Here we go again...

Til tross for fortsatt hoste og litt snørr i nesa tenkte vi å prøve oss på barnehagen i morgen. Vi tenkte! Før vi rakk å fullføre tanken kom plutselig en feber feiende over Martin og da den passerte 39.5 fikk han et rumpetroll (paracet) som forhåpentligvis hjelper han litt.

Vi tenkte; Hva gjør vi gæærn´t? Google vet ofte svaret, så jeg googlet. På Doktor Online eller hva det heter var det en far i samme situasjon som oss. En liten toåring som hadde begynt i barnehagen og var syk hele tiden... Han hadde også googlet og kom til skremmende diagnoser som fikk legen til bli lettere oppgitt. Legen sa at det for mange var helt normalt å være mye syk det første året og av og til de to første årene i barnehagen. Alt som kunne oppdrives av bakterier og virus lever i barnehagen, sa legen, og ungene plukker opp alt slik de plukker og smaker på alt. Etter å ha vært hjemme i beskyttende omgivelser er immunforsvaret umodent og må bygges opp. Så får det være trøsten - et immunforsvar som er under kraftig opprustning.

Men en ting kan vi jo rope hurra for... Jeg har fått til min første latte art eller hva det så flott heter. Riktignok var det en cappuccino og kunsten var noe abstrakt, men kunst var det!

Åja, et milepælsk hurra til! Martin har begynt å sette sammen korte setninger! Det vil si to/tre ord... Og ikke bare Mikke Mus ;o) Neida, vi har avansert til - Hei hei mamma! , for å nevne en fin setning... Dét er moro det.

Vi snakkes!