Jeg henger ikke helt med om dagen. I går trodde jeg at jeg var i ferd med å få hjerteinfarkt på jobb for jeg fikk vondt i hjertet, så i går kveld tok jeg på meg tightsen og rosa joggesko så fort Martin var i seng og stakk på en liten joggetur. Jeg jogget tre kilomenter på tjuetreminutter og trettien sekunder uten at noen pushet meg! Resultatet var at jeg i dag var mye mindre stresset til tross for at jeg hadde like mye å gjøre og i tillegg hadde jeg mye mindre vondt i leddene :o) Fra å trene minst tre dager i uka har jeg ikke fått trent noe den siste måneden. Jeg føler meg deretter og må bare få tid til å sette beina i gir...
Etter jobb i dag bar det rett til barnehagen for å hente Martin. Det er vanvittig stas og like morsomt og spennende hver gang! - Komme inn porten, memorere hvilke klær jeg puttet på han noen timer tidligere og scanne området for å se om jeg finner han... Han er alltid glad for å se meg når jeg kommer, men han har ingen hast med å reise hjem. I tillegg skal han gi en klem til alle, så det tar tid å komme seg hjem. At jeg er en urutinert mor som aldri husker om jeg har fått med alt og bruker et kvarter på å laste vogna får heller ikke fortgang i sakene.
Apropos klemmer... I går da vi var innom butikken fikk Martin kontakt med et ektepar som hadde barnebarn på ett og tre år. Da vi skulle si hadet gjorde Martin tydelig tegn på at han ville ha hadetklem. Det hyggelige ekteparet virket noe overrasket, riktignok positivt, og han fikk sine klemmer før vi trasket hjemover. Vaieren på vognbremsen hadde for sikkerhets skyld hengt seg opp, så vogna var tung å dytte og jeg var varm i trøya da vi endelig kom hjem.
... men tilbake til i dag. Da vi kom hjem laget jeg tomatsuppe etter en oppskrift jeg fant på nettet (Trines matblogg). Jeg liker ikke tomatsuppe, så jeg kan ikke si om den var god eller vond, men Martin åt. Ikke at det er et godt nok kriterium for en Michelinstjerne... Etter råd fra en ung barnehagetante puttet jeg oppi noen biter grillpølse. Kjøttrike sådan... Etter maten så det ryddige og nyvaskede huset ganske mye mindre ryddig og nyvasket ut. Jeg ga en lang marsj i hvordan det så ut, fant fram Rableblokka som ikke har forandret omslag på de siste tretti åra og satte meg ned på matta sammen med Martin og tegnet. Når jeg får ånden over meg i stedet for konstant åndenød skal jeg lage noen middager fra bunn og fylle opp fryseren. Jeg liker ikke å stå på kjøkkenet en evighet når jeg endelig har kommet hjem og har sjansen til å være sammen med Martin noen få timer før han skal legge seg. Ei heller liker jeg å servere han for lettvinte løsninger hver dag. Æsj, den tidsklemma er noe dritt og Martin har ikke begynt å spille fotball engang! Haha... Jeg får vel teken på det etterhvert.
Før jeg avslutter må jeg bare nevne at jeg i dag så en av de minst appelerende annonsene jeg noen ganger har sett:
Jøj meg, i morgen er det torsdag allerede!
Vi pludres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar