Minner varer evig

I går var det begravelse. Vi gikk inn litt før det startet slik at ikke Martin skulle bli utålmodig. Farmor hadde blitt over seg av begeistring hvis hun hadde sett alle de fine kransene og bukettene. Det var veldig mye blomster! Oss barnebarna med familier hadde en fylt hjertekrans med røde roser og brudeslør kranset med litt eføy. Teksten lød "Takk for alle gode minner, farmor!". - Og vi har mange gode minner å takke for.  Mennesker kan forsvinne, men minner varer evig. 

Etter begravelsen var det snitter, kaker og kaffe i kirkestua. Jeg var så spent på hvordan det skulle gå med Martin i kirka og på samlingen etterpå. Begge deler gikk alldeles strålende. Martin sjarmerte og heldigvis sa onkel Stein at Martin hadde oppført seg eksemplarisk. Det viktigste var at han ikke syntes det ble noe bråk. En gammel venninne av farmor sa at Martin var det snilleste barnet hun noen gang hadde sett og andre spurte om Martin alltid var så snill. Jaja, han er som regel alltid så snill, sa vi og unnlot å fortelle for mye om iltre tendenser på stellebordet eller urolige netter ;) Jeg tror farmor hadde vært veldig stolt!

Venninnen til farmor sa at hun hadde fått hjerteklapp da jeg kom inn i kirka fordi jeg var prikk lik farmor da hun var på min alder :) Min kusine Monica sa etter begravelsen at det var så uvirkelig at farmor er borte. Jeg er helt enig. Det er veldig uvirkelig. Hun har forsvunnet sakte men sikkert inn i demensens vrede verden, så man burde være forberedt. Hun var en meget sofistikert dame. Alt kler den smukke, sies det, men hun kledde aldri helt demensen. Likevel bar hun også den med stil.

Heldigvis er det minnene fra påsketurer på fjellet, fisketurer på vestlandet, båtturer (bla med tau i propellen), koselige familieselskap og mye mer moro som står igjen sterkest.

Jeg vet at du egentlig liker latter og sang, farmor, men nå må du forsøke å hvile i fred. 

Vi pludres!