Påskeegg

Påsken er like rundt hjørnet og jeg startet påskeferien i dag!

Martin tok ferie fra barnehagen i går og har tilbragt dagen hos farmor og farfar. Det ryktes at han har vært snill og blid og han har sikkert vært litt turbo for han kom hjem sovende, ble bært inn sovende, ble dratt på pysj sovende og ble lagt i senga si sovende. "Se! Han har arvet sovehjertet mitt", sa jeg til pappa. "Ja, han har i alle fall ikke arvet mitt", svarte pappa. Takk og lov for at han sover godt. Han sover helst til åtte-tia i helga og det er nok av dem som spretter opp lenge før det. Med seg fra farmor og farfar hadde han et påskeegg. Og det er ikke det eneste påskeegget han får i år for mens pappa hentet Martin var jeg på påskeeggshopping.

Jeg skal vedde på at mine foreldre ikke brukte like mye penger på påskeegg til meg da jeg var liten. Jeg forsøkte å finne leker og ting jeg kunne putte i egget, men jeg fikk sjokk da jeg så hvor mye ting på lekebutikken kostet. Det er jo komplett galskap! Kosedyret Apa fra Vennebyen kostet 250 kroner! Det ble ingen ape på oss, men det ble nok av ting likevel. Påskeegget kan jo ikke åpnes før påsken har startet og i alle fall ikke før Martin våkner, så ingenting røpes foreløpig, bortsett fra at påskeegget ser slik ut...

Takk og lov for Nille som solgte gigantisk og romslig påskeegg for 7 ti-kroninger. Hmmm, gigantisk egg med god plass? Hva pokker tenkte jeg på? Hva med et normalt stort egg med passe plass? Haha, jaja, du har gjort deg fortjent til det gigantiske påskeegget med god margin, Martin. Du er en fryd å være sammen med nå som den turbulente tia har lagt seg. Barn er fulle av kortslutninger, så jeg nyter harmonien enn så lenge og lader opp til neste runde :-)

På jobben i dag tok jeg og to kompiser oss tid til en påskelunsj på Café Skansen. Den ene ville ha kebab, den andre ville på Skansen, jeg helte mot Skansen jeg også, så da fikk flertallet bestemme. Men jeg kjørte safe da. Egg og bacon... Det var godt og det luktet helt fantastisk!

OK, da er det snart TV-tid for de voksne her i huset. Vi skal se Frikjent i reprise fra i går. Ellers har jeg begynt å se "Orange is the new Black" på Netflix og jeg liker serien selv om jeg har fått sjokk av noen scener og fått litt panikk fordi jeg ikke har tatt ned persiennene. Altfor mange tommer TV og altfor store panoramavinduer. Da er det ikke moro med altfor kleine scener.

Vi prates!

Uka som løp

Hei og hå! Bare en kort tur innom for en kort oppdatering før jeg segner om i sofaen muligens med en tekopp, kokesjokolade og en romantisk komedie :-) Martin ligger til lading før påskeuka starter, pappa er på jobb og jeg, ja, jeg sitter jo foreløpig foran Mac´n og skal fatte meg i korthet denne gangen.

Denne uka har vært forholdsvis begivenhetsrik og tydeligvis litt slitsom, for jeg ser at jeg ikke har foreviget noen dager siden mandag. Da får vi heller ta en masseforevigelse i kveld :)

Vi har hatt fantastisk vårvær denne uka som plutselig ble dyttet vekk av et forferdelig snøvær som satte hele Oslo og Omegn ute av spill på torsdag. Selvsagt var det samme dag som vi hadde seminar på jobben. Det ble litt hulter til bulter for å komme seg på jobb, men jeg endte til slutt på toget som bokstavelig og ubokstavelig talt gikk på skinner inn til Oslo. På veien over til togstasjonen hadde jeg på følelsen at jeg kjørte over en fjellovergang og plutselig møtte jeg på en buss som sto halvveis ute på et jorde. På bussen sto det "Ikke i trafikk", og det var forsåvidt ikke vanskelig å se at den ikke var i trafikk. Hundre meter bak bussen sto andre biler og spant... Bilen min fortalte meg at det var "Potensielt glatte veier", og det var ikke bare potensielt. La oss kalle det vinterens siste krampetrekk, for nå tror jeg våren har overtaket igjen.

Så kom helga. I går var vi oppe forholdsvis tidlig og gikk ut en tur for å leke. Martin fant ut at han ville gå en tur med vogna, så da tok vi oss en liten tur. På turen møtte vi en fyr som viste seg å ha en sønn som er like gammel som Martin og som går i samme barnehage som Martin skal begynne i til høsten. Det var litt morsomt for fyren hadde et snev av mangel på filter. Alltid behagelig å møte på slike når man har samme syndrom selv. Han ble plutselig gående ved siden av oss etter at vi hadde hjulpet en dame og sønnen hennes å finne riktig buss. Så sa han "Hm, nå går vi plutselig ved siden av hverandre. Skal jeg gå saktere eller fortere? Dette ble litt kleint...", mens han lo. Jeg lo tilbake, litt overrasket over at han sa det alle andre som havner i samme situasjon bare tenker, men ikke tør si høyt. "Hvis du har det travelt får du bare rase av gårde", svarte jeg. Han sa han hadde god tid så da ble det til at vi tok følge. Det er utrolig hvor mye man kan få vite om et menneske på bare ti minutter hvis man bare lytter. Jeg kan lytte jeg også ;-) Det var hyggelig å gå og snakke, men da vi kom til butikken sa vi "på gjensyn til høsten" også tok jeg og Martin en handletur. For å kjøpe meg litt tålmodighet ble det en bolle uten rosiner på Martin og så kom jeg over en bok om Elias som vi selvsagt måtte kjøpe med oss.

I dag så været litt verre ut, så vi bakte bananbrød med honning som verken jeg eller Martin likte før sola endelig kom fram og vi kunne gå ut å leke. Martin ville ikke ha noe særlig mat i dag, så jeg spurte han hvilket drivstoff han gikk på, for det manglet ikke på energien.

Jeg må ikke glemme å nevne at da vi skulle bade i kveld pekte han på det gamle reisebadekaret sitt og sa han ville bade i det. "Nei, det brukte du da du var mindre. Nå er du stor gutt nå!", sa jeg til han. "Nei!", utbrøt han og kunne fortelle meg at mamma og pappa var store. "Jeg, nei!". Også en annen morsom ting... Mens han lå på stellebordet sang jeg "Når en liten mus skal ut å gå, må hun se seg for å passe på... Det er mange her som ønsker at få en bitteliten musestek til middagsmat. Kanskje blir det deg?" Når jeg kommer hit avbryter Martin meg og sier "Jeg nei, nei jeg!". Jeg fortsetter... "Kanskje blir det meg?". Og Martin svarer... "Mamma nei, nei mamma!". "Kanskje blir det trallalei".

Og nå sitter jeg her og lurer på hvorfor jeg fortsatt sitter og skriver, for teen er mest sannsynligvis blitt kald, jeg skulle hengt opp klær, satt på mer klær og sett noe fint på TV.

Jaja, da svinger jeg meg i valsen og logger av for i kveld.

Vi snakkes!

Meeer båååt!

Først og fremst... En forsinket gratulasjon til "Tatte" som hadde bursdag i går! Tante passet Martin sammen med Malin, Marius og Pål mens jeg og pappa jobbet litt. Da jeg skulle hente han var han god og mett og full av krutt etter å ha spist et par av tantes gigantiske sjokoladekakestykker :-)

Tidligere på dagen hadde vi vært en liten snarvisitt på Sjøen for alle. Lørdag var vi også der, men da var pappa fortsatt litt dårlig, så bestemor tok toget inn til Lillestrøm og var sammen med oss. Jeg forsøkte å kjøre hjem etter at vi hadde kjørt bestemor tilbake på stasjonen, men det kunne jeg bare glemme. "Meeer båååt! Sitte meeeer båååt!", hørte jeg fra baksetet. "Jaja, vi har vel ikke noe bedre å gjøre", sa jeg og snudde og kjørte tilbake til messa igjen. Inne var bestefar en av utstillerne, men båten var full av folk hele tiden så vi rakk knapt å si hei til han.

I dag da jeg hentet Martin i barnehagen gikk det relativt raskt å komme seg hjem igjen. Vi pleier å surre en evighet før vi kommer derfra. Martin gikk traltende og fornøyd til bilen og jaget ei kråke han kom over. Vel hjemme laget vi kjøttpudding i brun saus med en eller annen kål-stappe og blomkål. Det var en GodtLevert-meny fra forrige uke som vi ikke hadde rukket å spise ennå. Midt i måltidet ville Martin at jeg skulle synge Mamma Mia! Bestemor begynte å synge den til han sist vi var hjemme og nå må jeg synge Mamma Mia rett som det er. Han nynner litt selv også :) Jeg gikk og hentet mobilen min, satte meg ned ved middagsbordet og sa "vi bruker ikke mobil ved middagsbordet, Martin", lo oppgitt av meg selv, logget på Wimp og fant fram Mamma Mia. Så digget vi Mamma Mia og åt kjøttpudding. Etterpå var det tantes sjokoladekake til dessert. Vi tok desserten i sofaen og klok av skade gjør vi ikke det igjen :)

Ellers tror jeg hodet mitt er ute av kurs. Jeg surrer og styrer og kunne mest sannsynlig hatt veldig godt av å ta Yoga-timer. Det er bare det at jeg er stiv som en hundre år gammel tømmerstokk og det er så flaut når alle knekker kroppene sine i alle umulige retninger. Og balanse? Åh hoi, det gidder jeg ikke å tenke på en gang... Jeg får kanskje dra fram den rosa yogamatta mi og kjøre litt privat YouTube-Yoga...

Et annet potensielt problem er at jeg begynner å bli forkjøla! Det måtte selvsagt komme etter at jeg tidligere i dag skrøt av å være frisk for tredje uka på rad. Jeg har drukket varm solbærtoddy, skal straks ta en Paracet og skylle nesa med det pussige nesehornet, legge meg ikke så altfor seint og håpe at jeg er frisk og rask når søvnen har reparert kroppen igjen.

Så får vi også ønske fortsatt god ferie til farmor og farfar som er på Gran Canaria denne uka! Håper de har fint vær og avslappende dager.

Vi snakkes!

Kryss i taket!

"Kryss i taket", sier vi og jeg har flere ganger denne uka tenkt at vi måtte sette kryss i taket. Uttrykket er egentlig ganske pussig, for hvem vil ha et kryss i taket? Da må man jo male taket etterpå, og alle som har malt et tak vet at da må man muligens til fysioterapeut etterpå... Jeg googlet uttrykket og fant at definisjonen er "å markere en uventet hendelse som man er glad for". - Så da setter vi et kryss i taket for flere ting denne uka.

Uka begynte som kjent med at jeg fikk farget lokkene mine. Føler meg allerede mange år yngre :-) Den fortsatte med tannlegetime onsdag morgen. Jeg hadde tid til overs og sjekket inn på Café Provènce (hvis jeg ikke husker helt feil). Starbucks lå like ved, men jeg gikk for det litt rustikke med spanske (!) gitartoner fra høyttaleren denne morgenen. En grov baguett og en kaffe latte var alt jeg trengte for å hoppe opp i tannlegestolen en halv time senere. Der oppdaget jeg et bilde av Chagall, så en fiolinspillende geit, tenkte på filmen Notting Hill, har nå google Chagall og funnet ut at jeg digger Chagall. Null hull. Nok om det. Torsdag var det minstemann sin tur i frisørstolen og både han og frisøren var kjempeflinke! Martin var så langhåra at håret falt ned i øynene hans og tugget seg i nakken hans da han lå med hodet på puta. Nå ser han ut som en velfrisert liten gutt igjen. Krysset i taket ble enda større da han endelig åt brokkoli da jeg serverte han kylling i sweet chilli saus med ris og brokkoli i går. JA! Martin spiser endelig en grønnsak og en veldig sunn en! Enda et kjempestort kryss i taket da vi åpnet posten i går og fikk endelig tilbud om barnehageplass i en barnehage hvor vi har stått på venteliste i nesten to år.

En flott uke med en flott liten gutt! Haha, hvis vi ser bort fra billettkontrollen på mandag og streptokokkene til pappa da, vel å merke...

Og tenk... det var alt jeg hadde tenkt å skrive for i kveld!

Kryss i taket! God natt!

Vi snakkes!

En dyr dag

Klokka er 06.00 og vekkerklokka ringer. Jeg er trøttere enn trøtt og snooozzzer så lenge jeg kan. Til slutt kommer jeg meg på badet før jeg går på kjøkkenet og smører matpakker til meg og Mini. På tide å få opp minstemann. "Hei, Martin! Så blid du er, har du sovet godt?" "Mmm, svarer han mens han smiler videre og tuller seg godt inn i dyna. Martin har ingen umiddelbare planer om å stå opp. Han får heller ingen umiddelbare planer om å bytte bleie, kle på seg, få på seg dress og sko og lue og votter, gå ut, gå inn i bilen, gå inn på barnehagen, kle av seg yttertøyet på barnehagen... Ting tar laaang tid. Vi rekker selvsagt ikke frokosten, men Martin får lov til å spise likevel. Jeg går ut og vi vinker til hverandre, så gir vi hverandre en hodeklem med vindusruta i mellom før jeg raser videre til bilen. Jeg kjører så raskt jeg kan og enda litt raskere til togstasjonen og er lykkelig over å finne parkeringsplass. Toget står der, men etter denne starten på morgenen må jeg innom kaffesjappa og kjøpe meg en enkel kaffe latte med helmelk. Det får bli neste tog.

"Noe å spise til?". "Nei, takk sier jeg og ser langt etter en rosinbolle som ligger i vinduet". I dag veide jeg igjen under 70 kg og det skjer ikke hver dag. Det skal ikke mange rosinbollene til før jeg er over 70 igjen. Barristaen som ser litt latinoaktig ut former noen fine dråper i kaffe latten min før vi ønsker hverandre en god dag og jeg går til toget som står og venter. Jeg går inn på toget og ser på klokka. Søren og, alt for sein i dag igjen. Jeg sender en melding til sjefen min for å si at jeg er frisk til en forandring og at jeg er på vei. Den andre sjefen min som pleier å få alle disse meldingene mine om at jeg enten er syk eller altfor sein har reist på ferie denne uka og slipper billig unna. Heldigvis kommer det en blid melding tilbake. Det pleier alltid å gjøre det. "Stress ned så blir nok resten av dagen bra!", får jeg i svar. En konduktørkledd dame komme til meg og ber om billett. Ja, selvsagt, sier jeg og fisker opp telefonen fra veska mens jeg forsøker å ikke miste kaffen i gulvet. Jeg finner fram Ruter-appen og i det jeg skal åpne billetten husker jeg at billetten gikk ut fredag. "Pokker og, den har gått ut! Men vent litt så skal jeg fornye den", sier jeg optimistisk. "Du kan jo ikke gjøre det foran meg...", svarer hun. Jeg ser på henne spørrende. Jeg har alltid trodd at det må være veldig flaut å bli tatt i billettkontroll, men jeg er ikke flau i det hele tatt. Jeg er bare oppgitt over hele starten på dagen og ber henne forsiktig om å sjekke kjøpshistorikken min så hun kan se at jeg ikke inngår i hennes målgruppe. Jeg tror egentlig hun har skjønt det, hun beklager seg og sier at hun ikke har noe valg. Jeg betaler 950 kroner med kort og sparer 200 på å ikke ta giro. Så sier vi pent hadet til hverandre og jeg rister oppgitt på hodet mens jeg ler en oppgitt latter inni meg. Jeg sender svar til sjefen min og sier at jeg ikke tror resten av dagen blir så bra fordi jeg nettopp er tatt i billettkontroll...

Vel framme på jobb raser jeg rett bort til sjefen og bekjenner mine synder foran han og en til. Så raser jeg videre til pulten min og forteller en kollega om min start på dagen. Ved lunsjtider setter jeg meg i sofaen og skravler med coach. Han har vært borte i to uker og jeg bekjenner både min NSB-synd og min treningssynd til han. Så snakker vi om alt mulig før jeg labber tilbake til pulten min og finner ut at jeg kan sette mobilbilletten på vent. Jeg setter den på vent til 14.30 for da må jeg allerede ta toget hjem igjen. Jeg har bestilt time hos frisør og denne gangen skal jeg få farget mine grå lokker.

Jeg kommer fram tidsnok til å gå innom latinobarristaen for å kjøpe meg en latte til. "Mer kaffe? Hva kan jeg lage til deg nå?", spør han. "Han kjenner meg igjen! Hva dumt sa jeg til han i dag tidlig?", begynner jeg å fundere over. "En enkel latte OG en rosinbolle!!!", sier jeg og tenker at det har jeg fortjent nå. Det lå to igjen der, det må være meningen at jeg skal få den ene. "Jeg skal til frisøren nå og må ha noe å spise på", sier jeg til han. Jeg får rosinbollen og han lager min enkle latte. Denne gangen former han et hjerte til meg og sier "Så må du gå og bli enda vakrere på håret!". Jeg ler og sier at jeg skal i alle fall bli mindre grå og jeg blir glad for kommentaren selv om jeg vet at jeg ser ut som et fuglenek.

Vel framme hos frisøren er familiens frisør klar. Hun bærer kaffen og bollen min bort til frisørstolen slik at jeg får hengt av meg klærne. Jeg synker ned i stolen og nyter kaffen og lettelsen over å endelig få kamuflert mine grå hår mens jeg forteller frisøren om dagens hendelse. Så tenker jeg at jeg allerede har brukt så mye penger i dag at jeg likesågodt kan kjøpe med meg en god shampo og balsam. Jeg trodde man måtte bruke shampo for farget hår hvis man farget det, men de fleste shampoene var visst fargebevarende, så jeg endte opp med en volumshampo. Jeg vil ha krøller! Masse luft og krøller!

Litt etterpå raser jeg videre til butikken. Farmor har hentet Martin i barnehagen og de venter hjemme. Jeg aner ikke hva enkelt jeg kan lage til middag, så det blir pølser i dag. Godt det ikke blir for ofte. Jeg sender henne en melding "Det blir pølsefest i kveld!". Det er greit å forberede, men de fleste forventer ingen gourmetmiddag fra meg uansett, i alle fall ikke hvis ikke tante Elin er og hjelper meg. Når jeg kommer ut av butikken ser jeg en blomsterbutikk. Jeg finner ut at jeg har fortjent en blomst og tar med meg en orkidé. "Er det en gave?", spør blomsterdamen. "Ja, til meg selv. Jeg har fortjent det i dag!", svarer jeg henne mens jeg drar kortet som lukter svidd etter dagens belastninger.

Så kjører jeg hjem og der sitter Martin glad og fornøyd i sofaen sammen med farmor og farfar. Martin og farmor lekte ute helt til firehjulingen gikk tom for batteri i dag. Plutselig ringer det på døren. Det er "Godt levert" som kommer med mat. Jeg hadde egentlig deaktivert abonnementet en periode, men tydeligvis ikke lenge nok. Jeg tar i mot varene og lurer på hvordan jeg skal få plass i kjøleskapet. Menyen denne uken ble plutselig litt endret. Ikke at jeg helt hadde gjort klart en meny da. Denne uken blir det fiskewok, blomkålsuppe og kjøttpudding med brun saus. Tror ikke det blir så ille, selv om det også kom litt brått på meg i dag.

Martin ligger og sover og på naborommet ligger pappaen og sover. Han har ligget der i hele dag med feber og vondt i halsen. Det er ikke en frisk uke her i huset, men bank i bordet, jeg er superfrisk og har vært det i over en uke! 

Snart tid for senga for meg og. Jeg tror jeg trenger en god natts søvn etter denne innholdsrike dagen.

Vi snakkes!

(K)akehelg på landet

Da er vi hjemme igjen etter en flott helg på landet der snøen fortsatt ligger, men forsvinner farlig fort... Lørdag lekte vi og akte på jordet nedenfor huset før Martin trengte en liten lur. Da trillet jeg han fire kilometer mens han lå i vognposen sin og sov. Bestemor var hjemme og ordnet til selskap. Martin våknet ikke før tante Elin, Leon, tante IM og oldemor kom på besøk. Martin syntes det var stor stas med besøk - spesielt stor stas var det at lille Leon kom.

I dag sto vi opp litt seinere enn i går. Bestemor og bestefar tok seg av Martin mens jeg druntet litt ekstra i senga. Jeg rakk likevel frokosten... Martin har fått stor matlyst i det siste. Kanskje han er i en "sprettfase" :-) Et av favorittpåleggene om dagen er prim sammen med bringebærsyltetøy... Litt pussig sammensetning forsåvidt, men han insisterer... Ellers har han gått på oppdagelsesferd i låven og studert gressklipper, snøfreser, en gammel Golf og mye mer.

Veit du hva? Jeg er så trøtt om dagen at jeg tror jeg kan sovne hvor som helst og når som helst. Jeg forsøker å legge meg tidlig, men det hjelper ikke stort. Spesielt ille var det i går da jeg holdt på å sovne i sofaen før bestemor pisket meg opp for at jeg skulle trene på ellipsemaskina som jeg hadde hatt planer om å gjøre, men hadde mest lyst til å sove fra... :) Det var forsåvidt godt å svette litt igjen.

Ellers er Martin inne i en fantastisk harmonisk periode, så neste gang vi får en travel tid får jeg tenke at det går over. For det gjør visst det :)

OK, på tide å gjøre seg klar for en ny uke.

Vi snakkes!

Hemmat :)

Hei og hå! I formiddag kom bestemor innover med tog og buss for å hente Martin i barnehagen. Hun klarte å bevege seg rimelig mange mil for kun 35 kroner i dag... Hun skulle kjøpe billett på toget, men først gikk konduktøren rett forbi henne og etterpå sovnet hun. Den som sover synder normalt sett ikke, men det hadde neppe holdt som argumentasjon i en billettkontroll. På bussen skulle hun betale med kontanter og uten spørsmål ble hun bedt om å betale 35 kroner. "Mamma, du fikk honnørbillett du!", sa jeg til henne... Vel framme ved barnehagen ropte Martin "Hei hei!" da hun kom og en barnehagetante fortalte henne at Martin er så snill og høflig!

 

Selv tok jeg toget oppover etter jobb og jeg reiste på lovlig og betalt vis :-) Før jeg hoppet på toget gikk jeg innom Narvesen for å finne noe å lese og litt å spise på. Gud bevare meg vel som jeg skvatt da jeg så overskriften på et av bladene... "Over 25 - hva nå?". - Ja, hva nå?, tenkte jeg før jeg gjorde et dårlig forsøk på å skjule et par paniske latterhikst. Jeg plukket med meg Kamille og følte at det var innafor for ei i de seine 30-åra. Jeg fant meg en stille vogn som selvsagt måtte være den første vogna på toget. Det er jo fredag 13. i dag, og jeg tenkte at jeg ville sitte mer trygt i en av vognene lenger bak. Jeg trosset likevel mine kompliserte tanker og satte meg lengst fram. Dog med ryggen i mot kjøreretningen :-)

I skrivende stund sitter jeg på kjøkkenet og hører på Skavland fra TV'en inne på stua, mens jeg foreviger nok en dag i dagboka vår. Martin ligger oppe og sover og jeg tror han gleder seg til besøk i morgen. Han ble veldig ivrig da jeg nevnte at Leon skulle komme. Jeg har seriøse planer om å komme meg veldig tidlig til sengs i dag. "Nå skal du bare slappe av. Lat som du er på hotell!", sier min mamma til meg når jeg er hjemme. Det er alltid avslappende å være hjemme. Jeg skal ikke akkurat late som jeg bor på hotell og bestille romservice når det passer seg slik, men jeg skal garantert slappe av et par dager. Og her er det masse snø, så lille Racer skal få leke i snøen. Han har visst akt akebrett i dag og vært på butikken og handlet med en liten barnehandlevogn.

Hvis du lurer på hva jeg har tatt bilde av her er det tante Bertas gamle teaterkikkert og ett av pappas første skopar. De sto på hylla her og skrek etter å komme med på et bilde :-)

 

I morgen kommer tante Elin, Leon, tante IM og oldemor og vi skal ha en minifeiring av bursdagen til bestemor. Tror du ikke jeg har glemt begge gavene? Jeg tror jeg er litt på en snurr for tiden. Det har egentlig ikke bekymret meg før jeg i dag satt på toget og lurte på hvorfor jeg hadde så problemer med å lese teksten i bladet. Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt å ta av meg solbrillene mine og du så godt det var å få synet tilbake da jeg endelig fikk av meg brillene! Kanskje jeg må begynne med yoga eller meditasjon!

 

På tide å logge av for i kveld, så håper jeg at vi snakkes i morgen.  Da skal jeg ta bilder! Ojda, jeg har visst glemt fotokameraet også! Jaja, man kommer langt med en iPhone ;o)

 

Vi snakkes!

En surrete fin dag :)

Da jeg gikk fra barnehagen til bussen i dag tidlig hadde jeg egentlig mest lyst til å grine! Det gikk som en drøm å levere Martin i dag, så det var ikke det som var problemet. Problemet var at jeg fikk beskjed om at renholderen skal slutte og det var så trist. Jeg tenkte "Line, ta deg sammen, det skjer verre ting i verden!". Så tok jeg meg sammen. Men det er fortsatt trist, for Martin og de andre barna er så glad i han. Martin får hjelpe til å støvsuge og han får dytte vaskevogna og han stråler opp når han ser at vaskemannen er på jobb. Av og til må han starte arbeidsdagen klokka fem på ettermiddagen for å få gjort noe som helst for han har et tog av barn etter seg når han forsøker å vaske...

Bortsett fra det har dette vært en flott dag! Sola har varmet, jeg har hatt mye moro, jeg har gått ti etasjer opp, jeg har overhørt noe lettere krangling som minnet meg om at jeg er veldig konfliktssky, jeg har halvsovet på bussen mens jeg har hørt på musikk og holdt på å falle av setet fordi armlenet manglet og jeg har hentet en blid liten gutt i barnehagen... Da vi skulle gå hjem fra barnehagen ba Martin om en klem fra jenta han stadig snakker om. Hun holdt rundt han og ga han en lang og god klem. Det strålte lykke av Martin etterpå... Lykken fortsatte da jeg minnet han om at tante kom på besøk til oss litt senere. Han jublet! Vel hjemme laget vi hamburgere og stekte poteter og tante hadde med seg nam-nam-kjeks til Martin. Som i går fikk jeg hjelp til kveldsstellet. Tante badet Martin mens jeg surret rundt og kunne høre latter fra badet :-)

Lille Racer med en liten racer :)

Nå må jeg se til å få pakket et par bager. I morgen skal jeg og Martin oppover til bestemor og bestefar. Planen er at bestemor skal komme innover med toget i morgen tidlig og hente Martin i barnehagen for så å kjøre hjemover før rushtrafikken starter. Så skal jeg jobbe så lenge jeg må og reise etter med tog. Jeg skal pakke med treningstøy og rosa kompresjonsstrømper (ikke le!) og se om jeg for en gangs skyld får tatt meg en løpetur. Det er aldri for sent å fortsette :-)

Vi snakkes!

Onsdagsshopping

En god kollega sa til meg i dag... - Damer elsker å shoppe! Det er det samme om de shopper til seg selv eller barna eller hvem bare de får shoppe... Han har så rett! I dag har jeg shoppet regndress med fleecefor til Martin, knall rosa kompresjonsstrømper for løping til meg selv (ikke spør og ikke le.., jeg vet ikke helt hva det skal være godt for, men de var rosa og fine) også toppet jeg det hele med et par nye solbriller til meg selv. Sånn går det når det er vår i lufta og pengene sitter løst.., men jeg er superhappy med kjøpet da og joda... jeg elsker shopping...

Farmor hentet Martin i barnehagen og passet han i kveld og takket være henne fikk jeg meg en tur på senteret etter jobb. De hadde lekt ute i nesten tre timer etter at de kom hjem og Martin fikk testet ut den elektriske firehjulingen som naboene kom innom med i går. Jenta deres hadde vokst fra den og hadde fått en stor bensindrevet 50 kubikker. Skulle bare mangle, hun går jo i første klasse :o) Haha, familien er motorinteresserte og veldig hyggelige... :-) Litt før Martin skulle legge seg kom også farfar, så da ordnet farmor og farfar bading og kveldsstell og jeg har egentlig bare slappet av i kveld. Utrolig deilig! Da de reiste fikk Martin en liten raptuss for han ville helst beholde solbrillene til farmor, men han roet seg raskt. Han kom seg trygt til Drømmeland i kveld mens han holdt meg i hånda. Jeg satt inne hos han litt ekstra. Det er ren meditasjon å se og høre på et lite fredfylt barn som sover.

Ellers kan jeg fortelle at jeg har begynt å gå ti etasjer på jobb en gang hver dag. Egentlig var det idéen til min "trappeturkamerat" som har rundet 60 år. I dag ble enda en kollega på over 60 år med på å gå trappene. Hvem ble mest sliten og skjelven og gélé i beina? Jo, denne "lille" frøkna som ennå ikke har rundet 40...

Spillelista mi snurrer i bakgrunnen og jeg sitter og vurderer om jeg skal komme à jour med Grey´s Anatomy i dag. Kanskje sammen med en kokesjokoladebit? Mmm...

Vi snakkes!

Morsom læring...

Ojojoj, denne uka har jeg virkelig lært mye på det praktiske og menneskelige plan. La meg fortelle... 

Jeg har lært at tålmodighet er en dyd og at det er bedre å bruke ti minutter ekstra på at lille Racer skal få rydde inn ALLE lekene sine selv (og merk ALLE) når vi har lekt ute enn å forsøke å få opp farten ved å hjelpe den lille og dermed bruke to timer på å roe gemyttene etterpå. Det er forsåvidt fint at han rydder opp etter seg, så han må gjerne fortsette med det. Jeg har lært at med gjentatte formaninger og med direkte trafikkdirigering er det mulig å få han til å kjøre både traktor og sykler inn i garasjen uten for mye diskusjon. Jeg har lært at du kan manipulere barn slik de hele tiden manipulerer deg. Valg av ord, tonefall, ansiktsutrykk og generell skuespillerteknikk er viktig. Jeg har lært at ved å gi han to valg og deretter be han bestemme seg når jeg har telt til tre, så kan vi få til utrolige ting. Det må være et veldig attraktivt valgt og et veldig lite attraktivt valg, men begge valg skal lede mot samme mål. Jeg har lært at hvis lille Racer er sliten og søvning, men ikke vil inn å sove på dagen, så kan jeg be Trine komme bortom. Martin digger Trine (Tjiiine), men blir søvning av å høre på at vi skravler, så han sovner i armene mine når vi babler i vei. Jeg har lært at det er lurt å ha rekkverk i trappa slik at ikke lille Racer går på hodet eller rumpa ned de seks siste trinnene eller i verste fall hele trappa. Jeg har lært at hvis han så gjør skal jeg sjekke hukommelsen hans og balansen hans for å se om det kan ha vært et farlig fall. "Hva heter hun i barnehagen som du liker å gi en klem?". "Kan du lukke øynene dine mens du står på beina dine?". Hvis han kan svare på spørsmålet mitt og stå uten og falle er det et godt tegn. Og hvis han i tillegg ikke har vondt når han beveger på kroppen etterpå er det også en fordel. Jeg har også lært å skru opp rekkverket som ble lagt inn i garasjen for tre/fire år siden da vi skulle male veggene i trappa. Jeg har lært at det er lurt å sjekke om en har igjen hvetemel før en begynner å lage brun saus og jeg har lært at du ikke kan erstatte hvetemel med maizenna. Det brunes ikke og det smaker ekkelt. Jeg har lært at man i stedet for å deppe over mangel på saus til kjøttkaker kan lage en sjy på vann, buljong, soyasaus, LITT maizenna-jevning og litt pepper. Tusen takk til min kjære kusine Elin som hjalp meg da jeg panisk ringte henne og klaget min sausenød. Jeg har lært at med masse utetid og med utelunsj får man en harmonisk unge når man har en unge som simpelthen elsker å være ute og helst vil være ute hele tiden. Jeg har lært at en mammas humør har stor påvirkning på en liten Racer sitt humør, men at det likevel er vanskelig å være smørblid hele tiden. Det er likevel en fordel å hente seg inn igjen relativt raskt. 

Og jeg har lært at du ikke skal tro at du blir frisk med en gang hvis du får omgangssyke, for det kan ta lenger tid enn man tror. Jeg har forøvrig lært flere ting om omgangssyke, men det egner seg ikke på trykk.

I løpet av den neste timen skal jeg ta toget til Drømmeland hvor Martin allerede har vært noen timer. Han kom i seng rett etter sju i dag hvilket er et stort kryss i taket, for det har virkelig sklidd ut denne uka. Nå bare gleder jeg meg til en forhåpentligvis normal frisk uke med jobb hver dag for store og barnehage for små.

Vi snakkes!

Kjære søte snille trassige lille Martin!

Til tross for din debut i trassalderen har vi egentlig noen forholdsvis harmoniske fine dager. Du vet at du har hatt noen slitsomme dager når du kaller en snau uke med omgangssyke for harmoniske :-) Omgangssyke er noe styr. Selvsagt skal det først komme når jeg har innført ekstra bruk av håndsprit i et forsøk på å redusere antall forkjølelser. Jeg føler meg sjanseløs. Det virker som at vi er i en stadig kamp mot virus og bakterier og at vi taper hvert slag. Du begynner å bli flink til å vaske deg på hendene du også selv om du av og til må overtales litt. "Når vi har vært på do, hva gjør vi da?", spør jeg og du peker på vasken. I dag har vi også forhandlet fram en avtale for første gang. Jeg fikk klippe tåneglene dine mot at du fikk litt eventyrsjokolade. Du sjekket resultatet og ba meg klippe på nytt der du ikke var fornøyd :) Ellers har du sunget og trallet og hudd og skreket og lekt med Duplo og plastelina og jeg tror du har kost deg mye innimellom raseriene.

Jeg tror jeg allerede har fått evnen til å fortrenge trass siden jeg kaller dagene våre harmoniske etter at du i dag har skreket i to timer fordi du ikke ville inn etter vår lille tur ut. Av naturlige årsaker kan vi ikke gå langt fra husveggen i disse dager, men du hadde så lyst ut at jeg ikke hadde samvittighet til å holde deg inne. Du hadde vært i perlehumør hele dagen helt til vi skulle inn igjen. Jeg forberedte deg på at vi skulle inn slik som jeg har lært lært fra boken "Vil ikke! Gjøre selv!" som endelig dumpet ned i postkassen vår. Jeg har egentlig brukt taktikken en periode og det fungerer ofte, men ikke alltid. Det fungerte absolutt ikke i dag. Ikke i det hele tatt. Det ble et leven uten like som varte i nesten to timer. "Mer ute!!!", sa du gjentatte ganger og nektet å ta av deg ytterklærne og lua og hjelmen du hadde på hodet etter å ha testet sykkelen din. Du ble ganske svett til slutt og da fikk du fine krøller i luggen :) Nok en gang ble kveldsstellet forskjøvet altfor lenge og nok en gang ble du altfor trøtt.

Søvn er viktig og når vi er hjemme sover du ikke alltid på dagen fordi du elsker å sove lenge om morgenen og du vil ikke alltid sove på dagen. Likevel mener jeg at søvn avler søvn og at det er viktig at du i alle fall sover i barnehagen på dagen en god stund til.

Når du har fått din del Lille røde traktor og Postmann Pat Spesialpakke Service setter jeg ofte på spillelista mi. Du liker musikken og er fortsatt fan av David Guetta. Det rykker i rockefoten din når du hører musikken og tilsvarende sparket du i magen da du hørte Titanium for snaue tre år siden. Spillelista er også et middel for sjelefred når du har holdt det gående en stund ;-)

Nå er du i Drømmeland og jeg skal straks se på Grey´s Anatomy. Jeg spurte pappa om jeg kunne se det i opptak om et kvarter for snart tre kvarter siden og han sitter nå og lurer på når jeg egentlig har tenkt å se det. Han er ikke så flink med tia selv, så jeg har ikke så dårlig samvittighet, men ikke si det til han ;-) OK, vi sees når du er tilbake fra Drømmeland i morgen og da får vi se om vi kan ta en liten tur dit i løpet av dagen for å få en roligere kveld. Vi lærer så lenge vi lever alle sammen.

Vi snakkes!

Hipp hurra!

Gratulerer så mye med dagen, kjære bestemor!

Gratulasjonen kom litt sent på dag, men vi håper du har hatt en super dag, og vi gleder oss til å se deg om forhåpentligvis ikke så altfor lenge :-)

Satser på en lenger oppdatering på våre syke(Jøss!!!)dager i morgen.

Vi snakkes!