Unger skriker...

- Han skriker fortsatt litt mye av og til. Gjør han ikke det da, mamma?

- Nei, jeg synes han er snill og blid jeg. Skriker ikke så mye...

- Ja, men han skal jo helst ikke skrike i det hele tatt da?

- Da får du kjøpe deg ei dukke. Unger skriker...

Punktum :)

Slik lød samtalen mellom meg og mamma ved stellebordet i kveld. "Unger skriker...", det var ordrett hva ei jordmorstudine sa til meg før vi reiste fra sykehuset. Martin skrek litt og jeg lurte vel på om det var helt riktig. "Unger skriker", sa hun... "Det har jeg ikke bestilt", svarte jeg. - Spøkefullt, selvsagt... Men uansett, målet må jo være minst mulig skriking? De skriker vel ikke for moro skyld heller? Det ble veldig mye bedre med riktig smokk, men er han for eksempel sulten så vræler han... Selv om maten er på vei...

Det geniale er at han skriker lite om natten. Samtidig har han begynt å våkne oftere om natten for å få mat. Tror han er inne i en litt lengre økeperiode nå. Jeg blir litt mer zombie, men vil ikke kalle det ammetåke. Jeg vet egentlig ikke hva ammetåke er. Antageligvis fordi jeg er relativt tåkete av natur. Selvinnsikt :) Selv skrek jeg visst masse om nettene. Bestefar gikk og bar meg i timesvis. Snillere menneske skal man lete lenge etter :-)

To innlegg på en dag er litt i overkant... Det kommer ikke til å gjenta seg ofte. Jeg la meg visst litt for tidlig i kveld... Nattinatt :)