... med tekoppen min igjen. Martin er fortsatt på fullamming, så best å hive innpå litt ammete og håpe at brenneslen, melissen, karven, anisen, fennikelen og jernurten i den lille teposen sørger for at han får nok mat.
Denne mandagen skulle egentlig være litt rolig bortsett fra at vi måtte bile en tur til kiropraktoren. Da jeg måtte måke fram bilen under to tonn med tung snø mens Martin lå i vogna og ropte etter oppmerksomhet... - ja da skulle jeg ønske at vi ikke hadde noen planer... Jeg forsøkte å legge ei pute under hodet hans så han skulle se litt, for da er han fornøyd... - Men han kommer liksom ikke langt nok opp. Vel inne igjen satte vi oss ned i sofaen for en liten lunsj før vi skulle reise. På TV´n fløy det noen måker som Cæsar fikk se og han bykset mot dem og krafset på plasmaen klørne sine. Jeg satt stuck i sofaen med en sulten munn til pupp og den beste løsningen jeg kunne finne på der og da var å ta den nærmeste rangla jeg kunne finne og kaste den etter Cæsar. Som tenkt så gjort. Det var dog en myk rangle, bare så det er sagt, men det så sikkert ikke helt bra ut.
Vel hjemme fra kiropraktoren fikk jeg kaffebesøk av Margunn. Alltid hyggelig! Og resten av dagen fortonte seg relativt harmonisk fram til Tommy kom hjem med verkstedkvitteringa etter at Civicen hadde vært på service. Gulp, nå får vi erfare det jeg har lest i Dine Penger - at biler når verksteddumpa etter 6-7 år og om man vil unngå den, må man selge bilene før de er så gamle. Avensisen skal som nevnt bytten ut med en Mazda CX5 så får vi se hva vi gjør med Civicen. Jeg synes det er en genial bil nr 2, så jeg vil egentlig ikke bytte den - verksteddump eller ikke...
Gulp, jeg hadde ikke noen rene pyjamaser til Martin i dag. Jeg håper ikke det gjør meg til en dårlig mor! Jeg fikk puttet på han et pyjamas-alternativ, matet han, han roet seg ikke så jeg tok han opp for å framkalle litt raping. Jeg framkalte gulping over begge to... Vi byttet til et annet pyjamas-alternativ og nå sover han. Hvordan jeg skal få han til å sovne uten pupp, det aner jeg ikke, men mamma mener det går bedre når vi snart gir han litt fast føde før han skal sove. Vi satser på det og tyr til puppen enn så lenge. Det funker foreløpig som en veldig god reseptløs og naturlig innsovningsmedisin.
Ålreit, nok en tom tekopp og nok en dag er over. Da jeg lå på senga og matet Martin i sta´, kom jeg til å tenke på at jeg skal ut i jobb igjen om bare litt over et halvt år. Det høres lenge ut, men det er ikke det... Så tenkte jeg... Å ha spedbarn er egentlig fantastisk moro. Husker jeg på å nyte det nok? Jeg håper det, men jeg må minne meg på det ofte, for tiden kommer jo aldri igjen.
Vi pludres!