Takk ku...

Da jeg var liten og fikk en kopp melk av bestemor, sa jeg "Takk ku!". Bestemor syntes jeg var veldig smart som visste at melka kom fra kua. Da jeg etterhvert sa "Takk ku!" til flere ting forsto hun at det var "Thank you!" jeg forsøkte å si...

Nå er det Martin som får kopper med melk fra kua. Han sier ikke så mye, men han peker på koppen og nekter å spise maten før han nesten har tømt koppen. Han hadde sikkert tømt en hel kartong om han hadde fått lov. Han ligger forøvrig til lading nede mens jeg lader opp med te og kornmokjeks. Vi har vært ute og rast fra oss en times tid, så han sovnet raskt.

I går var vi hos Trine og Ines. Vi åt kaker og Martin raste rundt og sjekket ut alt. Jeg raste etter mens Trine insisterte på at det var et "barnehjem" og at han bare kunne rase så mye han ville. Annika kom også innom en tur. Veldig trivelig :) Ines og Martin er foreløpig ikke helt samkjørt ift dagsluren, men de rakk så vidt å hilse på hverandre før vi måtte hjem og legge oss.

Nå har jeg nettopp lagt wienersnurrer i ovnen! Det burde jeg egentlig ikke gjort, for jeg gikk på vekta i går og den har spretti opp fire kilo! Jeg ser ikke kiloene selv og Tommy tør mest sannsynlig ikke å si noe. Godt vekta sier sannheten da. Jeg drakk ikke CocaCola i går selv om jeg trenger den koffeinen jeg kan få, så du kan si jeg har gjort et hastetiltak ;)

På tide å se om snurrene er varme.

Vi pludres!