Inn med skautet!

Med all respekt for orkidéer, ble jeg veldig lei den blogg-orkidéen min. Jeg tenkte derfor at jeg skulle bruke et bilde som representerer meg om dagen - og det er dunjakke, skaut og barnevogn :) Jeg tuller ikke! Her om dagen fant jeg et tørkle og knyttet det rundt hodet mitt for å verne ørene for den kalde vinden. "Sorry Martin, de får heller tro at jeg er oldemora di!", sa jeg til Martin og duret avgårde. Forøvrig er det like utrolig som urolig å ha fått Martin, derav u(t)rolig. Nok analysert...

Martin sover fantastisk godt om dagen (natten)! I natt hentet jeg han ikke inn til meg før klokka 04.50! Fantastisk!

Over midnatt, på tide å sove! Kanskje prøve nye dockboots i morgen?

Nattinatt!

Vi pludres!

Juleshopping - del 1

Da er jeg og Martin hjemme fra juleshopping med Christina og Liam. Det var riktig så hyggelig og vi avsluttet ballet med en deilig lunsj. Jeg husker egentlig ikke så mye av lunsjen for jeg hadde nok med å puste ut etter å ha løpt til parkeringshuset for å legge på nye lapper, mate Martin, mate meg selv og ja, noe mer? Det burde vel vært håndterlig egentlig, men stressa mor er stressa mor. Julegaver fikk jeg ikke kjøpt. Jeg klarer ikke helt å tenke klart når jeg er i butikker. Jeg er mest opptatt av om jeg står i veien for noen, i nærheten av noe Martin kan få tak i fra vogna, eller om han har kastet smokken eller vottene sine på gulvet eller om alt annet som potensielt kan skje.

Jeg tror Christina vant ShoppingDuellen i dag, men jeg fikk likevel svidd av et par kontantstøttekroner. Martin har fått nye tøfler, ny ull-lue og nye Dock-boots i dag. - Så nå må vi ut å leke! Vi skulle hatt en sandkasse! Men nå kommer vel snøen snart, så da får vi en stor snøkasse i stedet. Jeg har funnet ut hvilken sandkasse vi skal ha; Moelven Thermowood Sandkasse med rygg! Selvsagt! Jeg sendte mail til Moelven og spurte hvor man kunne kjøpe den og fikk beskjed om at sandkassen ikke føres i Norge. Jeg syntes det var idiotisk at en Moelven Sandkasse ikke føres i Norge, så jeg slo meg ikke til ro med det svaret. Den som leter finner og vi fant den på Bauhaus. Ut å kjøpe sandkasse... Til helga, kanskje?

Ellers kan det nevnes at Martin i likhet med Liam oppførte seg eksemplarisk på senteret i dag. Max tålmodighet og masse latter. Martin liker og le! I det siste har han begynt å le når jeg synger sangen "Hey brother!". Han ler også når andre ler. Også har han begynt å prate i mobil! Mobilen han tyr til er ofte en lekefjernkontroll - minor detail egentlig...
 

Vi pludres!

Vips!

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg ønsker meg en sånn robotvisp til jul! Eller vips, som jeg liker å kalle det... I dag fant jeg ut at veien mellom forsøk på å lage hvit saus og behovet for å bytte bæsjebleie er utrolig kort. Der og da ble fokuset å komme dithen at sausen kunne hvile mens jeg tok med Martin ned på badet en tur. "Åh, jeg skulle hatt en sånn vips!", tenkte jeg. Det måtte en bleiesituasjon til for at jeg skulle få lyst på en vips!

Vi har ennå ikke bestilt ny platetopp etter at den forrige nye toppen tok kvelden. - Eller "tok gulvet" for å være mer presis. Å lage middag med kun to platetopper er en utfordring i seg selv. Jeg tenker likevel som så at folk har laget middag i århundrer og de kan umulig ha hatt platetopp med induksjon i alle disse århundrene. Ergo skal jeg være glad for at jeg i det hele tatt har to velfungerende plater...

Nei, nå må jeg løpe til toget til Drømmeland. Jeg og Martin skal på shopping med Christina og Liam i morgen og det blir trivelig! Jeg må bare sørge for at vi kommer oss opp i tide! Martin er enda mer glad i å sove om morgenen enn sin mor, tro det eller ei, så da sover vi da!?

Vi pludres!

Kriseavverging...

"Det er jo konstant kriseavverging!", sa butikkdamen i en ny fin barnebutikk på senteret da vi diskuterte det å være hjemme med barn. "Ja!!!", samtykket jeg klok av noen skader og enda flere nestenskader. Fire barn har de, men det er litt slik mine dine og andres barn. Uansett en bragd! Hun sa at jeg nesten kunne glede meg til å begynne å jobbe igjen. Sikkert bare nesten. Det er jo moro og godt å være hjemme sammen med Martin selv om jeg er helt på kanten når pappaen endelig kommer hjem fra jobb. Uansett, jeg ville ikke vært det foruten. Jeg er en ekstremsportutøver, men i stedet for å hoppe i fallskjerm er sporten min å hindre en liten tornardo fra å hoppe uten fallskjerm.

Martin har sine runder. Han går fra dekoder til TV til høytalere til peis til stekeovn. Nå har han begynt å rive ned et tre som står i stua. Juletre i år, spør du? Trokke det... Hodet hans tar noen uforutsette vendinger av og til og på vei ut fra badet i dag dundret han hodet bakover og inn i dørkarmen. Knea har fine blå prikker ettersom hva han snubler over. Tenna har han fortsatt, takk og lov! Jeg spurte helsesøster om jeg burde bruke hjelm, men vi kom fram til at det ikke var noen umiddelbar lur idé... Jeg må av og til fotfølge han. Andre ganger er fotfølging ingen god idé, for da blir han enda mer turbo og det er jo farten som er farlig sier bestefar som er kjørelærer. 

Her er vi i gang. Vi rakk ikke å få av skoa engang før Martin tok bleiepakka og raste bort til ruteren for å sjekke hva han kunne fikse på der. Da han ikke fikk lov til det raste han videre for å dra ned treet.

Tornardoen våkner snart fra sin sene lur og da fortsetter kriseavvergingen. Jeg nyter egentlig hvert sekund av den på en pussig slitsom måte.

Vi pludres!

Stjernesmell

Bente har ryddet i sysakene sine og fant et gammelt bilde av meg og Tommy. Jeg tenkte det fortjente en plass i dagboken. Bildet ble tatt på Kreta ifm farfars 60-årsjubileum. Mon tro når vi kommer oss til sydligere strøk igjen. Det spørs om vi ikke må vente litt til tornardoen har stilnet noe. Alt skal utforskes og i sydligere strøk er det ikke alt som bør utforskes like nøye.

Jeg har nettopp lagt Martin til lading etter at han sovnet i bilen på vei hjem fra senteret. Siste stopp før retur hjem var Stockfleths. De har byttet ut sin fine gamle treinnredning med noen stygge sponplater! Det skal være hipt! Definer ordet hipp... Hvis det var fint er ikke jeg fan av hippe ting. Jeg sto og kikket på interiøret mens baristaen steamet melka. "Nå, hva synes du?", spurte han... "Helt ærlig? Jeg savner det gamle. Er det ferdig?", responderte jeg. "Ja, det er hipt. Å drive kaffebar er hipt. Vi må være hippe...", sa han. Han var ikke selv fan av hippe ting, men var forholdsvis lojal mot sin lest. "Men hipt... Sponplater???", spurte jeg. "Det er ikke spon, det er finér!". "Ja, jeg kaller det nå spon, jeg!", svarte jeg. Vi skiltes likevel som "venner".

På vei hjem holdt Mazdaen på å få seg en smell i rundkjøringa. Det var tilløp til kaos pga noe veiarbeid og folk kjørte i alle retninger. To stressa damer i ei rundkjøring - det kan fort bli en stjernesmell. Da jeg var midt i rundkjøringa så jeg ei dame i sin beste alder (ca min alder) komme mot meg i stadig hurtigere tempo. Jeg gasset på for å komme meg trygt over og kjørte skadefritt videre. Så nærme en kræsj har jeg ikke vært siden jeg kræsjet ved Ulvøya med Pink Panter (en lipstickred les:rosa corolla). Da trengte jeg en ny bil, det gjorde jeg ikke i dag, så i dag lot vi karosseriet bestå. Martin satt forøvrig på trygg side.

I går var vi forresten på søndagstur/middag til farmor og farfar. Det var koselig. Martin raste rundt som han pleier å gjøre og merkelig nok tror jeg ingenting ble ødelagt på hans ferd. Han fikk hjemmestrikka og bortestrikka sokker for farmor er redd for at han skal fryse på føttene i vinter. Fin joggedress og bukse fikk han også. Vi ble litt sene hjem, men Martin holdt seg våken hele veien! Underveis lå vi plutselig bak gamlenaboen, så vi fikk fint følge hjem gjennom de dype skoger.

Jeg er forøvrig litt fattigere enn sist vi pludret. Det ble noen poser klær og det er på tide å få dem inn i klesskapet. Ting tar tid... Personal Shopping er genialt, og et nærmere tilbakeblikk på den seansen kommer snart.

Vi pludres!

Shoppingfeber!

Klokka er halv to på natta... Jeg har utpreget shoppingfeber, er lys våken og får ikke sove! På naborommet ligget en liten kompis til lading og han bryr seg lite om at jeg ikke har sovet stort når han etterhvert våkner. Jeg rekker jo alltid toget til Drømmeland, men i natt ser det ut til at jeg står igjen på perrongen!

Vi pludres!

Rock'n Roll Fiskeboll

Vi har beveget oss nordover igjen til mine foreldre. I dag skulle strømmen gå klokka halv ni, så vi "spratt opp" klokka åtte og fikk stelt oss og kokt grøt innen strømmen forsvant. Da var det fram med stearinlysene. Etter frokost reiste vi ned til oldemor som hadde laget vaffelrøre. Martin er helt vill etter vafler, og oldemor syntes selvsagt at han måtte få så mye han ville.

Jeg var stuptrøtt og kunne gjerne tenkt meg en liten lur mens Martin sov. Vi hadde besøk av to trivelige snekkere som lager ny inngang på huset, så idéen om en liten lur ble i stedet en fjern drøm. Selv en trivelig snekker bruker hammer og sag. Strømaggregat hadde de også. Vi la i stedet ut på en totimers gåtur, og det var ikke så ille det heller.

I morgen går turen tilbake til byen. Det nærmer seg Personal Shopping! Jeg gleder meg veldig. Denne gangen er skrekken å ikke få brukt noen penger. Jeg MÅ få brukt penger, for ellers har jeg ingen klær til jeg skal tilbake på jobb. Og det er ingen sånn klisje "Åh nei, jeg har ingenting å ha på meg" også bugner skapet av klær. Jeg har også dratt den noen ganger, men jeg har virkelig ingenting å ha på meg lenger.

Martin har fått seg gitar! Bestefar kunne ikke dy seg da han fant denne i en lekebutikk. Martin er veldig glad i sin nye gitar og bærer rundt på den hele tiden. Hvis man forsøker å ta den fra han blir det vrælings. Gitaren er likevel ikke min fars dyreste investering den siste tiden. Mamma har vært i Riga med jobben noen dager og da har pappa passet på å kjøpe en Audi Q5. "Jeg kan ikke reise vekk lenger! Sist jeg reiste vekk kjøpte han en Mercedes!", sa mamma betuttet. Så lenge hun snarest får fornyet sitt 30 (!) år gamle falleferdige kjøkken til tross for bilkjøp tar hun det hele med fatning.

På tide å klargjøre litt før hjemreise i morgen!

Vi pludres!

New Blue Suede Shoes!

I dag tok jeg en "såletest" på Martin før vi raste til senteret. Det virket som om skoen allerede begynte å bli litt liten, så vi reiste sporenstreks til skodamen og ba om råd. Det er visst vanlig at føttene "vokser fort" rett etter at barnet har begynt å gå. "Vokser fort" er kanskje feil å si, men noe skjer jo med foten når man begynner å gå på den flere timer om dagen... - Og løpe. Martin går forover og bakover og løper til alle retninger. Hvis han går og løper framover ser han seg gjerne bakover mens han smiler lurt. Helt til han går eller løper på noe... Tilbake til de nye skoene... Hvis du synes de ligner på de gamle skoene, så ser du rett! Han er bred på foten og derfor skulle Ecco passe bra. Jeg synes våre blue suede shoes er så fine, at jeg kjøpte likesågodt et par til. Denne gangen i størrelse 24!

Etter skokjøpet ble det en tur på Ultra og en kaffe. Martin fikk en smoothie og var storfornøyd med det. Jeg forsøkte å la han gå litt, men senteret var overfylt av handleglade mennesker med nesa opp i sky. - Ergo ikke noe sted å bevege seg fritt på for en liten kar på 83 cm. 

I natt var jeg totalvrak. Idéen om at Martin skal sove hele natten på eget rom i egen seng ble ikke noe annet enn en idé. Så fort han våknet hentet jeg Martin og dyna hans og la han i vår seng. "Mamma er sliten, mamma skal sove", sa jeg til han. Og jeg fikk sove, tror jeg. Jeg føler meg i alle fall som et levende vesen i dag.

Fredag og naan-pizza til middag! The Voice også! Denne fredagen kan bli bra. Nå må jeg rydde. Det ligger bananbrødsmuler over hele gulvet og teppet.

God helg! Vi pludres!

15 måneder !

I dag er Martin 15 måneder!!! Det ble ikke noe kake i dag, men det ble et bananbrød med honning! I tillegg fikk han livretten sin til middag. Fiskepudding i hvit saus! Det er klart favoritten for tia. En dæsj med karri setter prikken over i´en.

Vi har tilbragt hele dagen inne og det merkes. I morgen må vi komme oss ut en tur. Enten gå tur eller stikke innom et senter eller begge deler...

I total mangel på overskudd, tror jeg at jeg tar en tidlig kveld. Tidlig til meg å være i alle fall.

Vi pludres!

15-månederskontroll !

I dag har vi vært på 15-måneders-kontroll! Martin er 83 cm og veier 11,4 kg. Han er snart oppe på øveste høydekurve! Det må nok to stk lange bestefedre ta skylda eller æren for - alt ettersom :) Jeg fikk ikke anmerkning for blåveis etter knall og fall. Jeg fikk bare beskjed om at han hadde gått på et par smeller hvis han hadde gått i barnehage også. Det var jo oppløftende. Kontrollene hos helsesøster er som å gå opp i eksamen, og du vil jo helst ha god karakter. Vi kom ganske godt ut alt i alt. "Han er så sjarmerende! En liten skøyer!", sa helsesøster. Man blir jo litt stolt :) Han fikk også siste vaksine for denne omgang. Neste vaksine er i 2. klasse, og det er heldigvis en stund til...

Etter kontrollen reiste vi til senteret og kjøpte litt mat og en kaffe. Jeg forsøkte å gi Martin litt bolle. Ikke smart. Vi venter litt med det. I alle fall større biter... Martin liker å gå på shopping. Han peker på alle han møter på og forsøker desperat å få øyekontakt. Litt senere på dagen gikk vi en tur. På veien møtte vi på en ung mann og jeg sa til han "Verden ligger for dine føtter. Du har alle muligheter. Lag deg et fornuftig liv!". I det jeg sendte han denne telepatiske meldingen forsto jeg at jeg var blitt "gammel". Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sa det til han, jeg pleier ikke å "si" slikt til forbipasserende. Han trengte sikkert å høre det. Jeg er ganske overtroisk. Jeg har fått det for meg at platetoppen som knuste hadde en elektrisk feilkopling som kunne vært brannfarlig. Derfor knuste den slik at det ikke skulle oppstå trøbbel. Forøvrig tok det under 24 timer før Gjensidige hadde godkjent og tilbakebetalt beløpet. Enkel skademelding på nett var det også. Er med andre ord en veldig fornøyd Gjensidige-kunde om dagen...

Forresten... I det jeg sendte den gutten den telepatiske meldingen, pludret Martin fornøyd fra vogna og minnet meg på at jeg er ganske så fornøyd med hva jeg selv har oppnådd så langt.

Da får vi ta kvelden snart.

Vi pludres!

Sprelske dager

Første natt på eget rom stoppet klokka to i natt. Da hadde jeg holdt på fra ett til to og forsøkt å få han til å sove. Til slutt tenkte jeg "Du blir med meg!", og slik ble det. Han sov ikke superbra uansett. Sliter med jekslene...

Utpå dagen reiste vi til Sprell på Røa for å levere tilbake en Kili-seng som vi har reklamert på. Vi fikk ny for lenge siden, men jeg ba om å få beholde den gamle til den nye hadde luftet seg en periode. Det fikk vi, og i tillegg fikk jeg en pakke med et pent babyteppe som plaster på såret. Sååå å handle på Sprell.no er etter min erfaring veldig trygt.

Martin sov en halvtimes tid mens vi kjørte, men noe mer skulle han absolutt ikke sove i dag. Det fikk jeg erfare så det holdt. Til slutt sendte jeg melding til Tommy som lød slik "KJØP MED COCACOLA OG MER KOKESJOKOLADE ELLER ANNEN SENTRALSTIMULERENDE SJOKOLADE". Jeg fikk som bestilt :) 

I morgen skal vi på helsestasjonen klokka halv ti! Ønsk oss lykke til, for det trenger vi. Til å komme oss opp altså... Jeg skal drøfte forslag om bruk av hjelm inne med helsesøster. Her går det tidvis litt vilt for seg. En venninne av mamma brukte hjelm på tvillingguttene sine inne da de var små. 20 år etter er de snille og rolige gutter etter det jeg har forstått. - Så da er det vel håp også for særdeles aktive eventyrlystne små rampegutter. 

Da tar jeg kvelden. Natten kan bli lang!

Vi pludres!

Første natt på eget rom!

Martin sover på sitt eget rom for aller første gang! Jeg er litt usikker på om han kommer til å sove der i hele natt. Mer sikker på at han ikke gjør det egentlig. Hvordan jeg skal klare å sovne/sove selv er et annet ubesvart spørsmål...

Nå skal jeg smurfe etter badekar før jeg tar kvelden.

 

Hvordan i alle dager skal jeg klare å få sove i natt??? Mange har klart det før meg. Jeg klarer det vel. Eller.

 

PS: Jeg har kjøpt vanvittig mye klær de to siste årene, men ikke til meg selv. Alt jeg har er loslitt og best-før-datoen er passert forlengst. Nå har jeg bestilt time hos Personal Shopper! Mon tro hva jeg ender opp med...

Vi pludres!

Endelig helg!

Når en nyinnkjøpt uåpnet platetopp til mange tusen kroner går i tusen knas og man ikke vet om forsikringen dekker det..., når minstemann sliter med plagsomme tenner som kjemper seg vei til overflaten..., når man får et lite oppvaskmaskinproblem og kjøkkenet bugner av oppvask..., når man ikke har sovet så mye på en god stund og er blek men fattet...

Ja, da er det lov å si "Endelig helg!" - selv om hvilken ukedag det er ikke spiller den helt store rollen for en hjemmeværende småbarnsmor. Uansett, en titt på Nyhetskanalen og all rett til å klage på bagateller forsvinner som dugg for solen.

I dag har jeg vært en rask tur på senteret og kjøpt en ReimaTec vinterdress og en NameIt dunjakke til Martin. Fått kupongkort på 20%, må vite! Må bruke!

CocaCola og Moccabønner er kveldens medisin. 

God helg!

Vi pludres!

En foodprocessor!

I en alder av 37 år er jeg endelig den stolte eier av en foodprocessor! Den er nå pakket opp, vasket og klar til bruk... Jeg føler meg nesten like heldig som Gjertrud i "The Julekalender". - Eller det gjør jeg egentlig ikke. Jeg har ikke snøring på hva jeg skal bruke den til. Bortsett fra å raspe gulrøtter. Det blir en dyr gulrotmoro, så jeg får finne på noe annet moro i tillegg.

Jeg var i Oslo-by i dag! Med paraply og kaffe-latte ilte jeg mellom parkeringshus og kontor og tilbake igjen.

Nå skal gulvet moppes på tre sekunder også skal det soves!

Vi pludres!

Trilletur i gjørmehav

I dag har jeg og Martin vært på laaang trilletur med Christina og Liam. Vi har gått ca samme runden tidligere, men denne gangen måtte vi gjennom skikkelig gjørme!

Da vi trodde det verste var over, sto det verste igjen... Sånn bortsett fra det hadde vi en kjempekoselig tur! Bable bable! Det var utrolig godt å komme seg ut en tur både for frisk luft og frisk prat :)

Vi snakker skikkelig gjørme altså! Sånn er det med barnevognmafian. Vi går rett på samme hva vi støter på :)

Da jeg nærmet meg heimen ringte Tollpost til meg. De kom med pakke! Det var en food-processor og en platetopp. Jeg kjøpte vel egentlig ny food-processor for å få flere funksjoner i en og samme maskin og dermed frigjøre mer skapplass. Det ser ut til at jeg har gått på en skikkelig smell. Maskina består av så mange deler at jeg ikke vet hvor jeg skal oppbevare alt... Hovedsaken er dog at jeg ikke skal kutte meg opp på rivjern lenger. Heretter kjører vi food-processor! =)

I morgen skal jeg til byen en liten tur!!! Da blir det nok en kaffe på nærmeste Stockfleths, før jeg skal ha et lite møte med sjefen. Det nærmer seg arbeidsstart og jeg har bedt om en prat. Får se om jeg finner noen klær som ikke er altfor loslitte og som ikke har for mange tomatflekker på seg... Det skal godt gjøres, men jeg får se hva jeg får til.

Nattinatt!

Vi pludres!

Tid for Tøfler!

Nå tar jeg helt av! 

I går var jeg på posten og hentet en pakke som hadde Brandos-logoer over hele seg. "Her har du nye sko", sa postmannen. "Det er tøfler!", korrigerte jeg han. Jeg har kjøpt meg UGG-tøfler! "Er hun spinnvill?", tenker du nå hvis du vet hva det koster og i tillegg har et snev av økonomisk sans. Jajo, litt spinnvill er jeg, men det var faktisk nøye gjennomtenkt. Jeg må gå med litt myke tøfler inne, for ellers får jeg vondt i føttene. Alle tøfler jeg har hatt tidligere har jeg bare blitt klam på føttene av.

Tøffelkjøpet er den beste investeringen jeg har gjort på lenge! De er fantastiske å gå i og fantastiske å ha på seg og jeg har de på meg hele tiden (med unntak av i dusjen og i senga). UGG-tøfler bør fås på blå resept. Tror jeg skal trekke dem fra på skatten - i god tro :)

Det å invistere i et par tøfler alene er egentlig ikke å ta helt av, men jeg toppet det hele i går med å kjøpe to billetter til Dolly Parton i Oslo Spektrum i juli neste år! Jeg har foreløpig ingen å gå med, men håper Tommy ofrer seg hvis jeg ikke får med noen andre. En billett er en like stor investering som en UGG-tøffel, så jeg kan få problemer med å finne noen. Men hurra! Det blir jo en opplevelse av de sjeldne!

I morgen skal jeg ta med Martin på en liten shoppingtur. Jeg har sett på Jamie Oliver i kveld og blitt inspirert til å kjøpe stekeklype og kylling. Hehehe, jeg er håpløs på kjøkkenet og får ikke med meg så mye om gangen... Vi tar det steg for steg. Det viktigste med shoppingturen er egentlig en kaffe-latte -  også kalt balsam for sjelen hvis den er riktig laget.

Nattinatt!

Vi pludres!

Minner varer evig

I går var det begravelse. Vi gikk inn litt før det startet slik at ikke Martin skulle bli utålmodig. Farmor hadde blitt over seg av begeistring hvis hun hadde sett alle de fine kransene og bukettene. Det var veldig mye blomster! Oss barnebarna med familier hadde en fylt hjertekrans med røde roser og brudeslør kranset med litt eføy. Teksten lød "Takk for alle gode minner, farmor!". - Og vi har mange gode minner å takke for.  Mennesker kan forsvinne, men minner varer evig. 

Etter begravelsen var det snitter, kaker og kaffe i kirkestua. Jeg var så spent på hvordan det skulle gå med Martin i kirka og på samlingen etterpå. Begge deler gikk alldeles strålende. Martin sjarmerte og heldigvis sa onkel Stein at Martin hadde oppført seg eksemplarisk. Det viktigste var at han ikke syntes det ble noe bråk. En gammel venninne av farmor sa at Martin var det snilleste barnet hun noen gang hadde sett og andre spurte om Martin alltid var så snill. Jaja, han er som regel alltid så snill, sa vi og unnlot å fortelle for mye om iltre tendenser på stellebordet eller urolige netter ;) Jeg tror farmor hadde vært veldig stolt!

Venninnen til farmor sa at hun hadde fått hjerteklapp da jeg kom inn i kirka fordi jeg var prikk lik farmor da hun var på min alder :) Min kusine Monica sa etter begravelsen at det var så uvirkelig at farmor er borte. Jeg er helt enig. Det er veldig uvirkelig. Hun har forsvunnet sakte men sikkert inn i demensens vrede verden, så man burde være forberedt. Hun var en meget sofistikert dame. Alt kler den smukke, sies det, men hun kledde aldri helt demensen. Likevel bar hun også den med stil.

Heldigvis er det minnene fra påsketurer på fjellet, fisketurer på vestlandet, båtturer (bla med tau i propellen), koselige familieselskap og mye mer moro som står igjen sterkest.

Jeg vet at du egentlig liker latter og sang, farmor, men nå må du forsøke å hvile i fred. 

Vi pludres!