Tidlig søndag morgen

Det er tidlig søndag morgen. Klokka ringer, jeg ramler ut av senga og inn på badet. Jeg skal hente Martin i dag! Jeg får på meg en sommerkjole og labber opp trappa til kjøkkenet. Ingen vits å spise frokost, tenker jeg. Jeg kan jo kjøpe en latte og noe godt på Oslo S. Et par valnøtter sånn i tilfelle er kanskje smart. Femten minutter til bussen går, like greit å komme seg ut av døra. Jeg tar på meg ei olajakke og et stort skjerf for å skjule en litt for stor utringning.

Inne på Østbanen går jeg innom Steam. Jeg så på nettet at de ikke åpner før 09.30 og toget mitt går 09.34. Men jeg kan jo ha flaks! Jeg har ikke flaks. Jeg går i mot en godt voksen mann med litt langt ustelt grått hår. Ansiktet hans vitner om et anstrengt liv og jeg lurer på om han har et hjem. Klærne hans minner om en militær pyjamas og i hånda bærer han noe jeg først tror er en tiggerkopp. Det er en iskaffe på boks. I det han passerer meg dulter han meg i overarmen med knyttneven sin. Veldig lett og forsiktig. Jeg snur meg spørrende, men ham snur seg aldri. 

Jeg ser på klokka og tenker at jeg har ennå tid til å finne meg en kaffe, men alt er stengt. Drømmen om å sitte på et rolig morgentog med en enkel latte på helmelk og en grov scone, hvilket forresten ville vært en sann nytelse, er i ferd med å smuldre bort. Jeg gir motvillig opp, går innom Narvesen og kjøper meg en flaske vann, en gresk yoghurt og en banan. Søren og, det var jo ikke dette jeg hadde sett for meg. Perrongen er full av folk og jeg lurer på hvor alle kommer fra og hvor de egentlig skal denne søndags morgen. Toget kommer nøyaktig klokka 09.30, samtidig åpner Steam... Jeg gumler i meg yoghurten før jeg går ombord i stille vogn. Vogna er full og den er absolutt ikke stille. Mobiltelefoner ringer, folk snakker og jeg står og holder meg fast. Til og med jeg klarer å være stille på stille vogn. Da skal det være fullt mulig for andre også.. På Lillestrøm tømmes toget allerede for mange passasjerer og jeg får sitte. En ung mann som er på vei til Rena setter seg ved siden av meg. Hvordan vet jeg det? Det er jo stille vogn... Jo, han får en telefon. Jeg får også en telefon. Det er mamma som ringer. Jeg avviser anropet og sender melding om at jeg sitter på stille vogn. 

På Eidsvoll får vi beskjed om at toget er innstilt og vi blir bedt om å gå over i ventende busser. Noen japanesere sitter og ser spørrende ut i lufta. Jeg gjør en eller annen bevegelse med hendene som ender med å peke på bussene. Bussen er trang, men luftig og godt temperert. Den har allerede fått oss til Brumunddal, så da bærer den vel oss hele veien hjem. Det skal bli moro å se Martin igjen. Også kommer Leon, Mats og tante Elin, så det blir fint!

Bussdrodling på bloggen får tia til å gå og jeg er snart framme. Mannen med det ustelte håret har fått sin dose koffein i dag. Det har ikke jeg - tross nygredd hår ;) Takk for turen!

Vi snakkes!

Vespa...

Det er way past midnatt, som det heter på godt norsk, og jeg burde egentlig tatt toget til Drømmeland for lengst! - For i morgen tidlig skal jeg ta toget oppover for å hente Martin som fortsatt er hos bestemor og bestesam. Det er sannelig godt med litt barnefri fra tid til annen, men i dag var vi enige om at det skulle bli godt å få han hjem igjen! Vi har fått gjort veldig mye i dag. Vi har til og med fått klippet mesteparten av hekken og vi har vasket og ryddet i stua og på kjøkkenet etter malingsoppussingen.

Det har blitt flere restaurantbesøk denne uka, og i går var vi på vår lokale italienske restaurant. Når jeg er i Frankrike... Hva sier jeg nå? Jeg har jo ikke vært utenfor Norge siden 2011. Jo, et par svensketurer... OK, da jeg var i Frankrike i min ungdom, nærmere bestemt i Nice, likte jeg å ta et glass rosévin til pizzaen. På vinkartet i går fant jeg en rosévin som het Vespa! Det må ha vært et tegn, for jeg har plutselig fått det for meg at jeg skal ta lappen på lett motorsykkel og kjøpe meg en kremhvit Vespa 125! Det ble Vespa vin i går og til våren blir det kanskje Vespa brumm brumm! Pappa holdt seg til norskbrygget øl.

Mitt plutselige påfunn har ikke høstet stor ståhei fra alle kanter, men jeg er ikke så bekymret. Jeg har kjørt maaaange mil på moped uten å få en skramme! Eller... jeg sklei på glatta en gang med mopeden og seilte horisontalt mot et kryss med mopeden seilende ved siden av meg. Men det gikk fint. Det var såppass glatt at både jeg og mopeden seilte fint, og jeg kommer jo fra et lite sted så det var få biler på veien :-) Det er litt flere biler i Oslo har jeg erfart, men OK, tilbake til poenget. Mine mange mopedmil har ikke gitt meg noen varige mén, men mine to mil på sykkel de siste årene har gitt meg arr og traumatiske minner.

Men OK, jeg skal opp klokka åtte i morgen og ta første toget jeg rekker, så god natt da du!

Vi snakkes!

God kveld!

Tiden flyr og det har snart gått en hel arbeidsuke siden ferien vår var over. Jeg hadde tenkt å legge ut mange bilder fra ferien, men det skar seg siden jeg la igjen kamerabagen i bilen til bestemor og bestesam. Jeg får ta det etter hvert.

 

Vi kom hjem fra ferien til nymalt hus utvendig og denne uka startet innendørs maling. Det har vært et salig kaos hos oss med plastikk og maskeringstape over alt og Martin har derfor overnattet hos farmor og farfar et par netter. I dag sluttet jeg tidligere på jobb også kjørte vi oppover til bestemor og bestesam for å være her et par netter også. Martin sov hele veien mens jeg lyttet til Discover-weekly-spillelista mi på Spotify og sang med der jeg kunne teksten. Martin har arvet sin mors sovehjerte så jeg kan synge både høyt og stygt uten at han våkner :)

 

Bestemor hadde laget middag til oss, men måtte reise ganske raskt for hun og koret hadde konsert i kveld. Bestesam forsøkte å lure seg unna sin publikumsplikt med oss som begrunnelse, uten hell... :) Mens de var på konsert så vi på brannmann Sam, vi gikk på mine tretti-og-noen-år gamle ski på gresset og vi kjørte selvsagt Mercedes brumm brumm. Jeg må le litt når jeg ser gjennom utebilder av Martin. Han har sykkelhjelm på alle bilder selv om han egentlig ikke trenger det. Det er fordi han hopper fra den ene leken til den andre og ofte vil han ikke ta av seg den hjelmen heller...

 

- Mamma? - Ja, kjære? - Du sier "kjære" du!. - Ja, jeg gjorde visst det. Eller som oftest "lille venn", svarer jeg. - Jeg er ikke "kjære", jeg er bare Martin!, sier Martin. Han sier ofte det når vi kaller han noe annet. Kjært barn har jo mange navn. - Jeg er bare Martin , sier han ofte. - Det er ikke bare bare det, pleier vi å svare han da :-)

 

Jeg skal tidlig opp i morgen og ta toget inn til Oslo på jobb, så det er kanskje på tide å få seg litt søvn. Jeg har vært så trøtt i dag at jeg burde egentlig lagt meg samtidig med Martin. Åkkesom - det er aldri for sent. Så god natt...

 

Vi snakkes!

Sol, sommer og siste sommerferiedag

Nok en deilig sommerdag på Sørlandet er forbi, og med det er også ferien snart slutt. 

I dag har vi spist frokost på noe som heter Kastellheia, vi har tøffet bort til Homborsund for å kjøpe is, Martin har fått tatt på ei lita krabbe og vi har grillet. - Og vi tok en ettermiddagstur på sjøen hvor vi gikk tom for bensin. Heldigvis har jeg lekt i mang ei jolle i min barndom og fikk rodd oss inn igjen. Martin har vært storfornøyd i dag, men hvor fornøyd han blir i morgen når vi ikke skal kjøre mer båt... ja det får vi se :-) Det kan hende det blir ei ferje over Oslo-fjorden hvis ferjetidene klaffer, og i så fall får det bli et plaster på såret.

Nok skriving for i kveld! (Det hender jo at jeg fatter meg i korthet...:-)

Nå noen bilder...

Vi snakkes!

Denne feriedagen

Det er en flott dag på Sørlandet. Sola skinner fra skyfri himmel og flaggene danser en rolig dans med en flau vind. Lyngen brer seg over knauser og skjær. Den har en fantastisk fin farge. En slags blanding av rosa og lilla. Småbåtene er tilbake på vannet. Jeg ser for meg de lokalkjente hobbykapteinene rase med sine daycruisere i full fart gjennom trange sund som vi med vår 13 fots Pioner-jolle putrer forsiktig gjennom mens en sitter foran og ser etter flytende steiner.

Vi pakker sekken og reiser til Lillesand. I Lillesand er det igjen sommer etter at høsten forsøkte seg tidligere i uken og holdt både turister og lokalbefolkning inne i sine båter, hytter og hus. Noen dristet seg ut, men helst iført en varm jakke. Vi ser på båter og Martin følger nøye med på noen gutter som skal legge ut med sine kajakker som bugner av bagasje og sammenknyttede bæreposer. Jeg lurer på hvor turen deres går, men legger lokk på nysgjerrigheten min og lar de holde på i fred. Martin tar en tur på brygga og titter på båter sammen med bestemor og bestesam mens jeg går innom en klesbutikk og får kjøpt meg ei blåmønstrete bluse og en grå oversized strikkegenser. Vi tar en lunsj på en av restaurantene ved havna før vi går innom butikken på vei til bilen. Det er maks to timer parkering der vi står og vi er allerede på overtid.  - Ingenting skjer om dere står der lenger enn to timer. Det finnes ikke parkeringsvakter her!, sier dama som serverer oss. Jeg liker sånne steder... Så er det midlertidig slutt på idyllen. Tålmodigheten min er slutt og butikkturen ender med at jeg bærer lille tornado skrikende over parkeringsplassen og mer eller mindre brekker han ned i bilsetet. Man unngår ikke oppmerksomhet i en sånn situasjon, men noen sender et medlidenhetssmil. De har sikkert vært der før og tenker at det heldigvis ikke er dem denne gangen. Martin roer seg i bilen og sovner mens han holder meg i hånda. Det er stille etter nok en storm.

Vel hjemme løper bestemor etter vogna og vi legger Martin over i den slik at han kan sove litt til. Jeg legger meg på solsenga og priser sol og varme. Plutselig ringer telefonen. - Hei, hvordan går det? Det er pappaTommy som ringer og jeg kommer brått på at jeg verken sendte SMS eller ringte i går. - Jeg glemte helt å ringe i går, det ble litt rabalder her i går kveld, sier jeg og forteller. Pappa ler. - Det er jo derfor jeg kvier meg for å reise på ferie, sier han. - Jammen det er jo en del av oppdragelsen, svarer jeg. - Ta deg et par turer alene og la han være alene med foreldrene dine, sier han. - Sikkert ikke dumt, tenker jeg. - Mamma, kanskje jeg skal gå en tur også kan dere være litt alene med han?

Jeg river av meg bikinien og tar på meg løpeshorts, sports-BH og en lilla Puma singlet. - Kan jeg egentlig gå så lettkledd, sier jeg til mamma og tenker på at jeg skal innom en butikk halvveis for å kjøpe vann. - Æsj, vi er da i et ferieparadis, tenker jeg, starter pulsklokka og legger i vei. Litt lettkledd. Bare gå, ikke løpe. Etter et par kilometer begynner jeg å kjenne lukten av mann. Det lukter egentlig ikke så ille, men det er ingen lukt jeg ønsker skal forfølge meg midt inne i en skog hvor de fleste hyttene har trukket med rullgardinene og det bare kommer en og annen bil med ujevne mellomrom. Jeg snur meg for å se om det kommer noen etter meg, men det er ingen der. Så går det opp for meg at det er den nye parfymen min som endrer lukt når jeg blir varm og svett. Coco Chanel Mademoiselle. Jeg syntes navnet på parfymen passet ei koko frøken, og den luktet jo egentlig godt. Den lukter i alle fall feminint i normal temperatur... Jeg føler meg lettet før jeg kjenner at jeg er i ferd med å få et skikkelig gnagsår på den ene foten. Det blir verre og verre og tanken om at jeg kanskje må ringe og be om å bli hentet streifer meg. En stemme bak i hodet mitt ber meg skjerpe meg og sier at det finnes verre problemer i verden enn et lite gnagsår. Jeg priser nedoverbakkene og halter meg oppover bakkene. Halvveis kommer jeg til butikken hvor jeg skulle kjøpe vann. Femtilappen jeg har i tightsen holder til en pakke plaster. Jeg plastrer foten først en gang så en gang til også går jeg hjemover. PD og PP-biler raser forbi meg i full fart på de smale veiene. De er harde på gassen disse sørlendingene, men heldigvis er de gode på å holde sia si. Når jeg kjører bil på veiene her nede er jeg overrasket hver gang jeg passerer en bil uten at sidespeilene pulveriseres. Jeg går i ukjent landskap med koselige veier som slynger seg gjennom terrenget. Jeg dikter bloggen min i hodet mens jeg går og nyter bildene. Nei, jeg skal jo ikke tenke så mye, jeg skal jo bare være til stede, husker jeg. Så nyter jeg mer natur før tekst til blogg igjen flyter i tankene.

Etter sju kilometer er jeg tilbake på hytta. Jeg hører Martin prater glad og fornøyd. Jeg åpner døra og smiler til han. - Nei, jeg skulle møte du!, sier han misfornøyd. Neida, han har ikke plukket opp Grimstad-dialekt. Det er bare "du" og "deg" som foreløpig blandes litt...  Jeg snur på hælen og går et stykke tilbake før jeg stopper opp og kjenner at alt jeg vil er å få av meg skoene. Martin og bestemor kommer i mot meg. Martin sykler på sparkesykkel og er kjempefornøyd med å få sykle mamma i møte.

I femtia går vi ned til båten. Bestesam starter båten og Martin sitter fornøyd ved siden av. Han stråler når han får sitte i båt. Martin får gasse, eller bråke som ham kaller det. Han styrer oss mot holmer og skjær og bestesam tar over med jevne mellomrom for å holde båten unna land. Vi spiser polarbrød som bestemor smurte før vi reiste og Martin spiser med rekordfart. - Hm, det et tydeligvis godt med mat ute i naturen. Kanskje vi skal smøre med oss frokost og gå opp på heia og spise i morgen, foreslår jeg. Også har vi en plan.

Vel hjemme blir det sen grillings og Martin spiser både pølse og laks! Når det nærmer seg leggetid forteller jeg han hva vi skal gjøre, men jeg legger til et ord. Ordet "ikke". Du får ikke dusje, Martin! - Du får ikke lov å ha på manetbleie, Martin, du skal ha på fiskebleie! - Du får ikke lov til å pusse tenna, Martin! Jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at dette et pedagogisk riktig på sikt, men jeg har behov for å slutte dagen på en hyggelig måte i dag. Det fungerer. Martin gjør alt han ikke får lov til mens han ler og ler. La oss kalle det WGYT-metoden. Whatever Gets You Through... Jeg er rimelig sikker på at flere foreldre har gjort det samme fra tid til annen.

Kvelden går snart over til natt og jeg har brukt kvelden til å skrive. Skriving kan være en form for terapi og i kveld ble det visst en dobbeltime ;-)

Vi snakkes!

Kanonkuleis

Av og til får man pinglekuler når man bestiller is i kjeks. En sjelden gang får man kanonkuler. I dag fikk jeg en sånn is. Vi fikk latterkrampe alle sammen og selv om jeg fikk god hjelp av lille Racer, endte mesteparten opp i ei grøft... 

Martin vil helst kjøre båt hele dagen. I kveld tok vi oss en kveldstur i jolla sammen med bestemor mens bestesam lå på sofaen relativt sliten etter en sju-kilometers gå/joggetur som han stakk ut på etter at jeg kom hjem fra min. Martin vil også helst kjøre selv, legge til selv, fortøye selv osv... Også har han fått prøve seg på å ro i dag. Det gikk ikke så aller verst selv om han kanskje var mest opptatt av å se etter krabber. 

I morgen tror jeg vi skal en liten tur til Lillesand. Der blir det sikkert mer is, men forhåpentligvis i normale størrelser. I skrivende stund sitter Martin og bestemor på gulvet og legger Brio-togbane. Det nærmer seg nok leggetid både for liten og stor. Heldigvis fikk bestemor ut gresshoppa som hadde forvillet seg inn på soverommet vårt tidligere i dag. Gresshoppa hoppa og bestemor hoppa etter.

Vi snakkes!

Joggeidyll

I dag har vi vært på båttur og bilder kommer... Blant annet av en rekordstor kuleis som var mer til fortvilelse enn fornøyelse... Åkkesom... Jeg er nettopp hjemme fra joggetur og må forevige noen minner fra en tur i fantastisk natur!

Utsikt til alle kanter fra ett sted og antageligvis det mest idylliske stedet jeg har funnet her nede. I alle fall hvis vi ser bort fra nede ved vannet da... 

Junior sover, på tide å vekke han. Kanskje mest på tide å ta en dusj når jeg tenker meg om :-)

Vi snakkes!

Det blide Sørland

Da er vi godt inne i vår siste ferieuke denne sommeren. Martin og jeg tilbringer den sammen med bestemor og bestesam på ei hytte på Sørlandet. Her er det utrolig flott til tross for at værgudene har gjort et og annet forsøk på å blåse oss til sjøs. Martin har vært litt i ulage noen dager, men i dag ser det ut til og ha løsnet litt... Endelig kom vi ut med båt og det var stor stas! Martin er i skrivende stund i Drømmeland og kjenner jeg han rett er det båt og vann som flyter rundt i drømmene hans. Han skal ned til vannet hele tiden og i dag så vi en forvirra liten krabbe som sjangla rundt i sanden mens vi vasset. Balansesykkelen er også med og vi har hatt noen fine turer i skogen med fort sykling. - Kan jeg kjøre kjempefort nå, mamma? - Ja, kombiner kjempefort og kjempeforsiktig, så går det bra dette, svarer jeg og Martin suser forbi meg i en fart som det tok meg litt tid å bli komfortabel med.

Før jeg avslutter med noen bilder, må jeg bare ta et lite gullkorn fra den lille barnemunnen. Jeg satt i sofaen i kveld og trykket på pulsklokka mi og fant fornøyd en nedtelllingsfunksjon som jeg har savnet. Fortvilet kom jeg meg aldri ut av funksjonen og utbrøt høyt "åh, nei!". Plutselig kom Martin bort til meg, ga meg en klem og mens han fortsatt holdt rundt meg sa han - Det går bra, mamma. Bare prøv på ny, du! Det går bra...

Nå er jeg litt spent på bildekvaliteten og plasseringen på bildene... De er publisert fra min lille iPad. Men en liten fyr sa til meg at at hvis det ikke går bra kan man jo bare forsøke på ny... Så jeg får sjekke det når jeg kommer hjem til Mac'n :-)

Vi snakkes!

Martin 3 år!

Hipp hurra for vår kjære lille solstråle og tordenskrell Martin som fyller 3 år! Tia flyr og vi med den og i helga skal vi feire bursdagen din. Jeg tror du kommer til å få noe mer spennende en sjokolade selv om sjokolade faktisk virker å være det du ønsker deg mest ;-) Du er en fargerik liten mann med bestemte meninger, medfølelse for andre, tidvis irasjonelt sinne og tankegang, ryddig sans (du liker å  sette ting på rett linje), du er flink til å leke, du trekker morsomme slutninger, du liker ikke alltid å legge deg men når du sovner sover du godt mesteparten av natta.., du vet at du ikke skal bråke i butikken og innfrir som oftest selv om du har litt lyst til å bråke, du elsker brumm-brumm-lyder fra gravemaskiner og biler og motorsykler, du liker best å like ute og når du er inne ser du gjerne brannmann Sam eller Postmann Pat. Det er mye jeg kunne sagt om deg, men jeg tror jeg nøyer meg med å si; fortsett slik, så tror jeg det kommer til å gå deg godt. OK, så gir du dine foreldre noen grå hår underveis, men gledene du også gir oss oppveier det i massevis :-)

Gratulerer med dagen!

Vi snakkes :-)

Sommerkavalkade 2015

Sommeren er snart på hell og det er på tide med en liten sommerkavalkade før vi lader opp til barnebursdag til helga og tur til Sørlandet neste uke hvilket avslutter denne sommerens ferie...

Vi hadde det veldig koselig på hytta til Christina og gutta! Vi var der et lite døgn, men det var likevel et stort døgn med mye innhold :-)

Vi har også rukket innom Tusenfryd i sommer og da vi endelig fikk Martin vekk fra Supersplashen som var veldig moro å se på..., kom vi oss inn på Burnout stuntshow som var spennende og imponerende. Martin snakker fortsatt om motorsykkelen som hoppet opp i lufta og bilene som kjørte på sia... :-) Sjefen over alle sjefer gjorde forresten en super jobb som "stuntreporter" (speaker med stuntoppdrag) :-)

Første gang i karusell! Moro! :-) Faren ser lettere konsentrert ut ;-)

Martin har vært hos både farmor&farfar og bestemor&bestesam i sommer og på forrige tur til hedmarken var det fullmåne som jeg forsøkte å forevige uten stativ.

Gravemaskina er morsom! Og komposthaugen til bestemor er morsom å grave i... :-)

Vi har kjørt stor og liten brumm brumm... Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, men Martin var heldigvis litt bedre kledd... For en kald kald sommer!

En topp er besteget!

Vi har hatt barnehagestart i ny barnehage og det har gått over all forventning! Martin stortrives etter alt å dømme og det virker som det går veldig bra. Han har ikke grått en eneste gang! De synger en sang om en orm som de gjør bevegelser til og Martin kan ikke sangen. Men Martin kan noen av ordene og når de ordene kommer roper han dem ut og overdøver alle etter det jeg har hørt... Morsomt :) Fint at han tør å gjøre seg til kjenne ;-) Denne søte jenta til turboTrine og søsteren hennes har også begynte i barnehagen og de to yngste guttene til Christina går også der. Vi har enda en nabojente som også går i samme barnehagen, så jeg tror dette kommer til å gå kjempebra!

Jeg kom over en myk og kul LED-lampe med selveste Olaf! Den måtte selvsagt bli med hjem og i det jeg kjøpte den følte jeg at det er litt for gæli at man skal se noe man vil ha også bare kjøpe det. Hvor ble det av den tiden da man så noe og ønsket seg det til bursdag eller jul og ble superglad da man pakket opp akkurat det man hadde ønsket seg??? Jaja, jeg tenker som jeg tenker og gjør som jeg gjør ;)

Martin og lampa Olaf ble raskt gode venner...

I skrivende stund ligger Martin til lading i sengen sin. Han har hatt et supert døgn hos farmor og farfar mens jeg og pappaen blant annet har vært i vakre Son og spist tidlig middag før vi reiste videre til Råde for en liten båttur på bølgan blå...

Skal du til Son og spise på spa-hotellet, anbefaler jeg kyllingbryst med green curry og mango-chutney eller hva det nå heter. Det smakte deilig!

Det ble et par sene ettermiddagstimer på sjøen og vi rakk akkurat å komme inn til sola gikk ned bak vestkanten et sted. Er det ikke det Lillebjørn Nilsen synger i God Natt, Oslo? Vi var forøvrig litt lenger sørover enn Oslo da...

Mens Tommy "pakket sammen" båten, slo jeg av en prat med en mann vi møtte på brygga før jeg så den vakre solnedgangen og måtte finne kameraet mitt :-)

Og med det sier jeg God natt, Oslo og God natt til alle andre som snart skal ta toget til Drømmeland for å lade opp til en ny og forhåpentligvis solrik uke. Husk sol i hjertet og sol i sinnet også, så blir det litt enklere om værgudene slår seg vrede nok en uke...

Vi snakkes!

Tut tut!

I går besøkte vi barnehagen som Martin har gått i dette siste året. Vi ville bare si hadet før Martin starter i ny barnehage på mandag. Heldigvis møtte vi de fleste av de han har hatt mest med å gjøre og han fikk også sett den lille søte jenta med det krøllete håret som han nevner navnet til rett som det er. Jeg hadde planer om å lage kort til dem og sånn, men så langt kom jeg ikke. Uansett; er det ikke tanken som teller? Etter en stund tenkte jeg vi måtte komme oss hjemover og sa det til Martin på en antageligvis lite overbevisende måte som fikk en av barnehagetantene til å le. "Jeg fikk flashback", sa hun og fikk meg til å tenke på alle gangene jeg har forsøkt å få med Martin hjem fra barnehagen med ymse resultat... :-)

 

Da det nærmet seg sengetid reiste vi oppover til bestemor og bestesam hvor vi fortsatt er i skrivende stund. I dag har vi vært ute stort sett hele dagen. Dvs dagen min startet ikke før klokka 10.00 i dag. Uvant! Jeg skjønte ingenting da jeg våknet, for jeg hadde ikke hørt noenting, men nede var alle oppe og i full sving med dagen. Martin hadde stått i sengen i dag tidlig og ropt "Bestemor, nå er jeg våken!". Martin har kjørt Mercedesen sin i dag og vi kjørte langt og lenge på gressklipperen. Det var kjempegøy både for stor og liten. Jeg fikk mamma til å filme det slik at Martin kan se på det når vi kommer hjem. Han liker å se film av alt som bråker enten det er gravemaskiner, traktorerer eller gressklippere... 

 

Vi sto over dagsøvnen i dag også (vi glemte det rett og slett) og Martin ble trøtt mot kvelden og såpass trøtt at han egentlig ikke ville legge seg, men likevel sovnet nokså raskt... Mens bestemor la Martin og sang spilledåsesangen av Alf Prøysen, tok jeg meg en løpetur. 8x400 meter intervaller, de fleste av dem på en gjengrodd traktorvei. Det var tungt, men så er det vel også meningen...

 

Klok av skade tør jeg ikke legge ut flere bilder når jeg sitter på bestemors PC. Det siste bildet jeg la ut fra denne PCen viser altfor mye grå ettervekst i tillegg til en matbit i tenna. Ojda, tenkte jeg da jeg så bildet på en normal skjerm. Men her retusjer vi intet. What you see is what you get og apropos get.... Nå skal jeg få meg litt søvn og joine Martin i Drømmeland. Mens Martin ligger til lading oppe i sengen sin står bilen hans ute til lading i låven. Så da er de vel fulladet og klar for mer sprell i morgen tidlig, tenker jeg.

Vi snakkes!