 |
| Mine reddende engler... |
I dag var jeg på en litt sen ettermiddagstrilletur til senteret. Vel framme tenkte jeg at jeg hadde to muligheter til å komme trygt hjem. - Eller... først og fremst tenkte jeg at jeg var en ansvarsløs idiot som hadde beveget meg ut på glattisen, men når jeg først hadde vært så dustete så fikk jeg fikse utfordringen med å komme oss hjem også... Jeg kunne enten kjøpe brodder eller ringe en nabo eller taxi og be dem hente meg... Jeg raste rett inn på G-Sport som heldigvis hadde noen brodder igjen og på den måten kom jeg meg hjem uten nevneverdig trøbbel. Brodder er veldig undervurdert! Det er helt genialt for oss uten kontroll på glattisen! Antageligvis det beste kjøpet jeg har gjort på lenge...
Etter vi kom hjem har jeg og Martin hatt hjemmealenefest. Vi bestilte pizza og pizzabudet fikk med seg et ekstra risikotillegg for kjøreturen. Martin var egentlig trøtt da "vi" skulle spise, men jeg satte han i vippestolen. Han begynner å få dreisen på vippingen og bevegelsene skapte nok bølger i retikulærsubstansen for plutselig var han ikke trøtt lenger. Mens han vippet fikk jeg spist meg god og mett. Så ble han trøtt igjen og nå ligger han nede og sover. Jeg har virkelig ikke helt dreisen på søvnrutiner slik man antageligvis anbefales å ha... Jeg legger Martin når han viser tegn til å være trøtt. Da gnir han seg i øynene, gjesper eller blir litt grinete. Grinete er riktignok et litt sent varsel... - Men sånn som nå skulle han jo helst ikke sovet siden det snart er leggetid. Ingen rigide regler her enn så lenge, men slapp helt av! Vi har ikke tenkt å gå for fri barneoppdragelse av den grunn :-)
Forresten; Martin har blir flink til å snu seg på magen! Det kom egentlig etter at vi hadde vært hos kiropraktor. I tillegg har han blitt mer "synkron". Før hang den ene armen bak og "slang" og jeg måtte hjelpe den fram. Etter et par runder hos kiropraktor har han enten armene foran eller bak og han klarer å bevege armene sine framover og bakover selv. Også har han fått dilla på å hoppe! I går hadde vi besøk av farmor og farfar. Martin fikk masse oppmerksomhet og fikk hoppet masse og storkoste seg :-) Jeg fikk rast litt rundt og vasket klær og slik som jeg ikke alltid får tid til. Eller jeg får tidvis tid, men jeg får jo ingen kontinuitet i det jeg gjør. Jeg får se det positive i det... Jeg får i alle fall variasjon i det jeg gjør =o) Uansett, veldig koselig med besøk!
En annen pussig ting er at når jeg har smokken hans i munnen min, da ser han på meg, tar smokken og putter den i sin egen munn. Han er en liten smokk-sjef. Vårt motto er; "Må ha smokk, må ha smokk! Eller så går vi amok!".
Takk for nu og på gjensyn ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar