Jeg er fortsatt i rimelig god form. Ingen atlet akkurat, men man tager vad man haver... Klokka har knapt passert ett og jeg har støvsugd oppe og ryddet i ny og gammel julepynt. Og det uten spesielt vondt! Martin er trøtt da. Jeg la han i lekegrinda da vi kom opp i dag "tidlig" og lot han pludre litt for seg selv mens jeg laget meg frokost. Så ble han plutselig så sutrete og trøtt at jeg måtte gå å legge han litt igjen. Sikkert ikke rart, men jeg sjekker nå han uansett med relativt hyppige mellomrom i tillegg til at jeg har han på babycallcamera. Rene KGB... :) Jeg er nok litt i overkant overnervøs for alt mulig. Men det vil vel helst gå godt. Han er mye trøtt om dagen nå. Hvor mye skal egentlig et spedbarn sove? Store variasjoner har jeg lest. Jeg lar han sove når han er trøtt, men passer på at det er lyst, enten dagslys eller lampelys når han sover på dagtid. Han sover veldig bra om nettene. Våkner et par ganger for mat, men sluker det raskt i seg og sover videre... Eneste problemet er at han åler seg nærmere og nærmere meg til jeg ligger helt på kanten. Da må jeg legge meg på andre siden av han, også er det på´n igjen til jeg nærmer meg den andre kanten... :) Artig :)
På tide med en ammete. Jeg venter på at Martin skal våkne så vi kan "trimme" litt på matta hans. I mellomtiden får jeg fikse "medisinen" hans... Han får tilskudd av jern og folat siden han hadde så lav fødselsvekt. De glemte å gi meg beskjed om det på sykehuset, men helsesøster har jobbet med premature på Rikshospitalet og hun reagerte på at vi ikke hadde fått med resept... Jeg klandrer ikke sykehuset for det. Jeg var så stressa etter å komme meg ut derfra at det gikk litt fort i svingene. 3 timers stell er slitsomt når man er der alene hele natta. "Gutten har en far og jeg trenger hjelp! Skriv i den rapporten din at jeg enten må hjem eller overføres til sykehushotellet, for dette fikser jeg ikke lenger!", sa jeg til nattevakten ei natt. "OK, jeg skal notere at du har klart deg helt selv i natt". "Ja, jeg må hjem!". Dagen etter kom vi hjem!
Oj, jeg må ikke bli slik som noen blir... Klarer ikke å snakke om annet enn ungene sine. Jeg er på god vei, skjønner jeg... Men det er jo det livet jeg har om dagen. Ojoj, armer og bein der nede, jeg får se om han er klar for litt lek og moro. Hvis han gliser når jeg kommer inn er det et godt tegn.
Hei truddelutt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar