Turbulente tider

I mine stille stunder på bussen morgen og ettermiddag sitter jeg for tiden og googler stikkord som trassalder og raserianfall. I alle fall når jeg ikke tar en ofte helt nødvendig powernap. De lærde sier jo som jeg har nevnt før at det ikke kalles trassalder, men selvstendighetsalder eller nysgjerrighetsalder. Selv kaller jeg det Akutt Helvetesalder. Jeg har tydd til løsninger som å si "Du SKAL ha av deg den pysjen om jeg så skal klippe den av deg!" og jeg har kjøpt sjokoladecookies og kokesjokolade (til meg selv!). Førstnevnte løsningsforslag er ikke å anbefale selv om jeg synes du har ekstrem stor selvkontroll om du har små barn og aldri sier noe lignende dumt. Å drikke en kopp gul Lipton fra en optimistkopp, spise kokesjokolade og sjokoladecookies derimot anbefales for alle plager. Hvis du ikke teller kalorier, vel å merke.

I min søken etter måter å håndtere denne alderen bedre på har jeg tydd til samtaler med venner, kolleger og andre foreldre i barnehagen og jeg har nettopp bestilt en bok "Vil ikke! Gjøre selv!" - en bok med gode råd om barn i trassalderen skrevet av Elisabeth Gerhardsen. Utfordringer er til for å løses på best mulig måte, og jeg begynte med et ufaglært råd som jeg plukket opp fra en far i barnehagen i dag tidlig. Da vi sto ved frokostbordet i barnehagen, ba han sønnen om ikke å spise maten, og sønnen åt med iver og lyst. Etter at vi var kommet hjem og endelig var ferdig med uforutsette bleiehendelser med påfølgende bad og endelig kunne spise videre på middagen igjen i dag.., ba jeg Martin om å la være å spise maten og heller la meg smake. Martin lo godt for hver bit han åt uten at jeg fikk smake. Jeg lo nesten like mye. Tommel opp - tipp topp! Åja, jeg har jo glemt å si at Martin har begynt med tommel opp, og det er like moro hver gang..

Et annet råd jeg fikk på jobben i dag var: Vær tydelig og konsekvent, så går trassalderen fortere over. Og velg dine kamper med omhu, men stå ut kampene du tar, for ellers forstår de at hvis de bare skriker nok så får de viljen sin. Det er jo ganske logisk. Jeg tror jeg på mange måter har praktisert det, for selv om det ble et rabalder da jeg tok med Martin ned for å legge han i dag, gikk rabalderet mye raskere over enn de foregående dagene. Når raseriet har lagt seg, legger han hodet i halsgropa mi og holder hardt rundt meg mens han sier "Mamma synge!". Jeg synger Trollmor og to vers av Lykkeliten også legger jeg han ned i senga også sitter jeg ved siden av han og han holder meg i hånda til han sovner. Så selv om det er komplett kaos på forhånd blir det veldig koselig når stormen har stilnet.

Litt Texas for tiden. Men det blir bedre. Det blir bra. Det sier de foreldrene som har opplevd og fortrengt denne alderen. Jeg tror på dem og heldigvis koser vi oss mye og ler mye mellom hvert rabalder. Barnehagen gjør heldigvis ikke annet enn å skryte av Martin, og det gleder meg.

Det forventes nye stormer i morgen, så her er det bare å sikre løse gjenstander, sikte mot senga og lade opp med en god natts søvn. Nattinatt :o)

Vi snakkes!

2 x B

I dag ringte jeg legen så fort de åpnet telefonlinjene sine og vi fikk komme inn samme dag :) Martin er erklært frisk selv om han fortsatt hoster litt. I morgen blir det en tur til farmor også satser vi på frisk start på barnehagen på torsdag. Selv har jeg delvis helgardert og pådratt meg både bronkitt og bihulebetennelse, så nå blir det nesehorn og et arsenal av medisiner som jeg nettopp har hentet på apoteket siden e-resept systemet hadde tatt kvelden tidligere i dag.

Vi møtte opp hele familien hos legen i dag og jeg var rimelig glad for at jeg ikke reiste alene merket jeg. Det går greit å labbe rundt hjemme, men å styre for mye blir fort slitsomt. Martin var superflink hos legen i dag. Da legen skulle ta blodprøve (stikk i fingeren) var det ingen protest eller noe. Ikke engang da han så blodet var det protest! Det hele var bare en veldig interessant observasjon for den lille mannen.

Jeg gjorde en interessant observasjon selv i dag. Jeg måtte innom en butikk å kjøpe salt, for vi har jo ikke vanlig salt i huset. I butikken fikk jeg et vanskelig valg. Med eller uten Jod? Jeg leste på pakken at Jod var blitt tilsatt saltet siden 30-årene for å forebygge struma og jeg leste også at struma var en skade på skjoldbruskkjertelen. Jeg burde kanskje visst det fra før, men jeg er bare 1/6 sykepleier, så jeg kan ikke alt. Jeg var en gang flink til å re senger da... Nok om det. Jeg tenkte at det måtte være en god ting å forebygge struma, så jeg kjøpte med Jod. Da jeg kom hjem og åpnet pakken står det med stor skrift... "bruk salt UTEN Jod". Hvorfor i himmelens navn kunne de ikke skrevet det utenpå pakken? Så om du skal utstyre deg med en fallos med det klingende navnet "nesehorn", så kjøp salt UTEN Jod.

Når det kommer til pølsegryta var den egentlig ikke helt til begjær, men den var helt ålreit og etter oppskrift og med råvarer fra Godt Levert.

Hvis du er syk så ønsker jeg deg god bedring og hvis du er frisk så håper jeg du forblir det. Og snart er det natt, så jeg ønsker deg likesågodt en god natt også når den tid kommer :-)

Vi snakkes :-)

En kokkespire

I dag har jeg vært hjemme syk med sykt barn. Martin er også slapp om dagen, så vi har sittet mye i ro i sofaen og sett på alt som NRK Super har å by på. Plutselig ringte mobilen min, det var fra ukjent nummer. Jeg svarer aldri på ukjent nummer, men tok den i dag siden jeg har ei venninne med ukjent nummer som er fortvila for at ingen svarer henne lenger... Uansett, det var ei dame som ringte fra et såkalt headhunterbyrå. "OK, da kan jeg si med en gang at jeg er totalt uinteressert", sa jeg til henne med en høflig stemme. Hun klarte ikke helt å skjule overraskelsen av å bli avvist så raskt. Jeg gjorde henne en stor tjeneste ved å avslå raskt. Hun kan umulig ha gjort grundig research. Hun hadde neppe fått noen stor stjerne i boka hvis hun hadde hjulpet noen å ansette en småbarnsmor med toåring i barnehagen og sykekvote godt oppspist allerede i februar.

Uansett feber, hoste, vonde lunger etc... Mat må en ha. Og i et forsøk å få Martin mer interessert i å spise involverte jeg han i dag i matlagingen. Han skulle lage sin egen avokadosalat! Til å være første gangen overrasket han stort! Han sto ved siden av meg under hele middagslagingen og gjorde det han ble satt til med glans.

Inspirert av Jamie Oliver stekte jeg poteter i stekepanne i stedet for i langpanne. Jeg stekte dem i rapsolje og meierismør på relativt god varme under lokk og jeg synes egentlig det ble bedre enn når de stekes i langpanne. Krydder var estragon, salt og pepper. Jeg fikk også mange flere nyttige tips i programmet hans i dag! Også lærte jeg også følgende: "Liver er for kort til å lage perfekte kjøttboller...". Så sant, så sant! Kjøttboller får bli et senere prosjekt, og jeg skal enkelt sørge for at de ikke blir perfekte :-)

Etter at Martin hadde laget avokadosalaten sin, med den avanserte formelen avokado og lime, var det på tide å dandere maten på en asjett. Han fikk selv velge asjett og valgte selvsagt ingen barnetallerken. Han er jo stor gutt...

Jeg tror han ble nokså fornøyd med resultatet sitt. En god dæsj majones, en god dæsj ketchup, potetbåter og fiskefigurer på en seng av avokadosalat... Han gjorde alt selv!

Om han åt mer? Tja, han gomlet nå i seg noen skjeer med avokado og gomlet godt på et par fiskebåter.., men den store matlysten uteblir fortsatt.

Nå sitter pappa Tommy i sofaen og venter på at vi skal se litt Latter. Han er også i ferd med å bli syk, så dette er bokstavelig talt et sykehus nå om dagen... Selv er jeg pottetett og hoster tidvis så kraftig at selv hybelkaninene blir engstlige, men jeg skal ringe legen i morgen tidlig.

Vi snakkes :)

Til tante Elin

Tante Elin hintet om at det var på tide med flere forevigelser i dagboken, for hun leser bloggen i de sene nattestimer mens Leon inntar et av mange melkemåltider :-) 

Her skal du få litt å lese, tante Elin, men dessverre er det bare om snørr og gørr denne gangen... I og med at du våknet med 39 i feber i dag tidlig, kan det være at du allerede har fått nok av snørr og gørr... Jeg håper du har hatt en OK dag til tross for at du sendte avgårde Niklas på turnering før du oppdaget at du hadde feber, og til tross for at du har trillet rundt på Leon i dag med feber, og til tross for at du tok med Leon på en kjøretur i dag slik at du skulle slippe å trille med feber. Det er ingen pinglejobb å være småbarnsforelder...

Men her skal du få en update på uka vår; Onsdag braket det løs med ny feber på minstemann. Det var allerede bestemt at han skulle være hos farmor onsdag og fredag pga bemanningsproblemer i barnehagen. Alle er jo syke om dagen! Onsdag var han hos farmor og torsdag var han hjemme med meg. Torsdag kveld snek jeg meg til en joggetur før stjernene brettet over seg et tåketeppe og fredag våknet jeg og merket at jeg var i ferd med å bli syk. Jeg skulle egentlig være hjemme, men kvart på åtte fikk jeg beskjed om at jeg hadde en sak liggende som de skulle sjekke hvor mye hastet. Jeg tenkte, skitt au, hoppet i dusjen og fem over åtte var jeg allerede på vei til jobb. Takk og lov for at jeg aldri begynte å sminke meg. Det har jeg spart mye tid på. - Du hadde jo reist før vi rakk å finne ut hvor mye det hastet!, fikk jeg beskjed om da jeg kom på jobb :) Utover dagen ble jeg dårligere og dårligere, og rett før jeg skulle reise fikk jeg melding om at Martin hadde kastet opp. Jeg reiste hjem og da jeg kom hjem hadde jeg 39 i feber og Martin fortsatte å kaste opp. Stakkars Martin har knapt verken drukket eller spist i helga. I går fikk jeg litt panikk da jeg så hvor tynn Martin har blitt etter all sykdom og matleihet, så jeg ringte legevakta og spurte hva vi skulle gjøre siden alt kom opp igjen. Små mengder vann, kanskje bare en spiseskje om gangen, var svaret jeg fikk. Magetrøbbelet var visst noe som gikk, men det gikk heldigvis også fort over. Små mengder ble det og når vi økte litt i dag kastet han ikke opp, så vi håper mageirritasjonen er over.

I dag har jeg googlet litt hvordan man skal unngå å bli syk og hvordan man skal bli fortere frisk. Å holde nesa åpen og sørge for at bihulene er drenerte er visst bra for å unngå bihulebetennelse. Mulig jeg skulle kavet meg bort til bensinstasjonen og kjøpt litt spray, for jeg har hatt en lei tendens til å få bihulebetennelse i det siste. Nok av de riktige vitaminene er naturligvis viktig og jeg tviler på om Martin får i seg nok siden han av og til spiser altfor lite. Jeg vurderte Sanasol, men det skal visst formelt sett ikke gis til barn under tre år også er det kunstige søtningsmidler i det, så spørs om vi ikke bare skal holde oss til tranen og håpe at matlysta til Martin kommer tilbake snart. Så fant jeg ut at D-vitamin faktisk er minst like viktig som C-vitamin (det er sikkert mange meninger om det). Også sto det noe om at Sink kan forkorte sykdomsforløpet. Google har svar på alt :) Uansett har jeg funnet ut at jeg skal utstyre oss med en antibac-våtserviett-boks som skal stå i bildøra. Så skal jeg desinfisere meg og Martin før vi reiser hjem. Også må jeg gå grundigere til verks for å finne noe Martin synes er godt og som gir han vitaminer til å møte en barnehagehverdag med frontalangrep fra virusmilitser og bakteriekolonier. Åja, i min desperasjon la jeg ut en melding på Facebook og spurte hvordan man skulle unngå sykdom det første barnehageåret. En tidligere god kollega kom med følgende fantasifulle oppskrift: "Da skal du bare koke suppe på tårene fra en edderkopp som nettopp har spist en 7 bent sommerfugl og gi dette til poden 5 ganger om dagen i en uke...". Det er kanskje litt uoppnåelig å gå sykdomsfri gjennom første barnehageår...

OK, det var alt for i dag, tante Elin. Jeg håper du har det bedre og at Leon og resten av familen er friske og raske! Jeg satser på mindre sykdom i uka som kommer og dermed flere forevigelser på bloggen.

Nattinatt. Håper kråka lar deg få sove i natt :)

Vi snakkes!

"Det er mye medisin i en god kopp kaffe..." (sa fastlegen min)

Leon sin dåp

Gratulerer så mye med dagen til lille Leon og resten av familien! I dag har vi vært i Leon sin dåp i kirka med påfølgende selskap med mye god mat og kaker og kaffe på et hyggelig hotell.

Det var på mange måter en pussig gudstjeneste. På et tidspunkt trodde jeg det hadde klikket for presten da han plutselig dro fram en snakkende bamse. Men det han forsøkte på var å reklamere for søndagsskolen! Det fungerte tydeligvis, for før jeg visste ordet av det trippet jeg avgårde med Martin på armen på vei inn i søndagsskolen. Dette skjedde naturligvis etter at Leon var døpt, så i søndagsskolefølget var også alle de minste barna i dåpsfølget, inkludert dåpsbarnet og Oda :-)

Leon var forresten eksemplarisk under gudstjenesten og han sov seg gjennom mesteparten av selskapet etterpå. Da han endelig våknet fikk jeg lov til å holde han lenge uten at han skrek noe som helst! Han smilte til og med! Sist jeg holdt han var det ikke like populært, men i dag var han fornøyd og jeg var/er en veldig fornøyd tante :-)

Martin var også veldig flink i dag. Han storkoste seg sammen med de andre barna og sammen med sjokoladeesken på kakebordet...

Men du Einar... Du kalte meg linselus i dag, du. Hvem er mest linselus av oss?

En kjempehyggelig dag er snart historie og en ny forhåpentligvis kjempehyggelig dag står for tur... På tide å dra til Drømmeland. Med litt flaks kan det hende jeg får med meg Martin så vi er hjemme igjen til seks-sju-tia i morgen tidlig. Det ble litt avvik i søvnrutinene i dag, så vi får se hvordan det går...

Vi prates :-)

En sprelsk sykedag

Å være hjemme med sykt barn som er for friskt til å være hjemme, men for sykt til å være i barnehagen er faktisk ikke like morsomt heeeele tiden. Og det er sikkert helt politisk ukorrekt å si det, men pokker heller. Dette er dagboken vår og intet barn har godt av å vokse opp i den tro at det har vært et englebarn hele tiden. Et englebarn kan ei heller ha en spesiell morsom oppvekst, så jeg unner han litt sprell selv om det kan være en tålmodighetsprøve når man står midt oppe i det.

Martin har dårlig matlyst om dagen, kanskje fordi han ikke er helt i form. Men da jeg laget sunne havregrynsvafler sklei de rett ned. Han skulle bare visst at det er måten jeg får i han gulrot på ;-) Han fikk noen pepperkaker etter at han hadde spist godt med vafler, men det meste ligger heldigvis igjen her.

Ellers har Martin dekket Cæsar med ender med sugekopper på. Jeg tror de egentlig er ment for sklisikring i dusj og badekar.., men de fungerer fint som kattepynt også.

Og vi (Martin) har lekt med litt plastelina. Jeg tror kanskje han bygger en lastebil med et tømmerlass :) Det er i grunnen det han gjør i skrivende stund og selv om han ikke har vondt av å sitte litt alene får jeg vondt av å sitte foran mac´n når han sitter og leker.

Men du, vi har en del moro også altså. Martin ville jeg skulle gi han yoghurt med skje. - Jeg har foret deg mye jeg, Martin, men det var da du var liten. Da drakk du til og med melk fra puppa mine... I det jeg sa det så han på meg og buste ut i latter så yoghurt spruta utover meg og vi fikk enda mer latterkrampe begge to.

Vi snakkes!

Jeg er en stjerne ;-)

- I alle fall i følge Polar-loopen min... Man hører det man vil høre. Også når man er blitt såkalt voksen. 

I dag kan jeg ikke annet enn å skryte av meg selv. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ha tid til å trene i løpet av arbeidsdagen i dag, men det forventede takraset lot vente på seg, så jeg lurte meg ut en tur. Jeg trente sammen med kollega/coach Bjørn som lot meg få løpe intervaller på mølle og det var faktisk ganske morsomt! Se den spreke dagen da! Coach er flink og han er snill og omtenksom og kom med vann til meg i pausa. Jeg har sjelden blitt så glad for å se et glass vann :-) Jeg er utrolig takknemlig for at noen som er vant til å trene langt sprekere folk gidder å bruke tid på meg. Også var jeg så utrolig stolt av meg selv at jeg raste tilbake til kontoret og viste fram treningsøkta på Polar-appen min. Jeg var tydeligvis ekstremt høy på endorfiner da jeg fortalte om treninga (fikk jeg høre), og jeg var så endorfinhøy at jeg helt glemte å drikke vann. Det skal ALDRI skje igjen. Auau som huet kan få svi for det.

Starten på treninga gikk riktignok ikke helt etter planen. I garderoben fant jeg ut at jeg hadde glemt pulsbrikken og hårstrikk. Jeg småløp derfor tilbake til kontoret for å hente det. På veien fant jeg det som mest sannsynligvis var vannflaska mi som hadde falt ut av bagen min. Og på vei tilbake til garderoben klarte jeg å rote vekk hårstrikken. I tillegg fant jeg ut at jeg hadde slitt hull på treningsbuksa mi. Så da spant jeg rundt på mølla med flagrende hår og hull i buksa... Litt stolt over å ha slitt ut buksa, forresten... :)

Da jeg kom hjem reiste jeg videre til farmor og farfar for å hente Martin. Han har ikke vært på barnehagen siden han kom hjem med stygg hoste og surklende rask pust på tirsdag. Han virker bedre nå, så jeg sitter og lurer veldig på hva jeg skal gjøre i morgen. Forsøke med barnehage? All fornuft tilsier at han bør være hjemme. Ikke minst for ikke å bli verre til dåpen på søndag. Martin fikk buss og bil av farfar i dag og de står nå i hylla på rommet hans sammen med et hav av andre biler. Alle biler skal stå på hylla... Og de skal lines opp skikkelig. Ikke noe hulter til bulter der, nei.

På vei hjem fra farmor og farfar begynte Martin plutselig å snakke om klemmejenta i barnehagen og ei av barnehagetantene som jeg aldri har hørt han si navnet til før. Det er skikkelig moro at han begynner å snakke!

Hvis du sjekker nattesøvnen min på bildet over, ser du at jeg heller burde lagt meg enn å sitte her. Den lyver nok med et par timer, men jeg har et lite underskudd på søvn. Lille racer sover dårlig når han er syk, men nå er han trygt i Drømmeland og jeg lurer på om jeg straks skal reise etter.

Vi snakkes :o)

Sommer-vinter-dag...

