Here we go again...

Til tross for fortsatt hoste og litt snørr i nesa tenkte vi å prøve oss på barnehagen i morgen. Vi tenkte! Før vi rakk å fullføre tanken kom plutselig en feber feiende over Martin og da den passerte 39.5 fikk han et rumpetroll (paracet) som forhåpentligvis hjelper han litt.

Vi tenkte; Hva gjør vi gæærn´t? Google vet ofte svaret, så jeg googlet. På Doktor Online eller hva det heter var det en far i samme situasjon som oss. En liten toåring som hadde begynt i barnehagen og var syk hele tiden... Han hadde også googlet og kom til skremmende diagnoser som fikk legen til bli lettere oppgitt. Legen sa at det for mange var helt normalt å være mye syk det første året og av og til de to første årene i barnehagen. Alt som kunne oppdrives av bakterier og virus lever i barnehagen, sa legen, og ungene plukker opp alt slik de plukker og smaker på alt. Etter å ha vært hjemme i beskyttende omgivelser er immunforsvaret umodent og må bygges opp. Så får det være trøsten - et immunforsvar som er under kraftig opprustning.

Men en ting kan vi jo rope hurra for... Jeg har fått til min første latte art eller hva det så flott heter. Riktignok var det en cappuccino og kunsten var noe abstrakt, men kunst var det!

Åja, et milepælsk hurra til! Martin har begynt å sette sammen korte setninger! Det vil si to/tre ord... Og ikke bare Mikke Mus ;o) Neida, vi har avansert til - Hei hei mamma! , for å nevne en fin setning... Dét er moro det.

Vi snakkes!

Snø snø snø!

En liten snarvisitt innom dagboken for å si hurra for årets første snø! Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men Martin synes det er så moro med snø så da får jeg være solidarisk å lovprise snøen jeg også. Snarvisitt er stikkord for denne helga. I går reiste vi til bestemor og bestefar og var der på en snarvisitt til i dag. Da vi våknet i morges lusket Mikkel Rev i hagen og nede på jordet var det tre eller fire rådyr. På bakken lå et tynt lag med nysnø og fra himmelen kom det større og større snøkjerringer... Selvsagt måtte vi ut å teste ut en flunkende ny ReimaTec vinterdress og et matchende 35 år gammelt akebrett!

Martin ville ikke inn selv om vi lokket med kanelsnurrer og det sier litt... Inn måtte vi også måtte vi videre inn til byen. Pappa kjørte mens mamma og Martin sov i kor. Da vi passerte Oslo så vi etter busser, for Martin er vill etter busser. Da vi ikke fikk sett så mange busser endte jeg opp med å måtte synge "Hjulene på bussen snurrer rundt og rundt...".  Vi avsluttet helga med en snarvisitt innom farmor og farfar og Martin kastet seg over pepperkakene. Han er også vill etter pepperkaker!

Ny uke og nye muligheter i morgen. Men sove først!

Vi pludres!

- Eller... Det går kanskje ikke i setninger ennå, men det går i mange ord etterhvert, så jeg tror vi heller sier...

Vi snakkes! :o)

Niss!!!

Martin har et par nye favoritter om dagen og la meg først presentere en representant for en av favorittene, nemlig nissene... Denne nissen fant han da vi var hos bestemor og bestefar i helgen. Er det ikke oldemor (min farmor) som har strikket denne? Eller tuller jeg nå? Uansett, Martin ble fort kompis med nissen og det ble mange nisseklemmer.

Ellers gikk forrige uke som et uvær. Torsdag måtte jeg være tidlig på jobb så da fikk Martin overnatte hos farmor og farfar fra onsdag. Du kan si mye om å få barn i voksen alder, men av og til er det veldig hendig med førtidspensjonerte besteforeldre, og det har man sjelden tidlig i tjueårene! Farmor ble førtidspensjonert ved årsskiftet og bestemor kommer etter i mars. "Skal si farmoren får kjørt seg!", sa en kollega til meg for litt siden :-)

- Niss!!! Niss??? Neiii..., sier Martin og rister på hodet når han oppdager at det ikke kommer noen nisse når han roper på den... Foruten å være opptatt av nisser om dagen er han veldig opptatt av å få gjennomslag for sin egen vilje og den viljen er sterk! - Velg dine kamper med omhu!, sier foreldre med erfaring. Vi har mange kamper å velge mellom. I dag tidlig brukte vi EN TIME på badet. - Den er god, Martin, du får spise frokost i barnehagen i dag!, sa jeg til Martin da vi endelig kom oss til kjøkkenet og jeg så klokka på stekeovnen lyse bokstavelig talt røde tall mot meg... I barnehagen hadde han ikke tenkt å være og tviholdt rundt meg da jeg skulle gå. Han ble glad da jeg hentet han på ettermiddagen. En snørrete liten gutt med skrubbsår på panne og hake... Slik som var vanlig før i tiden, men som setter hjertet i halsen på dagens foreldre. Hva? Har du skadet deg??? Apropos barnehage; i morgen tidlig skal jeg til foreldresamtale. Det blir interessant! Første foreldresamtalen!

