Nå er det lenge siden jeg har foreviget våre dager på bloggen vår. Det er ikke fordi vi har hatt innholdsløse dager, men fordi det plutselig ble veldig travelt før alle ble veldig forkjøla. Jeg og Martin et godt stykke på bedringens vei mens pappa i huset har nettopp fått føle baseluskenes vrede.
Fram til helga tilbragte jeg og Martin noen dager hos bestemor og bestefar. Vi besøkte oldemor og Martin fikk vafler. Martin elsker å gomle på vaffelhjerter. Når jeg er frisk og rask igjen skal jeg lage vafler til han.
Elgjakta har begynt og det første vi hørte da vi gikk ut av bilen utenfor huset til mine foreldre var et skudd. Jeg innser motvillig at elgjakta er nødvendig, men det er ikke moro når det smeller rundt øra på en. Heldigvis ble det med det ene smellet og heldigvis kom både mora og elgkalvene på besøk flere ganger mens vi var der.
Hva sier elgen? Jo, jeg fikk nærkontakt med dem i helga og de høres ut som en hest vil jeg påstå.
Disse elgene hoppet rundt på jordet og lekte tidligere i år (iflg min mor som har studert dem nøye). Nå er de litt større og roligere. Når våren kommer sparker moren dem ut av "redet" og de må klare seg selv. Da skal hun ha nye kalver. - For det sier min mor..!
Mora var like rundt hjørnet og jeg skvatt bra da jeg fikk øye på henne...
Hun lurte nok mest på hva jeg glodde på...
Da vi kom hjem ble vi raskt sofaliggende i den grad man kan være sofaliggende med en aktiv ettåring som ikke bærer spesielt preg av å ha over 39 i feber... - Bortsett fra om nettene da. De har vært slitsomme!
I dag fikk vi besøk av farmor og farfar som har underholdt Martin mens undertegnede fortsatt har vært noe redusert. Farmor sørget for at Martin fikk godt stell inkludert et bad. Ikke det at han ikke får godt stell til vanlig da. Jeg tror nok ikke han lider noen nød på noen måte.
Besteforeldre er geniale skapninger. En generasjonsbolig med begge sett besteforeldre på hver kant hadde vært enda mer genialt!
Selv om høsten betyr høstsnue, kortere dager og mørkere netter, betyr det også flotte farger!
Det er før midnatt og far i huset har allerede gått og lagt seg. Da er han slettes ikke frisk! Jeg får gjøre det samme selv... I morgen får vi besøk av Martins kusine Malin og jeg skulle ønske jeg kunne fortelle han det slik at han kunne glede seg til hun kommer. Jaja, hvem vet. Kanskje han hadde forstått det hvis jeg hadde sagt det?! De forstår jo helt klart mer enn hva man tror!
Forøvrig har vi funnet opp en ny lek som Martin synes er superkul. Mamma sier: "Martin peker!". Martin peker. Mamma går ti skritt i Martins valgte retning mens hun teller til ti. Så staker Martin ut en ny kurs og mamma adlyder ordre. I alle fall hvis det ikke innebærer å gå gjennom vegger eller ut av vinduer. Veldig moro. Og slik lærer Martin å telle til ti. Han er jo tross alt ett år, to måneder, en dag og litt over sju timer ;-)
På tide å køye!
Vi pludres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar