Kaos i kulissene

Jeg og Martin kjører hjem fra barnehagen. Han hylskriker når han finner ut at vi ikke skal innom butikken og hilse på Mikke Mus. Martin skal ikke ut av bilen. Ikke pokker! På en eller annen lite grasiøs måte får jeg Martin ut av bilsetet og inn husdøra. Martin skal ikke ha av seg jakke eller sko. Ikke pokker! Jeg håper ikke naboene får med seg kaoset som utspiller seg i stua og tenker at han må bare få skrike fra seg litt. Han roer seg alltid ned og etterpå når han er sliten og lei av å skrike skal han kose. Da er han mer kosete enn ofte ellers, så aldri så gæli så er det vel godt for noe. Det går som jeg tenker. Han strekker armene opp mot meg og vil opp å kose. Vi setter oss på sofaen, det er stille etter stormen. - Martin, kanskje du skal se litt på Postmann Pat mens mamma lager spinatsuppe!, sier jeg og tenker at det har jeg aldri sagt før. Mamma skal lage spinatsuppe... Jaja, det er en første gang for alt.

Det blir spinatsuppe. Jeg har aldri laget spinatsuppe, har aldri spist verken spinat eller spinatsuppe og jeg fant ingen oppskrift jeg stolte hundre prosent på, så jeg slumpet. Uten å vite hvordan verken spinat eller spinatsuppe skal smake, forsøker jeg å smake til suppa med pepper!? Telefonen ringer, det er pappa Tommy. - Dere er vel på vei til frisøren dere nå?, spør han. -  Søren og! Takk for at du ringte!, sier jeg stresset og legger på røret uten å si noe mer (i den grad man kan legge på røret i moderne tid). - Martin, du skal klippe deg! Nå! Snart! Vi skal ut å kjøre bil! - OJ!, utroper Martin fornøyd. I løpet av få minutter får jeg blant annet byttet bleie og klær på Martin, pakket stelleveska sånn for sikkerhets skyld, laget brødskive til Martin og ryddet vekk kasseroller fra komfyren... 

Fem minutter før frisørtimen parkerer vi utenfor frisøren og løper mot døra mens regnet pisker oss friske i kinnene. Martin vil ikke ut av vogna. Frisør Anine lokker med sjokolade, men Martin vet knapt hva sjokolade er. Kanskje vi er for strenge? Etterhvert blir Martin mer samarbeidsvillig og når Anine går opp trappa følger Martin gladelig etter. Resten av klippen går egentlig som smurt, i alle fall etter en stresset mor sin mening... Resultatet blir superbra! Så kommer pappa for sin hårklipp. Martin følger spent med, for pappa blir klippet med maskiner. Brom brom!

Suppa da, spør du? Det får vi aldri vite, for den gikk i sluket.

Det blir neste tog til Drømmeland for min del og jeg håper å være der sammen med Martin helt til i morgen tidlig. Jeg trenger det og det gjør sannelig Martin også!

Åja, jeg holdt på å glemme en ting... - Buss!, sa Martin og pekte på en buss i dag :o)

Martin fikk teste hårvoks ;)

Vi pludres!