Da vi ble født...

Min fødeklare mamma

Da mamma fikk veer og skulle føde en sommerdag i 1976, var Il Tempo Gigante utstilt på veien til sykehuset. Det ble litt for interessant for pappa, så han tok en pitstop der før de fortsatte til fødestua. Det kan virke som at mamma var et tålmodig vesen allerede den gang :-) De fleste fødeklare kvinner hadde nok satt pris på å bli kjørt direkte til sykehuset.

Alle synes Martin ligner på Tommy. Ingen har sagt at han ligner på meg! I går fant mamma et bilde av meg da jeg var på hans alder, og der mener i alle fall vi at det er en likhet... Se på bildet - hva synes du??? Jeg får ikke lagt ut bilde av Martin for sammenligning. Han snakker ikke så godt ennå, så jeg vet ikke om han vil godta det. Han snakker mye da, men det går mest i "Nguuu" og annen gurgling.

Det eneste jeg har har fått høre han har fra meg er tålmodigheten. Dvs en manglende sådan. Da vi var på etter-fødsels-kontroll hadde vi med oss Martin. Han var litt survete den dagen, og jeg sa "Han er ikke så tålmodig...". "Og hvem har han det fra da?", svarte legen med et smil. "Gulp", tenkte jeg. Han hadde jo rett. Jeg er ikke spesielt tålmodig. På kontrollen fikk vi også bekreftet det vi allerede ante, at Martin mest sannsynlig ikke hadde klart en vanlig fødsel så bra. Det høye blodtrykket mitt hadde gjort litt krøll i ukene før fødsel. Gudskjelov at legen sykmeldte meg da han gjorde det, ellers kunne det sikkert blitt komplikasjoner tidligere. Noen ganger er det alfa omega å ha de rette folka rundt seg.

I skrivende stund ligger han faktisk i vogna si og sover. Huden skal visstnok leges best når man sover, så jeg har trillet han att og fram i stua over en teppekant til han endelig sovnet... I tillegg vokser han vel også best når han sover, så da slår vi to fluer i en smekk :-) Jeg er så vant med at han sover enten oppå meg eller ved siden av meg, så når han ligger alene i et annet rom og sover, må jeg inn til han med litt for jevne mellomrom og se om han har det bra. Hvis brystkassa hever seg, da kan jeg ta det rolig de neste fem minuttene. Snakker om å være overnervøs :)

Titt-tei, her er jeg...