Martin sover, Cæsar sover, Zara sover, nissene sover eller jobber med julegaver, vaskemaskina jobber, tørketrommelen jobber, oppvaskmaskina jobber, pappa jobber og jeg skal snart pusse tennene.

Vi pludres!

Toårskontroll del 2

I dag startet dagen med toårskontroll på helsestasjonen. Denne gangen var vi hos helsesøster. Det ble et morsomt gjensyn med vår helsesøster som Martin ikke har sett på lenge. Etterhvert ble han så husvarm at det var vanskelig å få han med hjem. Martin snakker fortsatt ikke i setninger ennå, men han forstår alt. Vi fikk derfor beskjed om at det ikke var så farlig at han ikke snakket mer, men at vi selvsagt måtte følge med på det. Da vi kom til barnehagen mente barnehagetantene at det ikke var noen grunn til bekymring. Vi satser på det. Når han etterhvert begynner å snakke tror jeg det kommer mange pussige og morsomme utsagn. Neste kontroll er visst ikke før om to år!

 

Ellers har det vært en noe krokbøyd dag. HELDIGVIS kom tante etter jobb og hjalp meg helt til Martin skulle legge seg, og takk og lov for det. Vi åt restene av tomatsuppa fra i går og nystekte havregrynspannekaker :-)

 

Jeg er noe neddopet på Pinex og Voltarol og holder på å sovne her jeg sitter. Tror derfor jeg avslutter med noen bilder fra min gåtur i dag. Gåtur i skog og mark skal visst være godt for en vond rygg... sier de...

 

 

Empati fra en toåring

Barnehagedagen ser ut til å ha gått veldig bra. - Nå skal mamma gå ut, vinke til deg i vinduet også skal hun gå til bussen. Jeg kommer tilbake og henter deg senere i dag, sa jeg til Martin da jeg reiste fra barnehagen i dag tidlig. Ofte går det bedre om han får en detaljert forklaring på hva som skal skje. Selv om han ikke snakker i setninger ennå virker det som om han forstår alt vi sier. OJ, hvilket minner meg på at vi skal til helsesøster på toårskontroll i morgen og jeg har ett ordforrådspapir som jeg må fylle ut. Jeg må uansett forevige noen gode minner fra i dag før jeg setter meg ned med papiret.

Jeg har fått skikkelig kink i ryggen! OK, så er ikke det et godt minne, men å se Martins reaksjon på det er nesten verdt det. Jeg holdt et godt tak i vogna og forsøkte å holde meg noenlunde oppreist mens jeg vaklet gjennom butikken i ettermiddag gående som om jeg hadde passet best hjemme på et sykehjem. Da vi kom tilbake til bilen var jeg helt gåen. - Martin, mamma har kjempevondt i ryggen, så du må være snill og hjelpe meg når du skal i bilsetet, sa jeg til Martin. - Au, au, svarte Martin med medlidenhet i stemmen. Da vi kom til bilen skulle jeg til å løfte han opp, men han nektet. Jeg tenkte at dette kom til å bli et mareritt, men Martin begynte å klatre opp i bilsetet. Med minimal hjelp fra meg satte han seg godt til rette i stolen og jeg jublet noenlunde høylytt og kysset han x-antall ganger på kinnet. Jeg var så stolt! Martin smilte lurt. Da vi kom hjem oppførte han seg ualminnelig eksemplarisk. Vi åt tomatsuppe med kjøttboller. Ikke helt hjemmelaget, men Toro har kommet med en base hvor du skal tilsette vann, melk og en boks med hakkede tomater og den var egentlig god. Jeg tror i alle fall at den var god, men jeg er ikke den beste til å bedømme det siden jeg ikke liker tomatsuppe. Etter tips fra en god kollega med tre barn tok jeg melk i suppa for å kjøle den raskere. Genialt! Da det ble tid for et bad gikk vi ned. - Mamma går litt rart i dag. Mamma har vondt i ryggen, sa jeg. Martin så på meg, så lente han seg framover og gikk krokbøyd inn på badet. Jeg holdt på å le meg enda skakkere enn jeg var. Martin strøk på meg og sa - Au, åhhhh.. Det virket som om at han så at jeg hadde vondt og ville trøste meg. Det var så uventet av en toåring at jeg ble nesten litt sjokkert. Jeg tenkte på det barnehagetanta hans sa til meg en gang. - Han må være en av dem som er født med empati! Jeg hadde egentlig fortrengt det siden han har en tendens til å være litt bajass når jeg henter han, men kanskje han er empatisk anlagt likevel :o)

"For å oppøve en empatisk ferdighet trenger man å høste erfaringer fra eget liv", står det på Wikipedia. Skal si han har rukket å høste mye livserfaring på sine drøye to år her på denne kloden :o)

Nå er han i Drømmeland og jeg sitter i Tenkeland og lurer på hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke klarer å stå opp i morgen. Kveldsmaten blir i alle fall Ibux. For å motvirke magesår har jeg drukket ekstra mye coca cola i dag. Jeg tuller ikke engang. Det er det verste.

OK, på tide å fylle ut status på ordforråd... En liten turbo skal på toårskontroll i morgen og hilse på helsesøstra si igjen :-)

Vi pludres!

