Klokka er 06.00 og vekkerklokka ringer. Jeg er trøttere enn trøtt og snooozzzer så lenge jeg kan. Til slutt kommer jeg meg på badet før jeg går på kjøkkenet og smører matpakker til meg og Mini. På tide å få opp minstemann. "Hei, Martin! Så blid du er, har du sovet godt?" "Mmm, svarer han mens han smiler videre og tuller seg godt inn i dyna. Martin har ingen umiddelbare planer om å stå opp. Han får heller ingen umiddelbare planer om å bytte bleie, kle på seg, få på seg dress og sko og lue og votter, gå ut, gå inn i bilen, gå inn på barnehagen, kle av seg yttertøyet på barnehagen... Ting tar laaang tid. Vi rekker selvsagt ikke frokosten, men Martin får lov til å spise likevel. Jeg går ut og vi vinker til hverandre, så gir vi hverandre en hodeklem med vindusruta i mellom før jeg raser videre til bilen. Jeg kjører så raskt jeg kan og enda litt raskere til togstasjonen og er lykkelig over å finne parkeringsplass. Toget står der, men etter denne starten på morgenen må jeg innom kaffesjappa og kjøpe meg en enkel kaffe latte med helmelk. Det får bli neste tog.
"Noe å spise til?". "Nei, takk sier jeg og ser langt etter en rosinbolle som ligger i vinduet". I dag veide jeg igjen under 70 kg og det skjer ikke hver dag. Det skal ikke mange rosinbollene til før jeg er over 70 igjen. Barristaen som ser litt latinoaktig ut former noen fine dråper i kaffe latten min før vi ønsker hverandre en god dag og jeg går til toget som står og venter. Jeg går inn på toget og ser på klokka. Søren og, alt for sein i dag igjen. Jeg sender en melding til sjefen min for å si at jeg er frisk til en forandring og at jeg er på vei. Den andre sjefen min som pleier å få alle disse meldingene mine om at jeg enten er syk eller altfor sein har reist på ferie denne uka og slipper billig unna. Heldigvis kommer det en blid melding tilbake. Det pleier alltid å gjøre det. "Stress ned så blir nok resten av dagen bra!", får jeg i svar. En konduktørkledd dame komme til meg og ber om billett. Ja, selvsagt, sier jeg og fisker opp telefonen fra veska mens jeg forsøker å ikke miste kaffen i gulvet. Jeg finner fram Ruter-appen og i det jeg skal åpne billetten husker jeg at billetten gikk ut fredag. "Pokker og, den har gått ut! Men vent litt så skal jeg fornye den", sier jeg optimistisk. "Du kan jo ikke gjøre det foran meg...", svarer hun. Jeg ser på henne spørrende. Jeg har alltid trodd at det må være veldig flaut å bli tatt i billettkontroll, men jeg er ikke flau i det hele tatt. Jeg er bare oppgitt over hele starten på dagen og ber henne forsiktig om å sjekke kjøpshistorikken min så hun kan se at jeg ikke inngår i hennes målgruppe. Jeg tror egentlig hun har skjønt det, hun beklager seg og sier at hun ikke har noe valg. Jeg betaler 950 kroner med kort og sparer 200 på å ikke ta giro. Så sier vi pent hadet til hverandre og jeg rister oppgitt på hodet mens jeg ler en oppgitt latter inni meg. Jeg sender svar til sjefen min og sier at jeg ikke tror resten av dagen blir så bra fordi jeg nettopp er tatt i billettkontroll...
Vel framme på jobb raser jeg rett bort til sjefen og bekjenner mine synder foran han og en til. Så raser jeg videre til pulten min og forteller en kollega om min start på dagen. Ved lunsjtider setter jeg meg i sofaen og skravler med coach. Han har vært borte i to uker og jeg bekjenner både min NSB-synd og min treningssynd til han. Så snakker vi om alt mulig før jeg labber tilbake til pulten min og finner ut at jeg kan sette mobilbilletten på vent. Jeg setter den på vent til 14.30 for da må jeg allerede ta toget hjem igjen. Jeg har bestilt time hos frisør og denne gangen skal jeg få farget mine grå lokker.
Jeg kommer fram tidsnok til å gå innom latinobarristaen for å kjøpe meg en latte til. "Mer kaffe? Hva kan jeg lage til deg nå?", spør han. "Han kjenner meg igjen! Hva dumt sa jeg til han i dag tidlig?", begynner jeg å fundere over. "En enkel latte OG en rosinbolle!!!", sier jeg og tenker at det har jeg fortjent nå. Det lå to igjen der, det må være meningen at jeg skal få den ene. "Jeg skal til frisøren nå og må ha noe å spise på", sier jeg til han. Jeg får rosinbollen og han lager min enkle latte. Denne gangen former han et hjerte til meg og sier "Så må du gå og bli enda vakrere på håret!". Jeg ler og sier at jeg skal i alle fall bli mindre grå og jeg blir glad for kommentaren selv om jeg vet at jeg ser ut som et fuglenek.
Vel framme hos frisøren er familiens frisør klar. Hun bærer kaffen og bollen min bort til frisørstolen slik at jeg får hengt av meg klærne. Jeg synker ned i stolen og nyter kaffen og lettelsen over å endelig få kamuflert mine grå hår mens jeg forteller frisøren om dagens hendelse. Så tenker jeg at jeg allerede har brukt så mye penger i dag at jeg likesågodt kan kjøpe med meg en god shampo og balsam. Jeg trodde man måtte bruke shampo for farget hår hvis man farget det, men de fleste shampoene var visst fargebevarende, så jeg endte opp med en volumshampo. Jeg vil ha krøller! Masse luft og krøller!
Litt etterpå raser jeg videre til butikken. Farmor har hentet Martin i barnehagen og de venter hjemme. Jeg aner ikke hva enkelt jeg kan lage til middag, så det blir pølser i dag. Godt det ikke blir for ofte. Jeg sender henne en melding "Det blir pølsefest i kveld!". Det er greit å forberede, men de fleste forventer ingen gourmetmiddag fra meg uansett, i alle fall ikke hvis ikke tante Elin er og hjelper meg. Når jeg kommer ut av butikken ser jeg en blomsterbutikk. Jeg finner ut at jeg har fortjent en blomst og tar med meg en orkidé. "Er det en gave?", spør blomsterdamen. "Ja, til meg selv. Jeg har fortjent det i dag!", svarer jeg henne mens jeg drar kortet som lukter svidd etter dagens belastninger.
Så kjører jeg hjem og der sitter Martin glad og fornøyd i sofaen sammen med farmor og farfar. Martin og farmor lekte ute helt til firehjulingen gikk tom for batteri i dag. Plutselig ringer det på døren. Det er "Godt levert" som kommer med mat. Jeg hadde egentlig deaktivert abonnementet en periode, men tydeligvis ikke lenge nok. Jeg tar i mot varene og lurer på hvordan jeg skal få plass i kjøleskapet. Menyen denne uken ble plutselig litt endret. Ikke at jeg helt hadde gjort klart en meny da. Denne uken blir det fiskewok, blomkålsuppe og kjøttpudding med brun saus. Tror ikke det blir så ille, selv om det også kom litt brått på meg i dag.
Martin ligger og sover og på naborommet ligger pappaen og sover. Han har ligget der i hele dag med feber og vondt i halsen. Det er ikke en frisk uke her i huset, men bank i bordet, jeg er superfrisk og har vært det i over en uke!
Snart tid for senga for meg og. Jeg tror jeg trenger en god natts søvn etter denne innholdsrike dagen.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar