Kaos i kulissene

Jeg og Martin kjører hjem fra barnehagen. Han hylskriker når han finner ut at vi ikke skal innom butikken og hilse på Mikke Mus. Martin skal ikke ut av bilen. Ikke pokker! På en eller annen lite grasiøs måte får jeg Martin ut av bilsetet og inn husdøra. Martin skal ikke ha av seg jakke eller sko. Ikke pokker! Jeg håper ikke naboene får med seg kaoset som utspiller seg i stua og tenker at han må bare få skrike fra seg litt. Han roer seg alltid ned og etterpå når han er sliten og lei av å skrike skal han kose. Da er han mer kosete enn ofte ellers, så aldri så gæli så er det vel godt for noe. Det går som jeg tenker. Han strekker armene opp mot meg og vil opp å kose. Vi setter oss på sofaen, det er stille etter stormen. - Martin, kanskje du skal se litt på Postmann Pat mens mamma lager spinatsuppe!, sier jeg og tenker at det har jeg aldri sagt før. Mamma skal lage spinatsuppe... Jaja, det er en første gang for alt.

Det blir spinatsuppe. Jeg har aldri laget spinatsuppe, har aldri spist verken spinat eller spinatsuppe og jeg fant ingen oppskrift jeg stolte hundre prosent på, så jeg slumpet. Uten å vite hvordan verken spinat eller spinatsuppe skal smake, forsøker jeg å smake til suppa med pepper!? Telefonen ringer, det er pappa Tommy. - Dere er vel på vei til frisøren dere nå?, spør han. -  Søren og! Takk for at du ringte!, sier jeg stresset og legger på røret uten å si noe mer (i den grad man kan legge på røret i moderne tid). - Martin, du skal klippe deg! Nå! Snart! Vi skal ut å kjøre bil! - OJ!, utroper Martin fornøyd. I løpet av få minutter får jeg blant annet byttet bleie og klær på Martin, pakket stelleveska sånn for sikkerhets skyld, laget brødskive til Martin og ryddet vekk kasseroller fra komfyren... 

Fem minutter før frisørtimen parkerer vi utenfor frisøren og løper mot døra mens regnet pisker oss friske i kinnene. Martin vil ikke ut av vogna. Frisør Anine lokker med sjokolade, men Martin vet knapt hva sjokolade er. Kanskje vi er for strenge? Etterhvert blir Martin mer samarbeidsvillig og når Anine går opp trappa følger Martin gladelig etter. Resten av klippen går egentlig som smurt, i alle fall etter en stresset mor sin mening... Resultatet blir superbra! Så kommer pappa for sin hårklipp. Martin følger spent med, for pappa blir klippet med maskiner. Brom brom!

Suppa da, spør du? Det får vi aldri vite, for den gikk i sluket.

Det blir neste tog til Drømmeland for min del og jeg håper å være der sammen med Martin helt til i morgen tidlig. Jeg trenger det og det gjør sannelig Martin også!

Åja, jeg holdt på å glemme en ting... - Buss!, sa Martin og pekte på en buss i dag :o)

Martin fikk teste hårvoks ;)

Vi pludres!

Lucky Me

For et par måneder siden kjøpte jeg meg nye svarte gummistøvler som jeg tenkte fint kunne pimpes opp litt. Jeg gikk derfor på Etsy.com og fant skolisser og sko-charms. Den beste teksten jeg kunne komme opp med var fra Lillebjørn Nilsens flotte sang "Regnet er en venn". Etterhvert kom charmsene i postkassa og der står det; "Regnet er et venn". - That´s like saying "The rain is an friend", skrev jeg tilbake og fikk en superrask beklagelse og lovnad om nye charms :-)

Når det er sagt føler jeg meg "Lucky" i dag læll! Martin er tilbake i barnehagen etter å ha vært en uke hjemme med sjukdom og plagsomme tenner. Det er helt merkelig at han har holdt motet oppe som han har, han har jo ikke vært ute på en uke (nesten)! Det skal sies at det har vært mye snørr og tårer, men ikke annet enn man kan forvente etter en uke innendørs med feber, hoste og tannspreng...

Etter barnehagen i dag har han vært i strålende humør, full av energi og ablegøyer og morsomme ansiktsuttrykk! Morsomt :-)

På tide å sove litt...

Vi pludres!

Gamle skatter

Da er vi hjemme igjen etter en flott tur hjemme i mitt barndomshjem. Jeg har fått sove lenge om morgenen, fått middagen servert og slappet godt av hjemme hos mamsen og papsen min. Jeg er totalt avhengig av jevnlige turer hjem :o)

I løpet av kvelden fikk Martin feber hvilket han gjorde etter forrige kjøretur også. Lurer på om det kan være aircondition i bilen som gir de fortløpende virusene en kickstart. Vi snakker heldigvis om "snille" virus og da kan vi absolutt ikke klage. Med feber i kveld blir det nok hjemmedag i morgen.

Før vi reiste sørover igjen gikk jeg gjennom noen pappkasser som jeg har hatt stående hjemme i alle år. Det gikk ikke helt som bestefar ville. Jeg ville ikke kaste noenting, og jeg kom over noen gamle skatter...

Norsk Ukeblad fra 1959. 90 øre kostet det den gang. Prisen har steget med 49 kroner på 55 år :-)

Neste gang jeg er hjemme må jeg lese mer. Ingenting er som gamle nyheter ;-)

Ford Anglia - Det var før min tid!

Så er vi over i 70-årene og kanskje min aller første rangle! I dag fanget den oppmerksomheten til en aktiv to-åring, men som raskt oppdaget at han var for gammel for rangler så den havnet raskt på bakken...

Og med ett er vi over i 80-årene og antageligvis min første lille kasettspiller! Jeg tror jeg fikk den av min farmor engang!

Enda en liten skatt fra 80-åra... Min gamle golf ved navn Kermit! OK, så er den et litt nedstøvet trist syn for mange akkurat nå, men jeg ser forbi støvet. Jeg ser bare bilen som har fraktet meg trygt fra øst til vest, over fjell og rundt mang en fjord i all slags vær. Den har aldri klaget. Bortsett fra en gang da den hadde vondt i et av hjulene sine. Den skreik fælt, så jeg tok den med til en VW merkeverksted. Der syntes de bilen var så fin at de reparerte den gratis for meg! En bil med sjel!

Også kom vi hjem til pappa. Martin og pappa lekte ute mens jeg pakket ut klærne og satte igang klesvask før vi laget pizza til middag. Martin fikk avokadomos m/ sitron som tilbehør. Det liker han godt! Da jeg og pappaen laget oss kaffe etter middagen ville Martin også være med på moroa. Han fikk en kaffekopp med vann og han drakk fra koppen mens han strålte av stolthet.

Ny uke og nye erfaringer venter!

Vi pludres!

Flott høsthelg på landet

I dag fikk jeg sove til ti over ti! Det var litt lenger enn planlagt, men det var veldig godt å få sove ut litt! Martin hadde allerede vært oppe en stund, og da jeg kom ned var han 0036$$$på vei ut for å leke sammen med bestemor. Han syklet, raste rundt i hagen og fikk sitte på ei tralle og det syntes han var veldig moro :-) Da det ble tid for en formiddagslur for lille racer reiste jeg til Gjøvik for å besøke fire dager gamle Leon. Åh, for en skjønn liten gutt! Tenk at Martin har vært like liten. Det var veldig moro å få hilse på og få holde et så lite barn igjen. Nesten litt skummelt! Jeg hadde jo nesten glemt hvordan jeg skulle holde et så lite menneske.

Da jeg kom hjem hadde Martin våknet og tok meg i mot på verandaen sammen med bestemor. Vi reiste ned til oldemor og åt vafler og tilslørte bondepiker! Nam nam! Martin åt så mye at han nesten ikke orket middag etterpå, så neste gang blir det oldemorbesøk og nystekte vafler på formiddagen, noen timer før middag... :-) Oldemor var veldig glad for å se Martin igjen og Martin virket ikke mindre fornøyd der han husvarm raste rundt og tømte vaffelfat og skremte oldemor "Bø!". Men eplemos og krem på tilslørte bondepiker - det skulle han ikke ha. Det holdt med kavring, ja!

Det gikk unna med vaflene (som vanlig)...

Ellers har bestefar kjøpt ny bil til Martin. Den er stor! Martin liker å sitte oppi den, men den må bare ikke starte for da blir det full panikk. Martin startet den selv i dag og vrælte bra da han forsto hva han hadde gjort... Da sjokket hadde lagt seg, etterlignet han sin egen reaksjon... - Brom brom... Vææææ...., sa han mens han veivet med armene. Til våren er han nok en stolt sjåfør og ikke bare prøvesitter.

Som du ser trenger bilen en liten polish etter at den raskt ble full av merker etter små nysgjerrige fingre...

Litt fotosafari ble det også tid til i dag før jeg avsluttet kvelden med tretti minutter på bestemors ellipsemaskin. Jeg ble svett!

Høstblader er finest i motlys, sa bestemor. Så da ble det motlysbilder... :-)

Martin og meg i høstløvet :) - Du ser litt bekymret ut på bildet, sa bestemor. Det var vel ikke rart... Bestemor hadde hørt skudd i skogen tidligere på dagen og da hun tok bilder av meg og Martin hørte vi rautende lyder fra skogen. Høsten betyr flotte farger og frisk luft, men høstjakta er det ikke moro å ha for nærme.

 Vi pludres!

TøffTøff

Så er det helg og jeg sitter på toget nordover for en tur hjem til mitt barndomshjem :-) Bestemor kom i går kveld og hun og Martin reiste i forveien litt tidligere i dag. Uten morgenstell på en liten uroligkråke kom jeg meg på jobb til klokka åtte til en forandring. I løpet av arbeidsdagen fikk jeg trent med kollega John. Jeg testet mølla for første gang i mitt liv og det var kjedelig trening! Hvis jeg skal melde meg inn på treningssenter blir det for å trene i sal og ikke for å løpe på mølle. Det er helt sikkert! Hvis jeg hadde vært et hamster kunne de bare glemt å putte inn et hjul i buret mitt.

Hm, hva vil det si å "blæste"? Jeg sitter ved siden av et ungt vennepar som forsåvidt ikke ser så mye yngre ut enn meg. Hehehe, hvorfor kom det nettopp fram i samtalen deres at han er under atten? OK, kanskje han ser litt yngre ut enn meg læll. Eller kanskje jeg har dårlig selvinnsikt. Uansett, poenget er at de har en sjargong som er meg totalt ukjent på visse punkter. Hun drikker sjokomelk. De er nok yngre enn meg. Fullføre videregående som privatist? Festprat? OK, de er definitivt yngre enn meg... Jeg trenger briller og bedre selvinnsikt. Nok om det.

Vi er på Minnesund. Jeg ble sittende i komfortvogn i dag. 90 kroner ekstra, men vel verdt pengene. Har min egen toseter og det eneste som kunne vært bedre var om jeg satt på sjøsiden. Jeg sitter på veiarbeidssiden og det er forsåvidt spennende nok. 

Meg og dagens treningskompis:

Fint vær og flotte høstfarger langs med Mjøsa!

Vi pludres!

Elin + Niklas = Baby !

I dag tidlig fikk tante Elin og Niklas en liten sønn! :) Hurra! Jeg snakket med Elin i går kveld og da var det ingen tegn til fødsel. - Har du født???, har jeg spurt Elin når hun har ringt meg i det siste... Man venter jo spent! I og med at det ikke var tegn til fødsel i går har jeg funnet ut at den lille gutten mest sannsynlig er like impulsiv som mamma´n sin!

- Martin, tante Elin har fått baby i dag!, har jeg sagt til Martin utallige ganger. Han smiler når jeg forteller han det akkurat som om han forstår hva det betyr. Når jeg begynner med kroppsspråk virker han litt mer forvirret... :)

Hipp hurra og gratulerer så mye med den lille gutten, tante Elin & Niklas! Vi sees til helga!

Vi pludres!