Ull er Gull

I morgen prøver vi oss med barnehage igjen, og det er noen dager siden sist. Er det ikke det ene så er det det andre, og helst er det både det ene og det andre. I forrige uke sleit Martin med både forkjølelse og øyekatarr. Siste halvdel av uka var Martin hos farmor og farfar. Farmor hadde strikket genser til Martin og den er så fin! Jeg forstår ikke at det går an å strikke så perfekt uten å bruke strikkemaskin! Martin lever i ull om vinteren. Han levde i ull allerede rett etter fødselen selv om han ble født en veldig varm sommerdag. Jordmoras ordre... Ull er gull.

I dag har det vært farsdag og jeg skyr alt som hauses opp av butikker flere uker i forveien. Martin skal nok få noen kroner å handle for hvis han i framtia ønsker å kjøpe en farsdagsgave, men jeg håper han er fornøyd med å tegne en fin tegning, skrive et koselig kort eller bake en liten kake. Eller bare si gratulerer slik som jeg gjorde til min pappa i dag :-)

Mørkere tider kan bety lysere tider. Finn fram kubbelysene enten din bedre halvdel tror stua soter ned eller ei ;-)

Vi pludres!

Yaya

Nå er det nok en gang lenge siden jeg har foreviget våre dager i vår dagbok. Det er fortsatt ikke et tegn på late dager...

Her går det unna, og jeg vil ikke påstå at det er full  kontroll hele veien. En dag glemte jeg at jeg hadde tatt toget til jobb på morgenen og hoppet på bussen på vei hjem. Resultatet ble en drosjeregning på 300 kroner og litt senere henting i barnehagen. Jeg følte meg som et surrehue da jeg satt på bussen, nettopp hadde funnet ut at jeg heller burde sittet på toget, og lurte på hvordan jeg skulle løse floken. Heldigvis kan det meste løses.

Fredag var det planleggingsdag i barnehagen og halloween på kvelden. Det ble løst med at bestemor kom torsdag og tok med seg Martin hjem fredag formiddag. Jeg og pappa Tommy benyttet anledningen til å spise middag på Yaya's i Vika etter jobb. Med forrett og hovedrett var det ingen plass igjen til dessert. Ikke en gang en kaffe ble det plass til. Jeg ble så mett! Det var god mat. Hadde tatt noe spicy og det passet bra siden vi er sjuke alle mann.

Da lørdagen kom benyttet jeg min barnefrie anledning til en tidlig tur på kjøpesenteret. Det ga dårlig uttelling. Jeg endte opp med en bukse og en bluse og jeg hadde trengt mer klær. Litt senere på dagen skulle jeg ta toget nordover for å hente Martin, men også denne gangen havnet jeg på bussen i stedet for på toget. Jeg ble først litt fortvilet da jeg oppdaget at det var buss for tog hele veien, men jeg håper det blir det neste gang også. Buss er undervurdert, og bussene er ikke slik de engang var. Nå har de tivolilys og panoramatak!

I dag hentet jeg oldemor som hadde med seg vaffelrøre. Martin ble lettere oppjaget da han så vaffelplatene komme på bordet. Da kanelgifler også fant veien til bordet, ble det vaffel i ene hånda og giffel i den andre. Det er alltid godt å være hjemme, men vi måtte finne veien innover til byen igjen, for det er jo arbeid og barnehage i morgen, trodde vi... Det vil si at jeg ante vel uråd da Martin våknet med verk i øynene i dag tidlig. Han har vært lyssky i noen dager, men det tok litt tid før jeg skjønte at det sikkert er katarr. Det går i barnehagen nå så det måtte jo komme til oss også. I morgen blir det en telefon til legen og antageligvis må vi møte opp og få resept på øyedråper. Så kan han være i barnehagen dagen etter at han har begynt med behandlingen har jeg lest...

Ja, også har vi jo vært på helsestasjonen på toårskontroll hos legen! Martin er nå nesten 93 cm og 15 kg. Helsesøsterkontroll kommer litt senere og det blir sikkert minst like spennende. Vi har fått et ark vi skal fylle ut med ord han uttaler. Jeg venter med å fylle det ut, for det kommer nye ord nesten hver dag. I dag har han vært opptatt av Pippi. Pippi er fuglene som han matet sammen med bestemor i går. Ellers er nisser veldig poppis for tiden. Han er jo verre en handelsstanden når det kommer til nisser. Martin har mast om nisser i flere uker allerede. Når han ser tekopper, sier han te. Han legger ikke sammen ord til setninger ennå, men han forstår stort sett alt vi sier.

OK, i skrivende stund sitter jeg og småhoster mens jeg hører på Idol fra fredag, drikker te med honning og spiser mørk sjokolade. Jeg føler meg pjusk, har feberfornemmelser og vondt i halsen. Heldigvis har det gått greit, jeg har holdt halsen i sjakk med noen halstabletter jeg fikk av bestemor før helga. Hun er også sjuk. Farmor er også sjuk! Alle er sjuke i disse dager.

OK, full avslapningsmodus on.

Vi pludres!