Martin og fisken Frank

Martins nye favorittbok er "fisken frank er stjerne i showet". Når vi sier fisken frank til han, henter han boka i aviskurven hvor alle bøkene hans ligger... går til sofaen, krabber opp i den mens han tviholder på boka og setter seg godt til rette. Da skal vi lese om fisken Frank. Kalle Krabbe er også med i boka og Martin synes Kalle har morsomme klør. Ekstra morsomt er det når mamma later som hun har krabbeklør slik som Kalle Krabbe har.

Etter at Martin begynte å gå forholdsvis stødig, er det ikke mye krabbing her i huset lenger. - Og det går unna! I går veltet han vannskåla til kattene to ganger, forsøkte desperat å gjøre det samme med kattematen. Han løper mot alt han egentlig ikke får lov til å trykke på og trykker i vei inntil noen får tak i han og løfter han vekk. Det kan av og til skje til ville protester. - Men om man småløper mot han med et smil så ler han panisk en "noen-jager-meg-latter" og trekker seg delvis unna selv. Det er altså mange måter å håndtere en situasjon på og de forskjellige måtene har forskjellig utfall. Det gjelder å finne den riktige måten, noe jeg ikke alltid er veldig god på. - Men selvinnsikt gir bedre innsikt ;)

Ellers må jeg jo nevne at vi både kjente og så en jeksel som såvidt har kommet fram med noen "tanntagger" oppe på hans venstre side. Han har vært tidvis grinete i det siste, og jeg forstår hvorfor! Jeg kom ikke på at jeg kunne sjekke tennene selv før jeg var innom Miriam fra barselgruppa i går. "Men har du kjent etter?", spurte hun da jeg sa jeg ikke hadde sett noen nye tenner. "Nei...", sa jeg og tenkte at det var jo egentlig ikke så dumt. Og slik oppdaget vi altså en tann til!

I skrivende stund ligger Martin ute og sover i vogna si. Vi har gått en tur i frisk høstluft. Hvis det bare hadde vært vår, sommer og høst og ikke vinter, hadde Norge vært et bedre sted. Høsten er uansett litt vanskelig klesmessig sett. Martin har sikkert på seg mindre klær enn mange andre barn som sover ute nå, men han var likevel helt klam og varm. Jeg har åpnet jakka hans litt, men tror jeg må gå å sjekke forholdene straks.

Om tre timer skal jeg til frisøren for å klippe og farge håret mitt! Jeg anser det som en nødvendighet å ikke ha et eneste grått hårstrå som småbarnsmor. Tommy har en del grå kvaster, men han er tross alt en mann og en far. De kan komme unna med det meste. Jeg var på senteret tidligere denne uka for å hamstre litt ull til Martin og for første gang følte jeg meg litt gammel som mor! Senteret var full av "tenåringsmødre". I alle fall så flere av de slik ut. Jeg gikk og sa til meg selv: "Slapp av, de er bare trillepiker og barnepiker!". Jeg sa det til meg selv hver gang jeg så en ung trillemaker. Bort med de små grå så blir jeg noen år yngre selv.

Vi pludres!