Opp Å Stå!

I dag sto jeg og laget mat til Martin og var litt i stavmikserverden. Når jeg snur meg mot lekegrinda står Martin på to bein og flirer og ser stolt på meg! "Martin, du står jo!" ropte jeg og kastet meg etter fotokameraet så jeg fikk foreviget øyeblikket. Tommy var på butikken så jeg måtte vise det til han da han kom hjem :-) Mye har skjedd på kort tid nå... Han setter seg på rumpa og kan sitte lenge å leke, han reiser seg opp og... - det går litt fort fram nå, synes jeg. Får håpe han ikke har tenkt å begynne på videregående med det samme ;) Han er vanvittig sterk i kroppen så han kunne sikkert både gått og løpt bare han hadde hatt balansen. Jeg tror han kommer til å gå før han krabber. Og hvis han gjør det kommer han vel aldri til å krabbe. I så fall har han det fra meg. Men vi som ikke krabber kommer oss alltids fort fram på andre kreative måter ;)

Ellers kan det nevnes at han overgår sin mor i babling. Han babler og pludrer hele tiden! Det går mest i mamamamamama, men han babler i mamamamama hele tiden! Litt rampete er han også blitt. Når han er mett av morsmelk ser han på meg med et skikkelig ertete blikk. Da er det bare å rive puppen til seg for jeg vet hva som kommer... Han biter! Også ler han når jeg sier Au! Noen ganger får han øye på et eller annet også babler han i vei som om han forsøker å forklare noe. Han gjør det på en så engasjert måte så jeg får veldig lett latteranfall når han gjør det. Det er kanskje ikke pent å le, men jeg klarer ikke å dy meg. Når jeg begynner å le ser han på meg med et pussig blikk, også går bablingen hans over i latter. Han får noe a la det samme blikket som bestefar hadde da han lå på sykehjemmet. Han kunne titte ut av vinduet å si "Er det Tønsberg vi ser der borte?". Tønsberg var milevis unna... "Nei, bestefar...". Så smilte han som om han visste at han hadde vært litt på bærtur. Slik gjør Martin også. Uten sammenligning forøvrig... Martin er vel ikke direkte på bærtur, han blir bare veldig engasjert og jeg skjønner ikke helt hva han forsøker å fortelle... Martin må gjerne få flere likheter med min bestefar, for da blir han en bra mann.

Vi pludres!