Halloween

Halloween er over, og godt er det! Jeg er redd alt og alle som kler seg ut :) (Tuller ei). Heldigvis er vi på landet hvor det er så langt mellom husene at ingen orker å gå fra hus til hus. I alle fall ikke før de setter opp Halloweenbuss.

I dag kom Tommy etter og Martin var vill av begeistring da han så pappa'n sin igjen :-)

Nå sove! I morgen skal farmor begraves og det kan jo ikke bli noe annet enn trist.

Vi pludres!

På landet

Da er vi tilbake på landet igjen. Vi kjørte oppover i går. Martin sovnet etter fem minutter i bilen og våknet ikke før vi plukket opp mamma. Deretter gikk turen til onkel Stein før vi skulle kjøre kisten til farmor fra sykehjemmet til kirka. Begravelsesmannen passet på Martin mens vi var inne. De hadde vært rundt og tittet på biler på parkeringsplassen og Martin var fornøyd han! Resten av følget hadde det ikke like moro. På fredag er det begravelse.

I dag har vi gått tur i disig småkjølig vær og sola klarte bare såvidt å vise hvor den var. I skrivende stund ligger Martin ute på verandaen og sover i VOKSI-posen sin. Jeg angrer meg litt for at jeg kjøpte Urban. Mulig jeg har nevn det før... Skulle heller kjøpt City eller en EasyGrow-pose. City er mye mykere og deiligere enn stive Urban også skulle jeg gjerne hatt en glidelås på midten i stedet for en på hver side. EasyGrow-posen har den fordelen at det ikke er brukt noen helseskadelige flammehemmere i posen. Nå er det 30% på dem på Babyshop, så hvis jeg ikke hadde vært i ulønna permisjon hadde jeg løpt og kjøpt sporenstreks. Nok vognpose-snakk.

Mamma har likesågodt tatt ut ferie hele uka for hun synes det er så kjedelig å være på jobb når Martin er her. I dag fikk jeg sove til klokka ti mens mamma passet på Martin og sørget for at han fikk godt morgenstell og god frokost. Hun spurte hva jeg ville ha til middag, og hva var svaret? Fleskepannekaker så klart! Namnam...

Vi pludres!

Farmor

I dag travet jeg glad og fornøyd ned Karl-Johan etter å ha vært hos tannlegen og fått bekreftet null-hull! Jeg svingte innom KaffeBrenneriet for å feire det hele med en kaffe-latte! Mens jeg venter på kaffen ringer pappa meg og forteller at farmor nettopp har sovnet for aller siste gang.

Jeg har så mange gode minner fra farmor og hun fortjener et mye bedre minneskriv enn hva jeg klarer å få ned i denne sene nattestime. Det skal hun få, men i mellomtiden ville jeg bare vise et bilde av henne og Martin fra første gang hun så Martin.

Farmor smilte alltid. Selv da hun ble glemsk glemte hun aldri å smile :-)

Nå sitter hun sikkert et fredfult sted, løser kryssord igjen, ser ned til meg, smiler og sier "Gå og legg deg nå, Gullet! Er du helt tullerusk du, eller? Sitter her og skriver midt på natta?". Ålreit farmor, jeg skal legge meg nå. God natt, farmor - sov godt...

Du er apekatten, mamma!

"Hvor er apekatten, Martin?". Martin dultet borti meg med hånda si og smilte. "Takk for det", svarte jeg og spurte på ny. Martin pekte først på den ene apekatten, så på den andre. Så spurte jeg hvor løven var og han pekte heldigvis på løven...

Martin synes visst at mamman hans er en apekatt. Men det er enda godt etter at jeg har tvangspusset nesa hans i flere dager. Full protest! Og saltvannsdråper er enda verre... Jeg fryktet at han ville se på meg som noe verre enn en apekatt.

Hva sier apekatten?

Vi pludres!

Lett voksen dame

Ikke lett å få skrevet "dagbok" med en snørrete liten kompis! Hele familien har hanglet i flere dager, men Martin er nok den som sliter mest om dagen. Han er supersnørrete og blir supersint hvis vi nærmer oss nesa hans... Legen på helsestasjonen sa at man iflg forskriftene ikke skulle gi Paracet kun for å få ned feber. I kveld fikk han en liten en for han var både varm og så ut til å ha det vondt. Han raser rundt som en tornado på dagtid - kun avbrutt av korte time-out´s i sofaen. Om natten derimot er det lite søvn både på liten og stor.

I dag fikk jeg likevel en liten shoppingtur. - Dvs rask løping fra senter til senter og butikk til butikk for å forsøke og huske på og kjøpe alt jeg skulle kjøpe, men potensielt kunne glemme... Puh! Og jeg glemte selvsagt mange av de viktigste tingene. Med elleville dager både her og der kan man lett gå litt surr.

Jeg husket selvsagt det viktigste; en kaffe på Stockfleths! Jeg var i slow-motion-modus i dag. Heldigvis! Baristaen var litt i overkant opptatt av å diskutere Prison-Break med kollegaen. Kollegaen hadde kun sett første sesong, så diskusjonen begrenset seg selv og jeg fikk etterhvert oppmerksomhet. "Lett eller Hel?", spør baristaen og tar instinktivt etter lett-melka. Ahhh, han synes at jeg er tynn og virker sporty og helsebevisst, tenker jeg fornøyd. "Hel-melk, takk", svarer jeg likevel. Den må jo være med hel-melk. "Det blir best med det!", sier han med et smil. "Enig!", svarer jeg. "Det er så mange lett voksne damer som vil ha lett-melk. Og om de skal ha mokka skal de ha ekstra mye sjokolade!", sier baristaen. - Søren og, der sprakk teorien min. Han syntes bare jeg virket som en lett voksen dame. En lett voksen dame er ikke lenger i tjue-årene. Er hun i tretti-årene da? I så fall er det greit. Hva mener han med lett voksen dame? "Da faller på en måte poenget med lett-melk bort. Jeg får lyst å spørre dem hvorfor, men det kan jeg jo ikke", sier han. Jeg ler fornøyd. Et voksent menneske som prater med meg! Det er behagelig. "Noen ganger når jeg lager meg kakao på hel-melk, blander jeg oppi fløte! Ja, bare når jeg lager til meg selv, altså", fortsetter han. Jeg fortsetter å le fornøyd. "De lett voksne damene hadde kjeftet på meg om de hadde sett meg!", sier han. Og jeg ler. "Det er snart vinter. Må feite seg opp til vinteren, veit du", sier jeg til han. Så ler han.

Vi pludres!

HostHost det er Høst!

Nå er det lenge siden jeg har foreviget våre dager på bloggen vår. Det er ikke fordi vi har hatt innholdsløse dager, men fordi det plutselig ble veldig travelt før alle ble veldig forkjøla. Jeg og Martin et godt stykke på bedringens vei mens pappa i huset har nettopp fått føle baseluskenes vrede.

Fram til helga tilbragte jeg og Martin noen dager hos bestemor og bestefar. Vi besøkte oldemor og Martin fikk vafler. Martin elsker å gomle på vaffelhjerter. Når jeg er frisk og rask igjen skal jeg lage vafler til han.

Elgjakta har begynt og det første vi hørte da vi gikk ut av bilen utenfor huset til mine foreldre var et skudd. Jeg innser motvillig at elgjakta er nødvendig, men det er ikke moro når det smeller rundt øra på en. Heldigvis ble det med det ene smellet og heldigvis kom både mora og elgkalvene på besøk flere ganger mens vi var der.

Hva sier elgen? Jo, jeg fikk nærkontakt med dem i helga og de høres ut som en hest vil jeg påstå. 

Disse elgene hoppet rundt på jordet og lekte tidligere i år (iflg min mor som har studert dem nøye). Nå er de litt større og roligere. Når våren kommer sparker moren dem ut av "redet" og de må klare seg selv. Da skal hun ha nye kalver. - For det sier min mor..!

Mora var like rundt hjørnet og jeg skvatt bra da jeg fikk øye på henne...

Hun lurte nok mest på hva jeg glodde på...

Da vi kom hjem ble vi raskt sofaliggende i den grad man kan være sofaliggende med en aktiv ettåring som ikke bærer spesielt preg av å ha over 39 i feber... - Bortsett fra om nettene da. De har vært slitsomme!

I dag fikk vi besøk av farmor og farfar som har underholdt Martin mens undertegnede fortsatt har vært noe redusert. Farmor sørget for at Martin fikk godt stell inkludert et bad. Ikke det at han ikke får godt stell til vanlig da. Jeg tror nok ikke han lider noen nød på noen måte.

Besteforeldre er geniale skapninger. En generasjonsbolig med begge sett besteforeldre på hver kant hadde vært enda mer genialt!

Selv om høsten betyr høstsnue, kortere dager og mørkere netter, betyr det også flotte farger!

Det er før midnatt og far i huset har allerede gått og lagt seg. Da er han slettes ikke frisk! Jeg får gjøre det samme selv... I morgen får vi besøk av Martins kusine Malin og jeg skulle ønske jeg kunne fortelle han det slik at han kunne glede seg til hun kommer. Jaja, hvem vet. Kanskje han hadde forstått det hvis jeg hadde sagt det?! De forstår jo helt klart mer enn hva man tror!

Forøvrig har vi funnet opp en ny lek som Martin synes er superkul. Mamma sier: "Martin peker!". Martin peker. Mamma går ti skritt i Martins valgte retning mens hun teller til ti. Så staker Martin ut en ny kurs og mamma adlyder ordre. I alle fall hvis det ikke innebærer å gå gjennom vegger eller ut av vinduer. Veldig moro. Og slik lærer Martin å telle til ti. Han er jo tross alt ett år, to måneder, en dag og litt over sju timer ;-)

På tide å køye!

Vi pludres!

Høsttrilletur med C&L

Dagen i dag begynte litt turbulent, men utartet seg til å bli en riktig så hyggelig høstdag!

Jeg våknet til intens dørklokkeringing. En stund etterpå hørte jeg Tommy surre med et tørkestativ inne på vaskerommet. Hvem i alle dager vil låne et tørkestativ klokka halv ni om morgenen, tenkte jeg. Det viste seg at det var servicemannen som kom uanmeldt for å sjekke tørketrommelen. Det kostet ikke mindre enn 2.500 å få fikset den. Garantien gikk ut 29. august d.å. Ikke irriterende i det hele tatt... "Jeg skal sende klage til AEG! Er hvitevarer programmert til å ryke etter fem år?", spurte jeg servicemannen. Han påsto at de ikke var det, men jeg er sannelig ikke sikker. For å få litt mer valuta for pengene spurte jeg om vedlikehold jeg burde gjøre selv på vaskemaskin og tørketrommel og servicemannen forklarte ivrig.

Litt senere reiste vi på posten for å hente bøkene til Martin! Da vi kom hjem hørte jeg et kattevræl fra stua. Vi raste inn og det var Cæsar som plaget Zara og svart pels lå strødd utover stua. Jeg la Cæsar kontrollert på foten min og sparket han like kontrollert ut døra mens jeg begynte å seriøst vurdere hvordan man kan redusere levealderen på en katt. Det skal drøye tilstander til for å få meg til å tenke slik.

Enda litt senere var det dags for trilletur med Christina og hennes lille Liam på drøye tre måneder. Det er genialt å trille tur sammen med noen. For det første er det koselig å ha noen å snakke med når man går tur, og for det andre får jeg oppdaget steder jeg ikke tør "oppsøke" alene. Hjernen min bedriver konstant risikovurdering når jeg ferdes ute, så det er litt begrenset hvor jeg kan bevege meg. Sammen med Christina var jeg trygg, så vi fikk oss til og med en skogstur i dag! Veldig koselig. Jeg håper hun ikke fikk gnagsår i øra sine. Jeg er litt i overkant pratsom av og til. Spesielt nå som jeg går hjemme. Christina fikk meg forøvrig til å tenke litt mer positivt angående Cæsar og reddet i så måte livet til Cæsar i dag.

I skrivende stund lader jeg opp med Kanelgifflar mens Martin ligger ute og lader seg med søvn. Jeg får spare en kaneldings til han, for han synes det er namnam.

Vi pludres!

Late gode dager - pussige netter

Tiger´n sover

I den grad man kan si at man har late helger når man har små barn, har dette vært en forholdsvis lat helg. - I alle fall for meg og Martin. Tommy måtte en time sørover i dag for noe båtfotografering, men jeg og Martin har nytt en lat dag.

I går hadde vi besøk av farmor, farfar og tante Brit. Tante Brit hadde med seg en dumper til Martin! Den har gått noen kilometer (i alle fall meter) allerede... Vi åt taco og avsluttet kvelden med kaffe og Brioche. Det er siste gangen jeg skal kjøpe Brioche hvis det er slik det skal smake. Det var slettes ikke noe godt! Den så god ut, men det hjelper jo fint lite... Gjestene åt og fikk med seg restene hjem =o) Martin nøt masse oppmerksomhet og farmor fikset stell og mating. Slik liker vi!

I dag forsov vi oss! Først våknet vi i halv åtte tia og Martin syntes det var på tide å stå opp. Det syntes ikke jeg, så jeg la Martin på armen min også sovnet vi igjen og våknet ikke før klokka ti! Det skal dog sies at det har vært en noe travel og pussig natt. Ved firetia i natt våknet Martin og ville ikke sove. Selv fant jeg ut at jeg måtte noe voldsomt tisse! Beklager detaljene. Jeg har gått hjemme i over ett år og er totalt uvitende om hva verden snakker om. Selv snakker jeg om det som opptar meg uten å være spesielt tynget av selvhøytidelighet. Hva gjør man når man våkner om natten med et barn som delvis skriker, en mann som trenger å sove og ens egen urinblære som også delvis skriker. Jeg forsøker å ikke gi melk om natten, for erfaring tilsier at Martins forventing om temperert nattmelk ødelegger søvnen hans. Nesten ingen regel uten unntak, så i natt ga jeg han melk mens jeg håpet at han skulle sovne raskt igjen. Det skjedde jo selvfølgelig ikke og jeg måtte legge en ny kriseplan. Jeg bar derfor Martin på den ene armen mens han hang fast der du vet, også brukte jeg den ledige armen til det andre jeg trengte å gjøre. Jeg oppdaget raskt at det var litt utfordrende å utrette det jeg gjorde med en baby på over elleve kilo på armen, men det gikk overraskende bra og vi vekket ingen! Hender skal vaskes etter toalettbesøk, og det er en av få regler uten unntak. Vi klarte det også! "Hæ??? Hvorfor vekket du meg ikke da?", sa Tommy da jeg fortalte om min noe spesielle natt.

Med denne upolerte sannhet om våre gode natt, ønsker jeg verden enda en god natt og en flott uke!

I morgen tror jeg kanskje jeg skal ta med Martin på et par butikkturer. Vi må blant annet innom posten og hente Martins første bøker fra Bokklubben Barn! Det blir bra :)

Vi pludres!

Just call me Bob!

Nyklippet og nyfarget! Ikke la deg lure av sort/hvitt bilde... De grå lokkene er godt kamuflert! Når man har gått hjemme og snakket babyspråk i over ett år tar man noen ville valg. Jeg angrer dog ikke!

For mange år siden fikk jeg 1000 kr av mamma for å gå til fotograf og forevige mitt daværende laaaaaaange hår. På en eller annen måte klarte jeg å bruke opp pengene på vei til fotografen. Det ble derfor aldri noe bilde. Nå er det ikke mange lokker igjen, men fortvil ikke mamma! Håret mitt vokser fortsatt, og hvis jeg får like langt hår igjen skal jeg gå til fotograf for egen regning ;o)

Tommy sin reaksjon: "Jeg visste ikke at du skulle klippe deg såååå kort!". Martin smilte! Og jeg måtte kose og klemme Martin så hardt at han nesten ikke fikk puste for jeg hadde ikke sett han på hele TRE timer! Martin lo. Han syntes sikkert jeg både så rar ut og oppførte meg litt rart.

Vi pludres!

Martin og fisken Frank

Martins nye favorittbok er "fisken frank er stjerne i showet". Når vi sier fisken frank til han, henter han boka i aviskurven hvor alle bøkene hans ligger... går til sofaen, krabber opp i den mens han tviholder på boka og setter seg godt til rette. Da skal vi lese om fisken Frank. Kalle Krabbe er også med i boka og Martin synes Kalle har morsomme klør. Ekstra morsomt er det når mamma later som hun har krabbeklør slik som Kalle Krabbe har.

Etter at Martin begynte å gå forholdsvis stødig, er det ikke mye krabbing her i huset lenger. - Og det går unna! I går veltet han vannskåla til kattene to ganger, forsøkte desperat å gjøre det samme med kattematen. Han løper mot alt han egentlig ikke får lov til å trykke på og trykker i vei inntil noen får tak i han og løfter han vekk. Det kan av og til skje til ville protester. - Men om man småløper mot han med et smil så ler han panisk en "noen-jager-meg-latter" og trekker seg delvis unna selv. Det er altså mange måter å håndtere en situasjon på og de forskjellige måtene har forskjellig utfall. Det gjelder å finne den riktige måten, noe jeg ikke alltid er veldig god på. - Men selvinnsikt gir bedre innsikt ;)

Ellers må jeg jo nevne at vi både kjente og så en jeksel som såvidt har kommet fram med noen "tanntagger" oppe på hans venstre side. Han har vært tidvis grinete i det siste, og jeg forstår hvorfor! Jeg kom ikke på at jeg kunne sjekke tennene selv før jeg var innom Miriam fra barselgruppa i går. "Men har du kjent etter?", spurte hun da jeg sa jeg ikke hadde sett noen nye tenner. "Nei...", sa jeg og tenkte at det var jo egentlig ikke så dumt. Og slik oppdaget vi altså en tann til!

I skrivende stund ligger Martin ute og sover i vogna si. Vi har gått en tur i frisk høstluft. Hvis det bare hadde vært vår, sommer og høst og ikke vinter, hadde Norge vært et bedre sted. Høsten er uansett litt vanskelig klesmessig sett. Martin har sikkert på seg mindre klær enn mange andre barn som sover ute nå, men han var likevel helt klam og varm. Jeg har åpnet jakka hans litt, men tror jeg må gå å sjekke forholdene straks.

Om tre timer skal jeg til frisøren for å klippe og farge håret mitt! Jeg anser det som en nødvendighet å ikke ha et eneste grått hårstrå som småbarnsmor. Tommy har en del grå kvaster, men han er tross alt en mann og en far. De kan komme unna med det meste. Jeg var på senteret tidligere denne uka for å hamstre litt ull til Martin og for første gang følte jeg meg litt gammel som mor! Senteret var full av "tenåringsmødre". I alle fall så flere av de slik ut. Jeg gikk og sa til meg selv: "Slapp av, de er bare trillepiker og barnepiker!". Jeg sa det til meg selv hver gang jeg så en ung trillemaker. Bort med de små grå så blir jeg noen år yngre selv.

Vi pludres!

Ein komfyr kan´kje vara evig...

Ingen hvitevarebekymringer på denne lille karen :)

Vi er kommet i den dumpa i livet der de første hvitevarene ryker en etter en. Rett før Martin kom til verden begynte vaskemaskina vår å pipe samtidig som den forsøkte å fortelle oss noe via errorkoder som vi ikke forsto noe av. Panisk ringte jeg serviceavdelingen til AEG og sa at jeg hadde masse babyklær som måtte vaskes og ingen vaskemaskin som ville vaske dem. De kom ganske så raskt og byttet ut et eller annet dyrt kort.

Noen måneder senere tok overvarmen på komfyren kvelden. En periode ble det mye varmluftsteking før jeg fikk ringt en servicemann som kom og fikset den. Vi hadde en av de bedre ovnene sa han og han anbefalte oss derfor å gi den en sjanse til i stedet for å kjøpe ny. De bedre ovnene holder ikke evig de heller.

I forrige uke hørte jeg en ulyd i tørketrommelen. Feilen er innrapportert og nå gjelder det å finne kvitteringen før servicemannen står på døra med den bærbare kortterminalen sin. Tørketrommelen ble produsert i 2008, men jeg aner ikke når vi kjøpte den. Kanskje vi er innenfor garantitiden, men mest sannsynligvis har vi hatt den akkurat litt mer enn fem år. Jeg har litt respekt for tørketromler, så jeg tør ikke bruke den før lyden er lokalisert og fikset. Fordelen med lufttørkede håndkler er at man får billig kroppspeeling. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe.

Ikke nok med det, som de sier på TV-shop... På søndag sto jeg foran komfyren og kokkelerte mens Martin og Tommy var ute og lekte litt. Plutselig sa det høyt poff og risen sluttet å putre. Platetoppen var ikke til å få kontakt med. Aha! Det var nok bare sikringen tenkte jeg og løp ned til sikringskapet. Jeg vippet sikringen tilbake mens jeg tenkte takk og lov for automatsikringer og løp opp igjen til risen. Jeg skrudde på plata. Tall blinket betryggende før det gikk over i en fortvilende feilblink. Heldigvis virker fortsatt platene på høyre side, så det ble mat på oss læll. Martin fikk smake naanbrød og det var namnam! Han liker alt jeg liker, virker det som...

I skrivende stund venter jeg altså både på en tørketrommelmann og en platetoppmann. Ein komfyr kan´kje vara evig, men jeg begynner å mistenke hvitevareprodusentene for å programmere produktene sine til å ta kvelden rett etter at garantien har gått ut. Det er i alle fall dagens "konspirasjonsteori".

Vi pludres!