Jakkedilla

I skrivende stund koser Martin seg hos farmor og farfar hvor han har vært siden i går. Jeg og pappa Tommy skulle egentlig til tante, men pappa dro alene mens jeg lå igjen på sofaen og så The Notebook som viste seg å være en fantastisk fin grinefilm. Filmen er basert på en novelle skrevet av Nicholas Sparks som også har skrevet historien bak filmen Safe Haven (min favorittjentefilm). Etterhvert visste jeg ikke om det var en gryende forkjølelse eller filmen som gjorde at jeg var så tett i nesa... Uansett var jeg ikke i form og hadde det best i sofaen, jeg tror det funka, for halsen er bedre og selv om jeg nok en dag våknet med vondt i huet hjalp det med et par koffeinkrydrede paraceter.

Dagens takk går til farmor og farfar som nettopp har spart meg for en del penger... Jeg har fått tid til å rydde litt og kom over en ullkåpe som jeg helt hadde glemt. Når man har litt for lite plass og ting henges opp litt for tett kan klærne av og til forsvinne i mengden. OK, så er den nok ikke siste mote, men skitt au, jeg skulle ha en ullkåpe og det hadde jeg visst. I tillegg er den brun og jeg digger brunt :)

Når jeg tenker meg om har jeg sendt en grå ullkåpe til bestemor og jeg har visst enda en svart en i skapet. Sistnevnte er nok over ti år gammel, men fortsatt i bruk en sjelden gang. I tillegg fant jeg igjen min favorittjakke (øverst til høyre). Det er min favorittjakke selv om jeg aldri har brukt den. Jeg kjøpte den i Dallas for ca ti år siden. Jeg skulle hjem fra kurs og bestilte en bil til en outlet utenfor flyplassen. Da jeg skulle hjem ble jeg hentet i en fantastisk flott svart bil med en stor blank grill. Sjåføren var kledd i dress og folk så rart på meg der jeg og mitt bustete hår stappet meg inn i bilen med et lass av bæreposer. De hadde nok forventet en litt mer kontrollert frisyre og kanskje eksklusive papirposer i stedet for de hullete plastikkposene jeg bar på. I alle fall av noen som steg inn i en slik bil med en slikt kledd sjåfør. Fortsatt litt usikker på hvorfor de kom i den flotte bilen, for til outleten ble jeg kjørt i en normal bil. Åh, det var en fin tur selv om jeg var helt alene i Dallas. Etter kurset tok jeg inn på Fairmont hotell og fikk et flott rom med utsikt over Dallas. På dagene gikk jeg gatelangs. Jeg rotet meg oppi et strøk hvor jeg plutselig fikk et gammelt mørkt tannløst ansikt opp i mitt eget ansikt og etter at jeg kom meg helskinnet fra det, snudde jeg og gikk sporenstreks tilbake. Så kom jeg inn i et skoleområde og der ble jeg møtt med et skilt: "School area. No drugs or weapons allowed...". Hallo?, tenkte jeg. Skulle jeg føle meg trygg der? Etterpå spurte jeg en forbipasserende om det fantes noe "shopping mall" i nærheten og fikk spørsmål om jeg hadde bil. - Bil? Er det så langt å gå da?, spurte jeg. - Åh, det tar i alle fall 15-20 minutter å gå..., var svaret. - Det tror jeg skal gå bra, svarte jeg med et smil og fikk veibeskrivelsen. Som en annen gang jeg var på kurs i Boston og satt alene i parken og nøt utsikten og ekornene som skvatt rundt forbi, møtte jeg ekorn her også. Det er pussig hvordan bilder kommer inn i hodet mitt når jeg begynner å skrive. På flyet mellom Chicago og Dallas husker jeg at jeg nesten var alene ombord, og at jeg fikk mye oppmerksomhet fra flyverten som hadde en rolig kveld på jobb. Jeg tenkte at det var merkelig at de ikke kansellerte, men flyet måtte sikkert tilbake uansett. OK, nok bilder fra fortiden, for nå må jeg rydde det jeg rekker...

Snart skal jeg eller pappa hente Martin. Det har nok ingen hast. Han koser seg og har visst fått en ny kamerat (naboen) som han har hjulpet i hagen i dag :)

Vi pludres!