I dag dumpet det inn to MMS fra Elin. Først bilde av en is og deretter et bilde av meg selv. Jeg kan ikke fatte hvorfor de av og til kaller meg Linselus? "Dette er fra før en båttur i 2011", sto det i meldingen. Det første som slo meg var at jeg savner sol og sommer noe innmari selv om snøen har sin egen kalde sjarm. Også slo det meg at jeg har de samme solbrillene ennå! Dog er de litt preget av å ha vært lynavleder for en liten racer ved navn Martin, men de er fortsatt solbrillene jeg bruker oftest. Også oppdaget jeg at jeg har det samme kjedet rundt halsen fortsatt! Jeg fikk det av pappa Tommy for maaange år siden og det henger rundt halsen hver dag. Også oppdaget jeg at jeg fortsatt har den samme T-skjorta og bruker den fortsatt! Jeg vet ikke om det er en BH eller en bikini jeg har på, men mest sannsynlig har jeg den fortsatt også. Ojoj, sannelig er det ikke de samme øredobbene som jeg bruker hver eneste dag. Det samme slår meg når jeg ser på gamle dagboknotater. Akkurat de samme klærne! Det burde vært tid for fornying, men jeg har ikke tid til å bry meg nevneverdig foreløpig...

Uten å vite noe om bildene spurte plutselig en kollega om jeg ville bli med til Zakynthos! Jaja, slapp av, det var jo selvsagt bare på tull. Jeg sa jeg ville bli med da. På tull! Hvorfor skal han absolutt til Zakynthos, tenkte jeg. Hvem kommer på å reise til Zakynthos? Men halleluja, jeg har googlet og sett bilder og kan absolutt forstå hvorfor noen vil reise dit. Jeg vil også reise dit!

 

Enda mer sommervinterdag ble det da jeg gikk en tur ut for å kjøpe meg en enkel latte på helmelk fra min favoritt-kaffesjappe Stockfleths. Sola skinte og varmet i kinnene og jeg lukket øynene og nøt solen. Så kom jeg plutselig på at jeg gikk i Oslo-trafikken og at dagen kunne bli litt kortere enn planlagt hvis jeg ikke fikk opp øynene og fulgte med på hvor jeg gikk.

Vel hjemme kom Martin til meg med en rosinbolle som han hadde spart til meg! Jeg var skrubbsulten og har sjelden blitt så glad for en bolle, selv om jeg har en tendens til å bli veldig glad for boller. God var den også! Jeg tror farmor må ha hatt de med seg for hun har passet Martin i dag. Han hostet som et uvær i går kveld og han pustet tungt. Jeg satt med stoppeklokke på rommet hans og telte åndedrag. 47 i minuttet! Det var litt mye, så jeg ringte legevakta to ganger. De svarte aldri. Så vi googlet og kom fram til at det antageligvis var greit så lenge det var under 60 pust i minuttet. Etter midnatt roet pusten seg en del og han sov resten av natta. 

Tante kom i det jeg skulle kjøre hjem farmor og pappa kom seg også opp etter å ha ligget under dyna med forkjølelse. Her i huset er vi sjuke alle mann rett som det er.

Vi nådde en stor milepæl i dag etter tante sin målestokk! Martin sa "tante" for første gang! Tante var superstolt og hoppet rundt mens Martin satt på ryggen hennes. Det kommer nye ord hver dag og vi er ikke engang på ett eller to ord. Vi er oppe i alle fall i tre ord, lett som bare det :-)

Ellers har jeg fått kjøpt dåpsgave til Leon i dag mens tante passet Martin. En liten bursdagsgave til lille Oda på 2 år er også på plass. Og en ny rableblokk til Martin... De har søren meg ikke endra utseendet på den rableblokka på mange tiår. De er verre enn meg! Ja, også har jeg spist en miniminiburger fra bensinstasjonen oppi gata i dag! Og mens jeg ventet på burgeren snakket jeg masse med mannen i kassa. Denne gangen lyttet jeg faktisk mest og ergo vet jeg mer om han enn han vet om meg. Det hender at jeg skravler mer enn jeg lytter, visst.

Det hender også at jeg skriver masse, så nå skal jeg sette på meg en midlertidig skrivesperre noen timer.

Vi snakkes!

En fantastisk dag!

I det Alice Cooper synger Poison tenker jeg at denne dagen har vært alt annet enn poison. Den har egentlig vært helt fantastisk! Spillelista mi er helt på en snurr uten noen rød tråd. Men alle sjangre har sine fine låter bortsett fra klassisk på en uværsdag. Jeg takler ikke klassisk musikk når jeg er stressa, det er tortur! Men OK, nå datt jeg litt ut av det jeg skulle fortelle om... Igjen...

Det har vært en fantastisk dag og det til tross for at jeg sto opp 05.30!!! Vi var i barnehagen allerede fem på åtte og kvart på ni snurra jeg inn på jobben. Så lo jeg meg gjennom deler av arbeidsdagen, mens jeg stresset litt gjennom andre deler også tuslet jeg bort til bussen for å hente Martin. Og fra jeg hentet Martin har det bare vært moro siden. Martin gir klemmer. Bortsett fra til jevnaldrende jenter, de må vente litt til kan det virke som. Den søte jenta prøvde seg på å holde rundt Martin i dag igjen, men Martin var blyg. Vaskemannen og barnehagetantene fikk derimot en god klem hver seg før vi raste hjemover. Ingen smokk i bilen, men ikke noe bråk... Vel hjemme måtte vi bade raskt pga bleiekaos og resten av kvelden gikk med til prompeprat (jaja, skyld ikke på meg, jeg kunne gjerne snakket om mange andre ting), vi har bygget masse Duplo, vi har sett Lille Røde Traktor, vi har kost og kvelden har vært ren harmoni! Martin snakker mye mer nå og klarer å gjøre seg mer forstått dag for dag. Kanskje det er det som gjør susen om dagen. Og han ler og han ler masse og han tuller og tøyser mye.

Nå høres jeg vel ut som en gla´ateist, men det får så være, for det har vært nok kaos her i huset til at jeg kan være i total lykkerus over en fantastisk harmonisk dag!

Martin er i Drømmeland for lengst, pappa er på vei hjem fra jobb, jeg er på vei til sofaen med en te og en kokesjokolade (!!!). Ojojoj, sumen av kaos er jo konstant så vi kan stå foran en urolig natt. Martin har jo blitt snørrete igjen. Jaja, jeg får legge meg tidlig :-)

Vi snakkes!

Fin helg

Det er søndagskveld og jeg er nydusjet etter en liten treningsøkt som burde bekymret meg pulsmessig sett. Polar loopen var likevel fornøyd og jeg fikk passe masse endorfiner, så jeg får sjekke ved neste økt om det er grunn til videre bekymring...

I går var Martin klar for en tur i vogna, så vi kledde på oss og gikk en tur. På veien la vi turen innom senteret så jeg fikk levert dunjakka mi til reparasjon også fikk jeg kjøpt brodder for løping. Funker helt fantastisk, jeg sklei ikke en eneste milimeter i dag og broddene satt som støpt! Utenfor senteret solgte de vafler, og da måtte vi selvsagt kjøpe oss en plate hver. Etterpå gikk vi innom lekeplassen for å huske. - Huske, mamma! Mer huske! Martin digger å huske... Vel hjemme ble det etterhvert Duplotårnbygging på far og sønn mens jeg laget middag. Hjemmelagede hamburgere med grovt hamburgerbrød og hjemmelaget hamburgerdressing på Kesam, Sweet chilisaus og en par dråper Worcestershire-saus også ovnstekte potetebåter. Det må jo sies å være en delvis sunn hamburgervariant?! Kaffebildet er forresten dagens mislykkede forsøk på litt "latte-art" (riktignok i en cappuccino).

Til tross for kveldens endorfinøkt er jeg egentlig ganske tom i huet og har bare lyst å hilse på puta og dyna mi, så nattinatt.. Ny uke og nye muligheter om få strakser, og det er slettes ikke ille det heller!

Vi snakkes :)