Tut tut!

I går besøkte vi barnehagen som Martin har gått i dette siste året. Vi ville bare si hadet før Martin starter i ny barnehage på mandag. Heldigvis møtte vi de fleste av de han har hatt mest med å gjøre og han fikk også sett den lille søte jenta med det krøllete håret som han nevner navnet til rett som det er. Jeg hadde planer om å lage kort til dem og sånn, men så langt kom jeg ikke. Uansett; er det ikke tanken som teller? Etter en stund tenkte jeg vi måtte komme oss hjemover og sa det til Martin på en antageligvis lite overbevisende måte som fikk en av barnehagetantene til å le. "Jeg fikk flashback", sa hun og fikk meg til å tenke på alle gangene jeg har forsøkt å få med Martin hjem fra barnehagen med ymse resultat... :-)

 

Da det nærmet seg sengetid reiste vi oppover til bestemor og bestesam hvor vi fortsatt er i skrivende stund. I dag har vi vært ute stort sett hele dagen. Dvs dagen min startet ikke før klokka 10.00 i dag. Uvant! Jeg skjønte ingenting da jeg våknet, for jeg hadde ikke hørt noenting, men nede var alle oppe og i full sving med dagen. Martin hadde stått i sengen i dag tidlig og ropt "Bestemor, nå er jeg våken!". Martin har kjørt Mercedesen sin i dag og vi kjørte langt og lenge på gressklipperen. Det var kjempegøy både for stor og liten. Jeg fikk mamma til å filme det slik at Martin kan se på det når vi kommer hjem. Han liker å se film av alt som bråker enten det er gravemaskiner, traktorerer eller gressklippere... 

 

Vi sto over dagsøvnen i dag også (vi glemte det rett og slett) og Martin ble trøtt mot kvelden og såpass trøtt at han egentlig ikke ville legge seg, men likevel sovnet nokså raskt... Mens bestemor la Martin og sang spilledåsesangen av Alf Prøysen, tok jeg meg en løpetur. 8x400 meter intervaller, de fleste av dem på en gjengrodd traktorvei. Det var tungt, men så er det vel også meningen...

 

Klok av skade tør jeg ikke legge ut flere bilder når jeg sitter på bestemors PC. Det siste bildet jeg la ut fra denne PCen viser altfor mye grå ettervekst i tillegg til en matbit i tenna. Ojda, tenkte jeg da jeg så bildet på en normal skjerm. Men her retusjer vi intet. What you see is what you get og apropos get.... Nå skal jeg få meg litt søvn og joine Martin i Drømmeland. Mens Martin ligger til lading oppe i sengen sin står bilen hans ute til lading i låven. Så da er de vel fulladet og klar for mer sprell i morgen tidlig, tenker jeg.

Vi snakkes!