googlet de ti bud og jeg er helt sikker på at jeg holder flere bud enn veldig mange kristne gjør. Presten var en barne- og ungdomsprest med sterk interesse for kaffe, så vi endte opp med å diskutere kaffe på kirkekaffen etterpå... Med et par tips til kaffe for dåpsselskapet raste vi hjem, byttet bleie, åt litt også raste vi videre på senteret for å bestille blomsterdekorasjoner. For første gang brukte jeg bilseteadapter på vogna, og det fungerte optimalt! Martin var tålmodig og vi fikk til og med rast innom Babyshop for å kjøpe en vippestol! Nå har han to... Det skulle holde en stund...

Martin er egentlig veldig happy om dagen. Han bare smiler og ler og pludrer. MEN hvis han blir sulten, da vræler han til han blir servert... Mon tro om babyer husker fra tiden i magen? Jeg lurer på om han husker at han fikk litt lite mat de siste ukene i magen og derfor får panikk på utsia dersom maten ikke kommer sporenstreks? Det er jo en teori i alle fall :)

Jaja, jeg får drikke ammeteen min før jeg må på´n igjen. Truddelutt!

Været skremmer ingen...

I dag trosset vi grått og vått vær og gikk en frisk tur. Vi møtte både hester og sauer på turen. Jeg ville ta bilde av dem, men oppdaget at de hadde strømgjerde. Best å ikke lure dem opp i elektrisk trøbbel...

I går kveld var det storinnrykk av skuelystne folk her... Først kom Åse og Einar, venner av mamsen og papsen. Det var snakk om at Martin var glad i mat... "Hvis han er like gæærn etter pupper når han blir eldre.., da har vi et problem!", sa jeg. "Da æ'n normal!", svarte Einar... Han har kanskje rett, på en slags måte...

Litt etterpå kom farmor og onkel Stein (stefarfaren min) innom. Farmor kom rett fra undersøkelse på sykehuset, men det hadde hun allerede "fortrengt". Man skal gjennom mye når man blir eldre. Kanskje er det like greit å ha den evnen at man lett fortrenger ting? Eller kanskje ikke...

I kveld må det pakkes for i morgen bærer det hjemover. En drøy uke til dåp og fortsatt ikke alt klart. Me fix!???

Unger skriker...

- Han skriker fortsatt litt mye av og til. Gjør han ikke det da, mamma?

- Nei, jeg synes han er snill og blid jeg. Skriker ikke så mye...

- Ja, men han skal jo helst ikke skrike i det hele tatt da?

- Da får du kjøpe deg ei dukke. Unger skriker...

Punktum :)

Slik lød samtalen mellom meg og mamma ved stellebordet i kveld. "Unger skriker...", det var ordrett hva ei jordmorstudine sa til meg før vi reiste fra sykehuset. Martin skrek litt og jeg lurte vel på om det var helt riktig. "Unger skriker", sa hun... "Det har jeg ikke bestilt", svarte jeg. - Spøkefullt, selvsagt... Men uansett, målet må jo være minst mulig skriking? De skriker vel ikke for moro skyld heller? Det ble veldig mye bedre med riktig smokk, men er han for eksempel sulten så vræler han... Selv om maten er på vei...

Det geniale er at han skriker lite om natten. Samtidig har han begynt å våkne oftere om natten for å få mat. Tror han er inne i en litt lengre økeperiode nå. Jeg blir litt mer zombie, men vil ikke kalle det ammetåke. Jeg vet egentlig ikke hva ammetåke er. Antageligvis fordi jeg er relativt tåkete av natur. Selvinnsikt :) Selv skrek jeg visst masse om nettene. Bestefar gikk og bar meg i timesvis. Snillere menneske skal man lete lenge etter :-)

To innlegg på en dag er litt i overkant... Det kommer ikke til å gjenta seg ofte. Jeg la meg visst litt for tidlig i kveld... Nattinatt :)

Brumm brumm !

I går reiste vi til mamsen og papsen. Da jeg var nyfødt åpnet pappa bleia mi en gang, lukket den igjen og ropte på mamma. Siden har han aldri tatt i ei bleie... - før i går! Pappa stelte Martin og byttet bleie. Litt senere la jeg Martin oppå meg mens jeg lå på sofaen. Plutselig ble jeg mystisk varm på magen. På'n igjen... Og jeg måtte dusje. Det var nok ikke bare papsen sin feil... Nr 2 er for lite og nr 3 er foreløpig litt romslig. Nok bleieprat...

I dag har vi vært på trilletur. Når du møter folk langs landeveien, da sier du pent hei. Selv om du aldri har sett dem før og aldri kommer til å se dem igjen. Det er riktignok lite sannsynlig... Slik er det ikke "innafør"... De fleste ser forbi deg, med mindre du er så heldig og møter på den litt eldre garde. De kan fort finne på å hilse :-) Martin ligger på verandaen og sover. Jeg har glemt kattenettet, og nå har jeg stått i vinduskarmen og kontrollert vogna i evigheter. Nesten så jeg håper han våkner snart :-) Hørte det var en grå fæl katt som lusker rundt her. Når mamma omtaler en katt som fæl, da må den være fæl. Så da får jeg stå her og vokte...

På bildet er en spilledåse som han har fått av oldemor. Den spiller fine sanger og fuglekvitter, prosjekterer film i taket og lyser gult når det er mørkt. Genial sak! Apropos oldemor. Hun kommer snart med vaffelrøre! Namnamnam :-) Mamma er for å hente henne, men først skal hun innom butikken for å kjøpe middag. I dag skal jeg få min favoritt; flæskepænnekaku! Så skal hun levere noen Flaxlodd for meg. Jeg får innimellom Flaxlodd og JulekalenderFlax. Det har hopet seg opp og jeg tør ikke levere det tilfelle de tror jeg har fått spillegalskap! :-) Håhå, nå kommer de!!! Martin, du må våkne! Jeg er sliten av å stå her og vi har fått besøk!!! Happy happy!

Du blir ikke mett av å smile...

Rangle fått av oldemor...

Noen ganger ligger Martin og titter på meg mens han spiser. Da kan jeg ikke unngå å smile. Han smiler tilbake og mister taket på puppen. "Du blir ikke mett av å smile, veit du, Martin", sier jeg. Gevinstene av å smile er likevel så store at han skal få smile så mye han vil :-)

Dåpen nærmer seg med stormskritt! Med drøye to uker igjen har jeg nettopp fått skrevet innbydelsene og dåpskjole og lue ble bestilt i kveld... Hurra for nettbutikker! En annen ting jeg nettopp har kjøpt på nettet er et rullespeil! Det skal jeg sette foran Martin når han ligger på magen. Anbefalt av fysioterapeut :)

På tide å blunde snart... Ny dag og ny trilletur i morgen :)

3 måneder - Hurra!

I dag er Martin 3 måneder! Hurra hurra! Vi var på helsestasjonen i dag og målte vekt og høyde og tok de første to vaksinene! Det ble litt vræling, men det ga seg ganske fort! Martin er nå 5080 gram og 56,5 cm lang :) En drøy dobbling av vekt! Jeg er litt usikker på om høyden ble nøyaktig for han ville ikke rette ut beinet sitt...

Når det nå er gått 3 måneder føler jeg at vi begynner å gå fra et ukontrollert kaos inn i et kontrollert sådan... For en stund siden byttet vi ut NUK smokken med en MAM smokk, og bare det gjorde underverker. Jeg trodde at smokk var smokk, men så feil kan man ta. Martin har hatt et voldsomt sugebehov som vi har dekket ved å sitte i sofaen å amme døgnet rundt, men med ny smokk får vi gjort litt annet også...

Martin har begynt å spise på fingrene sine! Jeg har bedt han om å spare dem til dårligere tider, men han fortsetter å gomle. Det er ikke alltid fordi han er sulten. Han kan gomle selv om han er god og mett. Helsesøster sa at det var helt normalt. Vanvittig mye rart som er normalt med babyer! 

På vei hjem fra helsestasjonen kjøpte vi med oss stikkpiller - eller rumpetroll, som helsesøster kaller dem... De kunne vi visstnok kanskje få bruk for hvis sprøytene begynner å gjøre vondt utover kvelden eller natta. Håper det går bra. Nå ligger han til "observasjon"... :) Han hadde vel reagert tidligere i dag hvis han ikke tålte sprøytene, men her tar vi ingen sjanser.

Jaja, lillelørdag er snart forbi. På god vei mot helg! Happy happy :)

Da vi ble født...

Min fødeklare mamma

Da mamma fikk veer og skulle føde en sommerdag i 1976, var Il Tempo Gigante utstilt på veien til sykehuset. Det ble litt for interessant for pappa, så han tok en pitstop der før de fortsatte til fødestua. Det kan virke som at mamma var et tålmodig vesen allerede den gang :-) De fleste fødeklare kvinner hadde nok satt pris på å bli kjørt direkte til sykehuset.

Alle synes Martin ligner på Tommy. Ingen har sagt at han ligner på meg! I går fant mamma et bilde av meg da jeg var på hans alder, og der mener i alle fall vi at det er en likhet... Se på bildet - hva synes du??? Jeg får ikke lagt ut bilde av Martin for sammenligning. Han snakker ikke så godt ennå, så jeg vet ikke om han vil godta det. Han snakker mye da, men det går mest i "Nguuu" og annen gurgling.

Det eneste jeg har har fått høre han har fra meg er tålmodigheten. Dvs en manglende sådan. Da vi var på etter-fødsels-kontroll hadde vi med oss Martin. Han var litt survete den dagen, og jeg sa "Han er ikke så tålmodig...". "Og hvem har han det fra da?", svarte legen med et smil. "Gulp", tenkte jeg. Han hadde jo rett. Jeg er ikke spesielt tålmodig. På kontrollen fikk vi også bekreftet det vi allerede ante, at Martin mest sannsynlig ikke hadde klart en vanlig fødsel så bra. Det høye blodtrykket mitt hadde gjort litt krøll i ukene før fødsel. Gudskjelov at legen sykmeldte meg da han gjorde det, ellers kunne det sikkert blitt komplikasjoner tidligere. Noen ganger er det alfa omega å ha de rette folka rundt seg.

I skrivende stund ligger han faktisk i vogna si og sover. Huden skal visstnok leges best når man sover, så jeg har trillet han att og fram i stua over en teppekant til han endelig sovnet... I tillegg vokser han vel også best når han sover, så da slår vi to fluer i en smekk :-) Jeg er så vant med at han sover enten oppå meg eller ved siden av meg, så når han ligger alene i et annet rom og sover, må jeg inn til han med litt for jevne mellomrom og se om han har det bra. Hvis brystkassa hever seg, da kan jeg ta det rolig de neste fem minuttene. Snakker om å være overnervøs :)

Titt-tei, her er jeg...