Nå har det plutselig gått en uke til av ferien uten at jeg har foreviget noen av dagene, så da er det bare å brette opp armene og notere fortløpende... Det er forsåvidt ikke mulig å brette opp armene siden jeg har på meg sommerkjole uten ermer. Det føles veldig naturlig å gå i sommerkjole nå om dagen når sola skinner bak tonnevis av skyer og gradestokken kryper ned mot ti grader. Riktignok er det varmegrader, men dog.
Første del av uken var vi hos bestemor og bestesam og koste oss. Vi ble med bestemor på Prøysenfestivalen og gikk på kafé, så på høner og en kanin også var vi på kråketeater. Martin satt og fulgte med på alt som skjedde der inne i Mikkelikskiskogen. Flua Even var kul og han smilte hele tiden. Roger Rev var også litt morsom med fine ører og lang stor revehale. Så har du kråka som var veldig kråkete, grevlingen som satt og spilte tromme med kule briller også tordivelen og bolla Pinnsvin? Hvis jeg ikke husker helt feil. På vei hjem sovnet Martin glad og fornøyd.
Dagen etter vi besøkte Prøysen, fikk vi besøk av tante Elin og lille Leon og tante IM. Martin krabbet på stua sammen med Leon og senest i dag krabbet han på kjøkkenet hjemme. Så fortalte han at han hadde krabbet med Leon da vi var hjemme hos bestemor og bestesam mens han moppet gulvet videre med joggebuksa si. Ellers fikk han kjørt Mercedesen sin der oppe med en mus som passasjer. Legg merke til at Martin ikke tok noen sjanser og spente fast også musa med sikkerhetsbelte.
Det ble en forholdsvis kort visitt på et par netter før vi rettet snuta sørover igjen. Dagen etter vi kom hjem ringte vi farmor på morgenen og spurte om hun ville være med oss på sightseeing i Oslo og det ble hun gladelig med på. Vi tok buss til togstasjonen, så tog til Oslo og Martin smilte hele veien. "Vi kjører buss. Kjøre mer!?". "Ja, vi skal kjøre mer, Martin.". "Vi kjører buss. Kjøre mer!?". "Ja, vi skal kjøre mer, Martin", fortsatte jeg å berolige Martin med. Tog var også kult, og det er fascinerende hvor lite som skal til for å fascinere et barn. En buss- eller togtur er alt som skal til :-) Vel framme i Oslo møtte vi farmor som hadde kommet like før oss med bussen. Vi gikk Karl-Johan til Spikersuppa, til Rådhuset og Aker Brygge hvor vi åt is også gikk vi etterhvert tilbake til Oslo S med en snartur innom Festningen. Martin var en eksemplarisk passasjer på buss og tog. Satte seg pent ned og tok på seg sikkerhetsbeltet (med litt hjelp) på bussen og syntes det var dumt at de ikke hadde det på toget. På toget fikk han skryt av en eldre dame som smilte til han og sa at han hadde sittet så rolig og pent. Men det visste vi jo, Martin, du er jo alltid snill og flink!?!? ;o) Apropos det. Av og til når tålmodigheten er long gone goodbye, hyler jeg og skriker til Martin, før jeg tenker at jeg har blitt akkurat slik jeg ikke skulle bli. Jeg skulle da aldri klikke, men jeg klikker til stadighet. En dag da gemyttene var i ferd med å roe seg og jeg sa til Martin at han ikke måtte gjøre det han gjorde fordi jeg ble så sinna, sa han "Nei, du er ikke sinna mamma. Du er bare snill!". Da forsvant enhver sint celle i kroppen min som dugg for solen og jeg klarte ikke annet enn å smile. Jaja, det er uansett mulig å være sinna og snill på samme tid.
Nå har Martin sovet hos farmor og farfar i to dager før pappaen reiste
og hentet han i kveld. Han har lekt på lekeplass, lest og kost seg og
har visstnok vært veldig snill. Jeg benyttet barnefri anledning til å gå
ut en tur med TurboTrine i går kveld og vi hadde det veldig hyggelig og
morsomt! Vi gikk til et sted i gangavstand fra der vi bor og på
hjemveien holdt vi på å fryse ihjel. Det er jo juli, så iskalde kvelder
får vi bare regne med ?!?!?!
Sommeren snirkler seg videre på sin kjølige vei. Jeg fortviler, men bør kanskje ta lærdom av Martin. Hos han er det sol i hjertet og sol i sinnet selv om sola ikke synes ute. Martin vil gjerne ut å stupe kråke i gresset selv om det regner. Og kanskje det ikke er så dumt? Kanskje vi bare skal gå ut i morgen og stupe kråke mens det spådde regnet plasker på regndressene våre. Så kan vi avslutte leken med en leken regndans. Det er jo egentlig det mest fornuftige man kan gjøre.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar